Nye problemer for sammenslåingen av Troms og Finnmark. Fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk har jobbet hardt for sammenslåing, men anser det som umulig for Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemda, så lenge Finnmark og fylkesordfører Ragnhild Vassvik nekter å være med. Illustrasjon: Guttorm Pedersen

"Vi som ikke vil at Stortinget skal bestemme over oss"

Men dessverre har vi alt for mange politikere som nå mest av alt er opptatt av symbolpolitikk og sabotering av vedtak de ikke liker.

Så er det på han igjen. Torsdag sendte fylkesrådslederen i Troms, Willy Ørnebakk (Ap), ut en pressemelding der han i korttekst skriver at fylkesrådet anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemda uten at Finnmark er med. Kommunalminister Monica Mæland må selv ta ansvar for å gjennomføre de oppgavene som er avgjørende for den videre sammenslåingsprosessen.

Utspillet kommer etter at kommunalministeren i en pressemelding 21. juni blant annet skrev følgende: «Jeg vet at Troms fylkeskommune nå med tungt hjerte tar på seg ansvaret for å starte arbeidet i fellesnemnda alene.»

Det er to uker siden. Hvorfor reagerer fylkesrådslederen på utsagnet først nå? Mæland sendte ikke bare pressemelding, hun var på Dagsrevyen og sa akkurat det samme. Dersom fylkesrådet var så dypt uenig med statsråden som Ørnebakk nå sier, burde vel reaksjonen vært litt mer spontan?

Hva som ble sagt under et møte mellom statsråden og fylkesrådet i Tromsø den 8. mai, er stridens kjerne. Kommunalministeren mener at Troms påtok seg å starte arbeidet alene, om Finnmark nektet å stille. Ørnebakk og nestleder Ivar B. Prestbakmo (Sp) sier at det ikke er tilfelle.

Det er uansett statsråden som har det øverste ansvaret her. Den politiske belastningen med å gjennomføre reformen, kan ikke legges på bare en av partene.Departementet må gjøre sin jobb. Tromspolitikerne har hele tiden vist samarbeidsvilje, men vil selvfølgelig ikke bli sittende med svarteper.

Fylkestinget i Troms sa med 31 mot 6 stemmer ja til Gardermoenavtalen med Finnmark i mars i år. Bare MDG, SV og Rødt stemte mot. Nå vil fylkesrådet ha nytt fylkesting for å avklare situasjonen etter at Finnmark nekter å stille i fellesnemda.

Dermed er det klart for en ny runde i sirkus «Vi som ikke vil at Stortinget skal bestemme over oss». Artistene kommer til å være mange, og vi kan vente oss flere oppsiktsvekkende numre.

For sjelden har politiske værhaner hatt så gode dager. Det vingles fram og det vingles tilbake. Det sterkeste glansnummeret, til nå, er framført av fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark. Først skrev hun under på avtalen om sammenslåing. Ifølge kilder som var tilstede, høyst frivilling, hun måtte verken overtales eller presses.

Så reiste hun hjem til Finnmark og gjorde triumferende helomvending. «Troverdigheten» vil ingen ende ta.

I Troms ser senterpartister sitt snitt til å markere seg, de også. De stemte ja til meklingsresultatet fra Gardermoen, men de har ikke sagt ja til sammenslåing. Irene Lange Nordahl har annonsert at hun ikke vil stille i fellesnemda så lenge finnmarkingene ikke er der.

Lederen i Troms Ap, Cecilie Myrseth, rister ifølge Dagsavisen oppgitt på hodet over kaoset som er skapt. Så gjør hun for sikkerhets skyld situasjonen helt uoversiktlig ved å fortelle at Ap vil møte i nemda, men ikke være med og fatte vedtak uten Finnmark til stede.

Hva de ellers skal sysle med i nemda blir hun ikke spurt om. Det kunne vært interessant å vite.

Det er selvsagt politisk legitimt å påføre regjeringen nederlag. Det som ikke er like tillitvekkende, er at politikere bidrar til å undergrave et stortingsvedtak, selv om man er aldri så mye imot det. Det skaper kanskje litt herlig kaos hos meningsmotstanderne, men dessverre også politikerforakt.

For hva skal vi velgere tro? Hva med tilliten?

Det har aldri vært noe folkekrav fra Troms å bli sammenslått med Finnmark. Det har heller ikke vært protester mot det. Folk i Troms har ikke identiteten sin knyttet til fylkeskommunen.

Men det nye kartet over Norge forteller at det kanskje er lurt å ha litt mer kjøttvekt i forhold til de sterke storfylkene som nå etableres andre steder i landet. Vi kan slå oss på brystet over de rike ressursene vi har her nord, men sannheten er at vi har kolossale utfordringer. Folketallet går ned, ungdommen drar sørover og de fleste distriktskommunene sliter med en stadig eldre befolkning. Det har vært sånn i årevis og det stopper ikke opp.

Det står ualminnelig dårlig til med nordnorske kommuner, skal vi tro kommunebarometeret til Kommunal Rapport som kom forleden. Her rangeres norske kommuner etter kvalitet på tjenestene de leverer, samt økonomi.

Lista er et sørgelig syn. Det er som et konkursbo. Helt bakerst, i det absolutte jumbo-sjiktet, finner vi kommuner rangert fra og med nummer 400 til 425. Med unntak av to, ligger alle i Nord-Norge! Nordland har 8, Troms 3 og Finnmark hele 13 (av totalt 19) på definitiv nedrykksplass. Porsanger er aller sist.

Det nytter lite for rådmenn å forklare at dette har med geografi og lange avstander å gjøre. Barometeret har korrigert for avstander.

Sogn og Fjordane, et fylke som også har sine geografiske og topografiske utfordringer, har ingen i denne bunnstriden. De har tvert imot vinneren.

Vi har nok å jobbe med i den nordligste delen av landet, problemene er høyst konkrete. Men dessverre har vi alt for mange politikere som nå mest av alt er opptatt av symbolpolitikk og sabotering av vedtak de ikke liker.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse