Rex Tillerson blir sverget inn som utenriksminister 1. februar i år. Blir han sparket, forsvinner siste rest at det som måtte være en amerikansk politikk for Arktis, skriver Arne O. Holm. Foto: Wikipedia / Det hvite hus

"Norge er klemt mellom et sanksjonert Russland og et uforutsigbart USA"

Amerikanske medier spekulerer i om president Donald Trump kommer til å sparke sin utenriksminister, Rex Tillerson. Forsvinner Tillerson, forsvinner også siste rest av det som måtte være en amerikansk politikk for Arktis.

Det er dårlig nytt for Norge og norsk innflytelse i nord.

Donald Trump er ikke en president som sparker i alle retninger. Han sparker målrettet og brutalt mot de som står i veien for hans proteksjonistiske verdenssyn, og mot de som forsvarer menneskerettigheter på tvers av religion, menneskerettigheter og politiske oppfatninger.

Trump en idiot

Sparkene rammer også hans egne, og neste gang altså muligens utenriksminister Rex Tillerson. Det vet vi ikke sikkert før Trump har twitret sin kommando.

Ryktene om et dårlig forhold mellom Tillerson og Trump har versert lenge, ikke minste etter at Tillerson skal ha kalt Trump for en idiot og en barnehageunge.

Jeg har møtt Rex Tillerson ved noen anledninger, sist i Anchorage, Alaska. Han er ingen karismatiker, og dersom han virkelig har kalt Trump for en idiot, så har han med all sannsynlighet mumlet det nesten uhørbart fram.

Kanskje er det derfor det hersker tvil om hva han egentlig har sagt det.

At han mener det, hersker det derimot liten tvil om.

Tillerson har industriell bakgrunn, ikke minst fra Arktis. Slik sett er han som Trump, uten den politiske erfaring som normalt følger med en politisk framskutt posisjon i USA. Men der Trump har sin erfaring fra arv, eiendomshandel, realityshow på TV og missekonkurranser, har Tillerson drevet business som har gjort ham til en av verdens mektigste industriledere.

Vi har stolt på USA

Ikke minst har han, på godt og ondt, drevet forretninger i nordområdene.

Det gjør ham ikke nødvendigvis til en god utenriksminister, men han har sørget for at noen i den amerikanske administrasjonen har blikk for betydningen av internasjonalt samarbeid om utfordringene i Arktis.

Forsvinner Rex Tillerson ut av den amerikanske administrasjon, forsterkes dermed behovet for en norsk nyorientering i nordområdepolitikken.

Historisk sett har vi i nord, som i andre deler av verden, lent oss på amerikanske løsninger på internasjonale konflikter. I Arktisk har vi sågar forsøkt å innta en lederrolle, ikke minst politisk. Norge var tidlig ute med å lansere en sivil variant av nordområdepolitikken, og har vært en pådriver i utviklingen av for eksempel Arktisk Råd.

Under Donald Trump har amerikanernes nedprioritering av Arktis fortsatt i et akselererende tempo.

Samtidig har Russland, og også Kina, økt sitt industrielle og politiske engasjement i nord.

Russland både gjennom militær opprustning og gjennom en storstilt industriell satsing.

Krevende for Norge

Kina, som nettopp har åpnet sine politiske og forretningsmessige kanaler til Norge, både ønsker og vil spille en aktiv rolle i nordområdene. De gjør det allerede gjennom økt handel med Russland og andre arktiske stater, og de gjør det gjennom deltakelse i tunge infrastrukturinvesteringer i nord.

Trekantsamarbeidet mellom Finland, Russland og Kina om jernbane og skipstrafikk fra Asia til Arktis, er bare et av flere eksempler på dette.

I sum betyr dette at tyngdepunktet i nordområdesamarbeidet gradvis flyttes østover, mens det norske utenrikspolitiske utgangspunktet alltid har vært formulert i USA. At Donald Trump ble valgt som amerikansk president har ikke endret på dette forholdet. Det har bare blottstilt hvor uforutsigbare verden er.

Svaret på hvordan norsk politikk for nordområdene skal utformes, ligger ikke lenger i Det Hvite Hus, ganske enkelt fordi ingen lenger vet hva Donald Trump vil.

Dette stiller særlig krav til vår egen, ferske utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide.

Men i motsetning til Donald Trump er ikke Eriksen Søreide fersk i politikken. I likhet med Tillerson har hun også solid egenerfaring fra nordområdene.

Det kan komme godt med når hun skal manøvrere mellom et sanksjonert Russland og et fraværende og uforutsigbart Amerika.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse