STOR ØVELSE: I høst får Norge den største Nato-øvelsen på norsk jord siden 2002. Er det klokt, for ikke å si etisk forsvarlig, å knytte vår sikkerhet opp mot USAs atomvåpenparaply? Spør artikkelforfatteren. Foto: Forsvaret.

Vi kaller det forsvar

Vårt medlemskap i NATO har gjort oss medskyldige i et gigantomani rustningskappløp, skriver Randi Rønning Balsvik.

Dette er naboen som aldri har overfalt oss og som det i løpet av et kvart århundre er bygd opp et utstrakt folk til folk samarbeid med, inkludert en stor kontaktflate innen idrett, kultur og forskning av vital interesse for utviklingen i Arktis

I høst får vi den største NATO-øvelsen på norsk jord siden 2002: 40 000 soldater fra 30 nasjoner, 130 fly, 60 fartøyer og rundt 10 000 kjøretøyer deltar. Hva er den offisielle begrunnelsen? For å forsvare Norge i tilfelle av angrep, er vi nødt til å øve sammen med våre allierte: Aldri mer 9. april.

Øvelsen skal tjene til å avskrekke. Slik vårt forsvar nå er bygd opp, tjener øvelsen også til å innpasse norsk deltakelse i krigsoperasjoner utenfor NATO landene. En vesentlig debatt, der også høytstående militære deltar, reiser spørsmål ved om innretningen av våre stridskrefter til tjeneste i utlandet underminerer vår evne til å kunne forsvare Norge. Er det klokt, for ikke å si etisk forsvarlig, å knytte vår sikkerhet opp mot USAs atomvåpenparaply?
Hele dette enorme apparatet av stridsmateriell trenger en fiende. Pinlig nok er innsatsen igjen rettet mot den naboen vi deler 200 km grense med i det nordligste Norge: Russland (før 1991 det største landet i Sovjetunionen).

Dette er naboen som aldri har overfalt oss og som det i løpet av et kvart århundre er bygd opp et utstrakt folk til folk samarbeid med, inkludert en stor kontaktflate innen idrett, kultur og forskning av vital interesse for utviklingen i Arktis. Et samarbeid der begrepet «pomor» er framtredende og viser til århundrelange relasjoner i nord til gjensidig livsviktig nytte, før revolusjonen i 1917.

Kanskje bidro det utstrakte samarbeidet i nord til at grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet endelig kom på plass. For personene som samarbeider på hver side av grensen synes storpolitikkens behov for å demonisere den ene og den andre absurd.
Til overmål er Norge rede til å stasjonere amerikanske soldater på norsk jord, noe politikken under den kalde krigen, den som hadde som motto avskrekking og beroligelse, ikke gjorde.

Vi er bundet fast til masten av en krigsmaskin verden aldri har sett maken til, som i snart 70 år har nyttiggjort seg ti tusener av verdens dyktigste hjerner til å framskaffe stadig mer raffinerte drapsvåpen. I de fleste av tilfellene med nyutvikling har USA, som den overlegent rikeste stat i verden, vært ledende. Slik systemet fungerte i en spiral av utfordringer og svar, fulgte Sovjetunionen etter, på tross av at det underminerte mulighetene for å bedre borgernes levestandard.
Det er sannsynlig at verken militære eller sivile myndigheter har etterspurt teknologiutviklingen (bortsett fra utviklingen av atombomben under andre verdenskrig). De mektige pådriverne i våpenkappløpet har høyst sannsynlig vært de som innkasserer de økonomiske gevinstene.

Historiens gang kunne ha vært annerledes. Vår tilslutning til NATO, ja selve konstruksjonen av NATO, kan være basert på en fundamental feilvurdering.
I utenriksminister Hallvard Langes forståelse og argumentasjon rundt 1949 var Sovjetunionen ekspansjonistisk, hadde som mål å utvide sitt territorium gjennom angrep. Eliten i Arbeiderpartiet som da hadde regjeringsmakten, la ned et stort arbeid i å overtale partiets talsmenn om at NATO var veien å gå for Norge.
Arbeiderpartiet hadde en tradisjon av antimilitarisme og nøytralitet. Sovjetunionen var området som hadde mistet 20 millioner av sin befolkning under andre verdenskrig og båret de største byrdene i krigen mot Hitler. Økonomisk lå Sovjet med brukket rygg etter krigen. I hvilken utstrekning var det sannsynlig at Sovjet ville gå til krig for å utvide sitt territorium?

Det kunne ha vært større forståelse for og utgangspunkt for forhandlinger at Sovjetunionens stalinistiske krav til styreformene i statene i Øst-Europa, faktisk kunne være betinget av sikkerhetspolitiske hensyn. Flere av disse landene hadde kjempet mot Sovjetunionen på tysk side.
 Det er i år femti år siden sovjetisk innmarsj i Tsjekkoslovakia stanset den demokratiske utviklingen i landet, med rette avskydd og fordømt, en hendelse som bidro til å styrke NATOs legitimitet.

Innsirklingen av Sovjetunionen av amerikanske militærbaser, missiler, atomvåpen, lytteutstyr og etterretningssystemer hadde påvirket et paranoid krav om at landet Tsjekkoslovakia ikke måtte bevege seg i retning av den vestlige alliansen og det vestlige demokratisk/ kapitalistiske systemet.
Fredelig konfliktløsning fordrer dialog, og ikke minst viljen til å forstå den andres tenkning og forutsetning for handling. I hvilken grad blir det å skape tillit gjennom utvidet samarbeid med «den andre» et mål for vår sikkerhetspolitikk og ikke minst del av vårt forsvarsbudsjett?
Hvordan kan vi vikle oss ut av gamle tankemønstre og fiendebilder? Et brudd impliserer vilje til å ta risiko ved for eksempel å melde oss ut av NATO, ved for eksempel å sette foten ned for det ressursødende innkjøpet av kampfly, som setter oss i stand til å bombe «fiender» hvor de enn befinner seg.

Vi figurerer høyt på verdensarenaen når det gjelder krav om menneskerettigheter, der den viktigste er retten til liv.
Samtidig klynger vi oss til en militærstrategi som impliserer mulig bruk av masseødeleggelsesvåpen og drap av enorme antall sivile i vårt naboland.
Vårt medlemskap i NATO har gjort oss medskyldige i et gigantomant rustningskappløp der en feil kan avstedkomme menneskehetens ragnarok, samtidig som ressursene kunne vært brukt til tillits- og fredsbygging, for ikke å nevne evnen til å løfte klodens fattige til et mer menneskeverdig liv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse