På samme måte som jeg heier på Skjalg Fjellheim, heier jeg også på andre nordnorske stemmer.

Mange har hørt meg snakke om min kjærlighet til Nord-Norge. Denne kjærligheten lå til grunn da familien flyttet nordover for 4 år siden, og har blitt forsterket gjennom utallige møter med folk i de fleste av landsdelens kommuner. Derimot er det kanskje litt drøyt – som overskriften antyder - å bruke samme ord om mitt forhold til Nordlys sin kommentator. Samtidig er han svaret på noe jeg har etterlyst i landsdelen. En klar og tydelig stemme som basert på kunnskap og engasjement høres over hele Nord-Norge. Personlig kan jeg legge til at han mange ganger er irriterende dyktig. Andre ganger bare irriterende.

På samme måte som jeg heier på Skjalg Fjellheim, heier jeg også på andre nordnorske stemmer. Særlig de som gir meg ny kunnskap og nye perspektiver, og som med herlig nordnorsk friskhet tør og evner å formidle budskapet. Jeg ønsker meg derfor langt flere av samme kaliber som kommentatoren med den skarpe penna. Samtidig har jeg en drøm som går enda lengre. En drøm om nordnorske stemmer som også høres på den nasjonale arenaen. Hvem vet, kanskje kan vi til og med fostre noen som tar steget internasjonalt og leverer helt i verdensklasse.

Det er ikke lett å avle frem slike personer. Særlig fordi mye av klokskapen kommer fra kunnskap og erfaring. Derfor forsøker Agenda Nord-Norges ambassadørprogram å hjelpe frem unge talenter. En altfor homogen gruppe antydes det på kommentatorplass. Mulig det, men en jazzmusiker, ei jordmor, en ingeniør og en psykolog har i alle fall noen forskjellige trekk. Samtidig skal jeg innrømme at de har et krystallklart fellestrekk – et glødende engasjement for sin jobb og sin landsdel.

Det blir også antydet at tydelige stemmer – eller ambassadører om du vil – bør være demokratisk valgt. Selv om våre folkevalgte skal være ledende i utviklingen av landsdelen, er det snevert å begrense de nordnorske stemmene til kun politikere. Jeg synes derfor det skal være rom for et mangfold av både næringslivsfolk, kulturpersonligheter kommentatorer og andre, selv om ingen av dem er folkevalgt. Jeg synes også det skal være plass til dem som verken har kronikkskriving som sitt yrke eller egne ansatte til å skrive for seg.

Nå vil noen si at jeg igjen er i ferd med å snuble inn i den fella som Skjalg Fjellheim mange ganger har advart mot å gå i. Den som handler om å være FOR positiv og FOR mulighetsorientert. En advarsel som gir meg assosiasjoner til det Terje Tysland sang om i min ungdom i Trøndelag – «Si mæ ka faen e du så glad for. Har du nå rett til det?».

Advarselen er på mange måter god. All utvikling krever både kraft og motkraft. Samtidig er min erfaring at vi i Nord-Norge som regel klarer å mobilisere nok motkraft. Jeg velger derfor med åpne øyne og stor entusiasme å ta rollen som den mulighetsorienterte banksjefen og Nord-Norge ambassadøren.

La meg med det samme legge til – og før det kommer på kommentatorplass - banken har en klar egeninteresse i denne saken. Går det godt i Nord-Norge, går det som regel også godt i banken.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

2
354

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
3