KIMEK har gjennom 30 år med kontakt over grensa etablert gjensidig tillit og respekt mellom seg og de russiske partnerne. For å bygge relasjoner og bli kjent med russisk kultur og mentalitet, begynte de sitt russiske eventyr med å selge støvletter og strømpebukser til Sovjet. Foto: KIMEK Offshore

Vi trenger felles industriprosjekter med Russland nå

I Nord-Norge er vi eksperter på godt naboskap.

Denne uka arrangeres Agenda Nord-Norge-konferansen for fjerde gang. Målet er å samle samfunnsaktører og næringsliv til debatt om framtidas Nord-Norge. For oss som bor i Kirkenes, og har Russland og Finland som nærmeste naboer, er det minst like viktig å samarbeide på tvers av landegrensene, som fylkesgrensene, for å sikre interessante og levedyktige lokalsamfunn.  

Ble størst ved å lære av naboen

Midt i Kirkenes sentrum ruver verkstedet til industribedriften KIMEK. Siden 1986 har de sett mot nabolandene for å skape lokale arbeidsplasser i Nord-Norge. I dag driver KIMEK vedlikehold og service primært for den russiske fiskeflåten, og er et av de største mekaniske kompetansemiljøene i Nord-Norge. Grunnlaget for suksessen kan de takke Finland for. 

Kirkenes har historisk vært et gruvesamfunn der befolkninga stod med nesa mot fjellet og ryggen mot havet.  Da gruva ble lagt ned for første gang, ble hele samfunnet rammet, og man måtte snu seg og tenke nytt. Nabolandet Finland ble redninga. Etter å ha vært underlagt Russland i over 100 år hadde de nøkkelkompetanse på skip, hav og handel med Russland. Finnene lærte oss i Kirkenes hvordan gjøre ryddige og lønnsomme forretninger østover. 

Russland – krevende, men lønnsomt

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og Barentssamarbeidet ble etablert i 1993, lot mange nordmenn seg begeistre av de nye mulighetene og startet business i Russland. Men bare et fåtall overlevde. Grunnen er selvsagt at Russland er en komplisert nabo, der det tar tid å bygge tillit. Den som tar snarveier eller gir etter for korrupsjon, er dømt til å mislykkes.   

KIMEK har gjennom 30 år med kontakt over grensa etablert gjensidig tillit og respekt mellom seg og de russiske partnerne. For å bygge relasjoner og bli kjent med russisk kultur og mentalitet, begynte de sitt russiske eventyr med å selge støvletter og strømpebukser til Sovjet. 

Sakte men sikkert bygde de nettverk, som til slutt resulterte i at de fikk tilgang til de russiske trålerne. I dag kommer hele 70 prosent av omsetninga fra russiske kunder.

Samarbeid om felles interesser trygger Norge

At KIMEK og andre aktører i Nord-Norge har et lønnsomt samarbeid med Russland er gode nyheter for nasjonen Norge. Når russiske og norske miljøer ser den økonomiske nytten av samarbeid, så blir språk, kulturforskjeller og politikk uviktig. De respekterer og beundrer hverandres kompetanse. Det er SOFT security i praksis i et av verdens mest militariserte og strategisk viktige områder.

Vi er eksperter på godt naboskap

Akkurat nå er forholdet mellom hovedstedene i Norge og Russland på sitt kjøligste siden den kalde krigen. På nasjonalt nivå er kontakten minimal. Da blir samarbeidet mellom regionale aktører desto viktigere for å holde døra åpen mot naboen. 

I Nord-Norge er vi eksperter på godt naboskap. Samer fra Norge, Sverige, Finland og Russland har flyttet rein fra sommer til vinterbeite på tvers av grensene i tusenvis av år. Helt fra vikingetiden og fram til i dag har nordvestrussere og folk i Nord-Norge hatt interesse av å samhandle med hverandre. Fra 1700-tallet bredte pomorhandelen om seg, og byttehandelen med korn og tørrfisk reddet befolkningen i nord fra hungersnød. Er det noe vi er god på, er det kulturforståelse og diplomatisk manøvrering. 

Konkrete tiltak for normalisering

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide sa til CNN at Norge aldri kan gå tilbake til en slags normalsituasjon med Russland etter annekteringen av Krim. Med nye titler følger muligheten til nye uttalelser. Vi tror at Norge på ny kan lære av Finland. De har på en forbilledlig måte klart å holde dialogen med Russland på nasjonalt nivå, selv om de er EU-medlem og samtidig har fordømt folkerettsbruddet i Ukraina.

Godt naboskap preges av trygghet, gjensidig respekt og god kommunikasjon. Er det på plass, vil begge parter gjøre sitt ytterste for og ikke havne i situasjoner som utfordrer dette.   

I en stadig mer utrygg verden mener vi store fellesprosjekter, der begge land investerer store penger, vil være fredsfremmende og sikre arbeidsplasser i hele det urbane Arktis.

Når vi neste år feirer 25 år med Barentssamarbeid har vi derfor fire konkrete forslag vi mener vil bidra til normalisering og godt naboskap:

1. Felles togsatsing: Vi tror en felles togforbindelse Rovaniemi-Kirkenes-Murmansk vil være en investering som vil gi stor avkastning på sikt. I tillegg til å være konfliktdempende, vil en slik togstrekning gjøre det enklere å få nordnorske produkter ut på det internasjonale markedet og knytte Nord-Norge til både Europa og Asia. 

2. Et felles norskrussisk oljesamarbeid: Et olje og gass-funn som strekker seg over delelinja i Barentshavet vil være i begge lands økonomiske interesse. Letinga på norsk sokkel kommer nærmere og nærmere delelinja og OD sier at over halvparten av de uoppdagede ressursene befinner seg i Barentshavet. Monica Mæland var den første statsråden som besøkte Russland etter sanksjonene ble innført og STATOIL har økt sin tilstedeværelse i Moskva. Det er gode signaler for å kunne starte et felles norskrussisk oljesamarbeid i nord. I år feirer vi 40 år med suksessfullt fiskerisamarbeid mellom Norge og Russland i Barentshavet. Vi har altså førsteklasses kompetanse på samarbeid med Russland i dette havområdet som kan videreføres om det gjøres funn det vil være naturlig å samarbeide om. 

3. Nytt pendlerbevis for hele Barentsregionen: Både Nord-Norge og Nordvest-Russland sliter med fraflytting og manglende fagkompetanse innen en rekke fagområder. For å gjøre våre lokalsamfunn så robuste og attraktive som mulig, må vi ha smidigere løsninger som gjør det mulig å jobbe i og pendle mellom byene i hele Barentsregionen. Gi Schengen-visum på samme vilkår som Finland.

4. Ny grensestasjon med åpningstid 24/7: Vi mener også tiden er overmoden for å gjøre det så enkelt som mulig å passere grensen på Storskog.  En ny grensestasjon har vært på agendaen i mange år.  Ved at grensestasjonen blir modernisert med døgnåpne åpningstider, vil det gjøre det mye enklere for næringslivet på begge sider av grensen i nord. 

Ved å fortsette å videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet, legge til rette for store felles næringsprosjekter og sørge for en åpnere grense, skaper vi større tillit og forståelse landene i mellom, samtidig som vi gjør nordområdet til et enda bedre sted å leve.

  • Artikkelforfatterne er deltakere i Agenda Nord-Norges amassadørprogram

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer