Tidligere Høyre-politiker i Finnmark, Vetle Langedahl, mener organisasjonen For Finnmark kjemper en tapt kamp og heller burde bruke kreftene på å sikre en best mulig organisering av den nye regionen.

Vi ble møtt med hånlatter og buing i salen

Jeg er imponert over «For Finnmark»s pågangsmot og kampvilje, men tenk om man kunne brukt denne kampviljen på å utvikle oppgavene og fordelingen internt i det nye fylket, i stedet for å føre en umulig kamp mot Stortinget?

​I et debattinnlegg tirsdag 9. januar tar Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i avisen Nordlys, et oppgjør med en av frontfigurene i aksjonistgruppen «For Finnmark», Torill Olsen og gruppen hun representerer. Merkelapper som geriljaleder er blant ordene som kastes mot Olsen. Det er kanskje en ordbruk jeg ville unngått å bruke, men det er umulig å unngå de saklige argumentene til Fjellheim: Han har nemlig helt rett i stort sett alt han påpeker.

LES INNLEGGET- Det er klagerop og syting

I et intervju med iFinnmark.no i etterkant av debattinnlegget, fraskriver Olsen seg ansvar for organisasjonen og sier at hun slett ikke er noen leder. Hun legger bare til rette, som hun så fint påpeker. Det blir feil. Nettopp fordi Olsen har vært en av frontfigurene for denne organisasjonen og for saken helt siden regionreformen først ble nevnt fra regjeringens side. Det er greit at man er uenig i politikk som føres, men man må også erkjenne det ansvaret man har når man har tatt lederskap i en slik situasjon over lengre tid. Olsen er de facto en av lederne bak organisasjonen.

LES OGSÅ«Geriljalederen» Torill mener Nordlys-Skjalg skyter spurv med kanon, og misbruker sin mediemakt

Fjellheim skriver at allerede i navnet på organisasjonen «For Finnmark» så dannes det motsetninger, hvor alle som ikke er enige med dem er «Mot Finnmark». Dette er jeg enig i at er uheldig. Dette har jeg opplevd selv. Da jeg i fjor høst var i Vadsø på et valgkamparrangement i regi av NRK Finnmark, skulle jeg og Anne Karin Olli i debatt for Høyre. Her møtte vi buing i salen og hånlatter gjennom hele debatten.

Er det da sagt at fordi jeg er uenige med de som buet, hånflirte og som ønsker at Finnmark skal stå som eget fylke, så er jeg i mot utvikling av Finnmark? Nei. Jeg er finnmarksgutt på mitt bryst og vil aldri ønsket noe vondt for mitt fylke. Jeg tror regionreformen vil bringe med seg mer positivt enn negativt for oss.

Så kan man spørre seg, når skal man skifte fokus? Jeg er imponert over «For Finnmark»s pågangsmot og kampvilje, men tenk om man kunne brukt denne kampviljen på å utvikle oppgavene og fordelingen internt i det nye fylket, i stedet for å føre en umulig kamp mot Stortinget? For der er saken avgjort. To ganger! Det vil ikke endres, beklager å måtte si det. Det som derimot ikke er avgjort, er den interne fordelingen i den nye regionen. Der trenger vi faktisk slikt pågangsmot og kampvilje, som er villig til å ta kampen for et god fordeling.

Et annet spørsmål som kan være betimelig å stille seg, er om det kanskje er behov for endringer i hvordan Finnmark (og Troms) styres. Jeg skal ikke snakke på vegne av Troms, men i Finnmark er det stor motstand mot mye av arbeidet som foregår på fylkeshuset. Det er de siste årene avdekket flere oppsiktsvekkende funn som reiseregningsskandaler, flere håpløse rettssaker og det jeg vil bemerke som slett politisk arbeid av posisjonen som har styrt Finnmark siden tidenes morgen, nærmest.

Finnmark har behov for en oppfrisker. Jeg tror ingen organisasjon har godt av å forbli uendret og ensidig over veldig lang tid. For hvis det skjer, begynner det å yre et eget liv innad i organisasjonen. Hvis vi i tillegg ser på de politiske resultatene som foreligger, både i Troms og Finnmark, ser man fylkesveier uten nevneverdig prioritet, skoler som ligger under landssnittet på resultater og man opplever dårlig håndtering av sensitive saker innad.

Jeg ønsker i alle fall å sloss for den nye regionen. Med det er det ikke sagt at jeg ikke vil kjempe for arbeidsplasser i Vadsø eller at vi finnmarkinger blir godt ivaretatt i den nye regionen. Denne kampen har jeg kjempet siden jeg var 16 år gammel og er blitt godt vant til å stå i front for den.

Om Skjalg Fjellheim vil utnevne meg til geriljaleder av «For Finnmark – og for regionreformen» for mine meninger, ja så er det også helt greit for meg. Det er nemlig grenser for hvor selvhøytidelig jeg makter å være.

Dette innlegget ble først publisert hos ifinnmark.no

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!