Om vi ser på landsgjennomsnittet må vi erkjenne at tromsbonden har verre driftsbetingelser enn de fleste av hans og hennes yrkesbrødre- og -søstre. Utviklingen over tid viser at tromsbonden lenge har slitt. Ikke i noe fylke har nedgangen i antall bruk vært høyere enn i Troms, konstaterer Svein Ludvigsen. Bildet er fra Lyngen. Foto: Norsk Bonde og Småbrukarlag

Vi bør bry oss mer om bøndene

Med færre bønder burde kanskje også tromsbøndene samle kreftene i en organisasjon, istedenfor to som i dag! Troms Bondelag og Troms Bonde- og Småbrukerlag burde sitte ved samme bord.

Når jeg kjører til langs Kvaløyas innerside gleder jeg meg over at det på Bakkejord er reist et nytt fjøs. Likeså på Slåttnes. I Troms er det storfe, melkeproduksjon, sau og geit og potet som er hovedproduksjonene. Troms har faktisk landets høyeste andel av de beste utmarksbeitearealene. Og i sommer gjorde Balsfjord Bondelag oss alle stolte da de viste seg og fylkets største landbrukskommune frem for millioner av TV-seere under Arctic Race of Norway.

Tromsbonden skal ha takk for kortreist mat av høy kvalitet. Og takk for at kulturlandskapet gjør Troms vakrere enn om jordene lå brakk og gjengroing hadde tatt overtak.

Jeg skulle ønske politikerne på alle nivå var mer ivrig med å løfte frem de som driver gårdene i vårt fylke. Bonden fortjener oppmerksomhet, og de fortjener mer kommunal og fylkeskommunal anerkjennelse. Bare en kommune i Troms, nemlig Berg, har ingen landbrukseiendommer i drift.

I følge en rapport Agri Analyse har gjort om Tromslandbruket så er det små grep som skal til for å øke matproduksjon. Vel nok er det overproduksjon av sauekjøtt, mens det er rom for økt produksjon av både melk og storfekjøtt.

Om vi ser på landsgjennomsnittet må vi erkjenne at tromsbonden har verre driftsbetingelser enn de fleste av hans og hennes yrkesbrødre- og -søstre. Utviklingen over tid viser at tromsbonden lenge har slitt.  Ikke i noe fylke har nedgangen i antall bruk vært høyere enn i Troms. Mens antall gårdsbruk har gått tilbake med 17 % i Norge i tiden 2006-2015, så er det langt mer dramatiske tall for Troms. Her har nedgangen vært hele 28 %.

I perioden 2006-2015 har ingen fylker prosentvis lagt mer jord brakk enn Troms. Jordvernet har til dels trange kår. Landsgjennomsnittet er 4 %, men vi i Troms har en nedgang i produksjonsarealet med 9%.

Årsaken til denne negative utviklingen har flere og sammensatte grunner. Et er nok at oldelsjenta eller odelsgutten ikke kan vente på å overta til foreldrene slutter. En annen er at gårdene er små, og at lønnsomhet bare oppnås ved tilgjengelig leiejord. Faktisk er 60 % av jorda tromsbøndene høster leiejord, ofte på kortvarig basis og ingen skriftlig kontrakt. Slik det for tiden er høster faktisk hver bonde i gjennomsnitt 6 forskjellige eiendommer, hvilket er dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. 

Her burde kommunene lære av erfaringene fra Kvæfjord som har bidratt til at passive jordeiere selger jordbruksarealet til de som leier eller på annen måte er interessert i aktiv bruk.

Mange driftsbygninger er små, umoderne innredet for effektiv drift og ganske nedslitt. I tillegg er eiendomsprisene lave. Samlet gir dette dårlig pantesikkerhet for å finansiere nye moderne fjøs. At tromsbonden har langt lavere langsiktig gjeld enn i landet for øvrig er egentlig en bekreftelse på at det «gode kan bli det godes fiende». I tillegg har Landbruk Nord anslått at det er 20-35 % dyrere å bygge fjøs i Troms enn i Trøndelag. Kostnadene drives også opp for tromsbonden siden driftsgrunnlaget gir grunnlag for et lavere antall kyr pr fjøs.

Så både størrelsen på selveid gård og forsømte investeringer fører lett til avslag på lån både i banken og i Innovasjon Norge. Her har både bankene i Troms og Innovasjon Norge, i samarbeid med bondeorganisasjonene, en jobb å gjøre! Enklest burde det være å øke tilskuddsrammen til Innovasjon Norge.

Innretningen på de årlige jordbruksoppgjørene og differensieringen i virkemiddelbruken på grunn av klimatiske og naturgitte forhold er et viktig. Det er og bør være en omforent politikk at vi skal ha landbruksproduksjon i hele landet, ikke minst av beredskapsmessige hensyn.

For å få til det trengs nok en slags eiendomsreform. Historiske fradelinger for hver generasjon har gitt oss et eiendomskart preget av små teiger som alene ikke gir grunnlag for bosetting og utvikling i mange bygder. Her vil eiendomsretten bli utfordret, men den aller største hemskoen viser seg ofte å være det store antall eiere som har hopet seg opp gjennom nye arveoppgjør. Erfaringer viser at det er svært krevende å få flere 10-talls eiere enig om salg.

Med færre bønder burde kanskje også tromsbøndene samle kreftene i en organisasjon, istedenfor to som i dag! Troms Bondelag og Troms Bonde- og Småbrukerlag burde sitte ved samme bord. Det ville gi Tromsbonden større gjennomslagskraft både i kommunestyret og i Landbruks- og matdepartementet, mener nå jeg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer