FOLKEAVSTEMNING: Remi Strand, Aps gruppeleder på fylkestinget, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik, overleverer resultatet av avstemningen om fylkessammenslåing til statsminister Erna Solberg. Foto: Vidar Ruud, NTB/Scanpix

Vi trenger ikke folkeavstemninger. Det fører oss bare på ville veier.

Aksjonistene i «For Finnmark», som ikke vil bli slått sammen med Troms, har vekket mørke krefter i folk.

Det er krig i fylket jeg er født. Aksjonistene i «For Finnmark», som ikke vil bli slått sammen med Troms, har vekket mørke krefter i folk.

Som det rødgrønne flertallet i fylkestinget i Finnmark varslet, så ble det vedtatt at ingen finnmarkinger skulle møte i fellesnemnda for sammenslåingen av Troms og Finnmark. Som varslet gjorde da statsråd Monica Mæland en endring i forskriftene som sikret at nemnda vil kunne jobbe videre uten finnmarkinger rundt bordet. Om politikerne i Troms vil jobbe videre alene, gjenstår å se, men det lar vi passere her.

Men hvilken respons fikk ikke Mæland på sitt varslede vedtak? Jo da, folkedypet gikk bananasvulgært til verks på sosiale medier og sammenlignet regjeringen Solberg med den landet hadde en periode på 40-tallet.

«Fy fan. Diktaturet lik Stalin og Polpot.» var en annen.

For ikke å glemme dulgte trusler som «Ikke sikkert ho går trygt lengre». Og noen av skribentene kan sin Finnmarks-historie, for noen åpnet opp for at Norge igjen skal tillate heksebrenning – og det var liten tvil om hvem som skulle brennes.

Sånn går det når folket får si sin mening etter en politisk retorikk preget av «vi» og «dem». Aksjonistene i «For Finnmark» var relativt kjapp med å fordømme kommentarene og innse at det ødelegger den seriøsiteten organisasjonen måtte ha. Samtidig sier nestleder Torill Olsen følgende:

– Men er ikke dette omtrent et tverrsnitt av folket da? Dette forteller at det er en spesiell temperatur med tanke på hva som har skjedd i dag.

Og det har hun nok rett i, og det er blant annet derfor folkeavstemninger er en uting.

Folket skal selvfølgelig høres, og det blir vi annethvert år ved valg. Da velger vi politikerne som skal styre oss i årene framover. Er vi sterkt imot politiske vedtak så får vi demonstrere i gatene, diskutere både her og der, men hjelper det ikke så kan vi ta igjen ved neste valg. Vi trenger ikke folkeavstemninger. Det fører oss bare på ville veier. Og, folkeavstemninger kommer gjennomgående som et krav fra dem som føler de er på vei til å tape en sak.

I Sveits har vi fått forbud mot mangt og meget ved bruk av folkeavstemninger. Avstemninger som fratar politikerne makt – men også ansvar. Og gjerne rammer mindretallet. Folk fra alle kanter ber om avstemninger. Og alle sier de nei til avstemninger de ikke liker. Det være seg om innvandring eller eiendomsskatt. Og det er jo helt inkonsekvent.

Marit Arnstad (Sp) forsvarer kranglingen i Finnmark med at det var så lite flertall på Stortinget som vedtok regionreformen. Og så? Det kryr da av regjeringer som har hatt bitte lite flertall på Stortinget.

Det betyr ikke at lokalpolitikere rundt om i landet skal torpedere alle vedtak de ikke liker. Det er ikke slik vi har fått verdens beste land å bo i.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse