I dag vil norske aviser skrive om lesertall til den store gullmedaljen. Det er først og fremst noe som opptar oss i mediebransjen, men som er ganske uinteressant for den jevne avisleser.

I mine møter med dere som leser Nordlys, er det helt andre ting som er tema.

  • Hvorfor er det så mye reklame i avisa? Spør noen.
  • Hvordan får jeg lest pluss-sakene på mobilen min? Spør andre.
  • Hvorfor kom ikke avisa i postkassa i tide i dag? Spør andre igjen.

Men det vi i Nordlys får flest spørsmål om og tilbakemeldinger på, handler om alt vi skriver om og dels alt vi ikke skriver om.

Sånn sett er vi heldige. For mange av dere er glødende opptatt av at vi skal fortelle om livet i Tromsdalen, på Fagereng, på Storsteinnes og andre steder. Vi blir invitert og tatt imot for å beskrive lokalsamfunn – for å skrive om skyggesider, om kritikkverdige forhold, om rett og urett, om solskinnshistorier og om alle de som prøver å få til noe i sitt lokalmiljø.

Kort oppsummert er vår viktigste oppgave, på vegne av dere, å fortelle om det som skjer bak maktas lukkede dører og om det som skjer i full åpenhet. Alt fra maktovertramp i det offentlige til all idrettsgleden som finner sted under et onsdagsrenn på Storelva.

Det er en stor oppgave, som innebærer at vi må prioritere tøft.  Vi har gjort to valg i Nordlys:

For det første skal vi bruke minimalt med tid på fjas og uviktigheter. Jeg innrømmer det glatt: Det har vi, mer eller mindre som samlet mediebransje, gjort altfor mye av, altfor lenge. Historier om tull og tøys bidro kanskje til at vi oppnådde lesertall som vi aldri har sett eller vil se maken til. Men det bidro nok samtidig til at mange trofaste lesere ikke fant nok innhold som var relevant for dem.    

Det andre valget vi har tatt handler om geografi.  I jakten på høye lesertall ble vi blinde. Satt på spissen ble en leser vektet på samme vis enten hun bodde i Tromsø eller på Tøyen. Og enkelt sagt laget vi uforholdsmessig mye innhold som var like relevant for en tilfeldig person på Grünerløkka som for våre mest trofaste lesere i Tromsø. Sånn kunne det ikke fortsette.

Dersom Nordlys skal være en god lokalavis for dere som leser oss hver dag, må vi først og fremst skrive om det som skjer der dere bor. Det er en oppgave som verken Facebook, eller for den saks skyld VG, kommer til å gjøre.

I praksis betyr det at det store flertallet av nyheter og reportasjer vi lager i Nordlys, tar utgangspunkt i Tromsø-regionen - og dernest de nærmeste kommunene rundt Tromsø, fra nord i Nord-Troms til sør i Midt-Troms.

På andre viktige områder binder vi sammen en større offentlighet enn Tromsø og omegn. Spesielt gjelder dette gjennom Nordnorsk Debatt, som er blitt den største debattarenaen i nord med daglige og engasjerte bidrag fra Nordland, Troms og Finnmark.

Men tilbake til lesertallene: Vi ser at de to valgene vi har gjort, medfører to ting:

  1. Vi har færre flyktige lesere enn vi hadde for noen år tilbake. Og vi opplever en tilbakegang på den siste halvårlige målingen som presenteres i dag. Lesertallene sier imidlertid lite eller ingenting om hvem vi treffer og ikke treffer – og ikke minst hvor fornøyde de er.
  2. Det gjør derimot målingene vi selv foretar hver eneste dag og tilbakemeldingene vi får fra dere som lesere. Tallenes tale er at vi på tre år har økt med 5.000 abonnenter, fra 16.600 til 21.600. Vi har altså flere trofaste lesere som er villig til å betale for at vi skal lage best mulig innhold i lokalsamfunnene våre. I tillegg har vi mange tusen uten abonnement som leser oss på nett og mobil hver dag, for å finne lokale nyheter og delta i samfunnsdebatten.

Oppsummert har vi blitt mer treffsikre med innholdet vi lager. Enkelt sagt: Vi lager lokal journalistikk for lokale lesere. Det er bra for alle dere som betaler for at vi skal lage best mulig innhold.

Det leder meg tilbake til det første spørsmålet jeg nevnte innledningsvis: Hvorfor er det så mye reklame i avisa?

Kort fortalt er det to inntektskilder som sørger for at vi kan lage avis på papir, nettbrett og mobil. Den ene er abonnentene.  Den andre er annonsørene, som betaler for å ha reklame på Nordlys sine plattformer.

Reklame har i all sin tid vært helt avgjørende med tanke på å finansiere journalistikken. Og når vi i dag er blitt mer treffsikre overfor leserne våre, er vi samtidig blitt mer treffsikre for annonsørene våre. De som kjøper reklame – og dermed bidrar til å finansiere journalistikken – treffer et lokalt publikum med langt større presisjon enn tidligere.

Selv om mediebransjen fortsatt står i en brottsjø, med tapte inntekter og omstilling, ser jeg lyst på framtida. Jeg ser lyst på det, ikke minst på vegne av dere som leser oss, som vi er til for.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158