Nærmere seks av ti nordmenn mener i samme undersøkelse at politikerne bør legge bedre til rette for vekst i sjømatnæringen. Dette er et verdifullt funn som gjør at man med rette kan utfordre politikerne på at de har en jobb å gjøre å legge bedre til rette for at sjømatnæringen skal vokse, skriver lederen i Nordnorsk havbrukslag. Foto: Scanpix

Vi tar ansvar for en bærekraftig matproduksjon

Norsk sjømatnæring har akkurat lagt bak seg nok et rekordår, med en eksportverdi på totalt 94,5 milliarder kroner. For samfunnsregnskapet i Norge er dette hyggelig lesning fordi næringen hvert år bidrar med viktige inntekter til samfunnet og skaper tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten. Vi i havbruksnæringen i Nord-Norge lover å bidra i ennå større grad i årene som kommer.

Sett med globale øyne er regnskapet også betydningsfullt. Vi må ikke glemme at bak eksportverdien ligger det 2,6 millioner tonn med kvalitetsmat. I 2017 ble det hver eneste dag servert 36 millioner måltider med norsk sjømat over hele verden. For oss i sjømatnæringen gjør slike tall inntrykk. De viser ikke bare at Norge er en viktig bidragsyter til landets økonomi og velferd, men også til verdens matproduksjon.

Siden 2012 har lakseveksten stått på stedet hvil. Samtidig ser vi at vekstpotensialet er enormt. Selv om 70% av klodens overflate er vann, kommer kun 2% av verdens mat fra havet. Av dette står Norge for kun 2%. Dette er et tall som må økes betraktelig hvis vi skal sikre bærekraftig produksjon av mer mat til de nesten 9 milliarder menneskene som er ventet å bo på jorden i 2050. Havet og kysten skal kunne forvaltes slik at fremtidige generasjoner kan dyrke sunn mat slik vi gjør i dag.

Ifølge FNs matvareorganisasjon FAO har fiskeoppdrett økt sin andel av den globale fiskeproduksjonen fra 7 prosent i 1974 til 39 prosent i 2004, og FNs organisasjon for ernæring og landbruk mener at havbruk er viktig for verdens matsikkerhet i fremtiden. Med sin lange kyst har Norge spesielt gode forutsetninger for å ta et enda større globalt ansvar og øke sin matproduksjon fra havet. Særlig her i nord, har vi store områder som fortsatt er mulige å drive havbruk i. Det er et ansvar som politikerne og myndighetene bør ta på alvor.

Det er nettopp da betryggende å vite at veldig mange nordmenn har forstått akkurat dette. Ifølge en opinionsundersøkelse om sjømatnæringen som Norstat har gjennomført for Norges sjømatråd, er 47 prosent av totalen helt eller delvis enig i at Norge har et globalt ansvar for å produsere mer sjømat til verden. Kun 8 prosent er helt uenig i påstanden.

Opinionsundersøkelsen, som for øvrig omfatter 1.000 respondenter, viser også at store deler av befolkningen har et ønske om at Norge skal produsere mer laks. 43 prosent av totalen sier at de er helt eller delvis enig i at Norge bør øke produksjonen av laks. Kun 9 prosent er helt uenig i. For oss i havbruksnæringen er dette svært gledelige tall. De viser ikke bare at laks er viktig for Norge, men at svært mange ser at norsk laks er blitt viktig for verden.

Nærmere seks av ti nordmenn mener i samme undersøkelse at politikerne bør legge bedre til rette for vekst i sjømatnæringen. Dette er et verdifullt funn som gjør at man med rette kan utfordre politikerne på at de har en jobb å gjøre å legge bedre til rette for at sjømatnæringen skal vokse.

Selv om slike funn er oppløftende, opplever våre medlemmer stadig oftere at et voksende byråkrati er utfordrende, til tross fine løfter fra politikerne om bedre effektivisering. På torsdagens årskonferanse til Sjømat Norge Havbruk nord, i Tromsø, kommer derfor både behovet for bærekraftig vekst og større byråkratisering til å bli heftig debattert. Det er viktige tema for en bransje som trenger langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for å fortsette å kunne gi verden enda mer norsk kvalitetsmat, øke sysselsettingen og sikre økonomien for mange kystsamfunn.

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer