Jordbærhagen min fikk virkelig kjørt seg i natt på grunn av de forbannede rådyrene

Hva skal vi nå beholde den for? Hvorfor skal vi bry oss om at noen er sikta for tjuvjakt og har drept flere ulv enn vi kommer til å få vite? Eller at myndighetene driver og godkjenner nedslakting av det der rovdyret, hvorfor bry seg om det? Ulven har da ikke noen betydning i naturen og vi trenger den ikke, så hva skal vi beholde den for?

Jordbærhagen min fikk virkelig kjørt seg i natt på grunn av de forbannade rådyrene. Jeg har slett ikke behov for å ha dem gående her og ødelegge jordbæråkeren min, selv om det bare er hobby. Tulipanknoppene mine ble også nedgnagd i vår og flere av prydbuskene mine har måttet takke for seg etter at rådyrene gnog i seg alt sammen. Hva trenger jeg nå rådyr for i skogen? Få dem vekk, de plager meg! Helt greit å bli kvitt dem.

Måkene, de skrikende, irriterende måkene som stuper ned og angriper når vi går forbi der de har et reir oppå taket i nærheten, idiotene vil beskytte ungene i reiret og er for dumme til å skjønne at vi gir f. Jag vekk de plagsomme beistene som driter over alt og skaper uro og mistrivsel, bråker og skriker, rotter med fjær, det er akkurat hva måkene er så hva skal vi ha dem rundt oss for? Skyt ned fuglene og få det vekk.

Jeg hater mus. Vemmelige små gnagere med vibrerende små snuter og ekle, nakne haler. De løper rundt og gjør ingen nytte for seg, annet enn å gnage i seg røttene til det nyplanta epletreet jeg satte ut og da de kom seg inn i hytta så dreit de over alt og laga bol inne i en av putene så jeg måtte kaste den. Hæslige skapninger som godt kunne blitt utrydda fra jordas overflate, de er jo bare ekle og får det til å krype kaldt nedover ryggen på meg når jeg ser en. Og å ta i en når den har dødd av gifta jeg har lagt ut? Det skjer med kost og feiebrett, takk. At ugler får i seg gifta når musa løper ut og blir tatt før den dør, det er ikke mitt problem. Jeg vil bare bli kvitt musa.

Og reven som kom og stjal hønene mine i natt, som grov seg under gjerdet og hentet seg fem-seks høner før natta var omme. Selv om det bare var hobbyhøner så er det slett ikke greit å miste hønene mine til reven. Det var noen som snakka om elektrisk tråd rundt gjerdet for å sikre bedre men sånt har jeg da ikke råd til og dessuten kan revejævelen holde seg unna. Jeg skal skyte den neste gang jeg ser den for han skal holde seg unna mine høner. De få jeg har igjen. Jeg har ikke behov for rev her.

Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige med tankene fra en sjelløs idiots synspunkt. Ingen som har vettet i behold vil se hva vi trenger disse fem eksemplene for. Så lenge de er til plage for den det gjelder, vil det ikke synke inn at de alle har sin plass i naturen som vi ikke har rett til å utradere, omrokkere eller fjerne.

Jeg er ganske flink med ord. Jeg er ikke særlig flink med tall. Men selv jeg – med lett dyskalkuli - ser at en liste starter med 1 og går nedover i synkende rekkefølge. Eventuelt starter nederst og stiger opp til nummer 1. I denne rekka hører alle tallene hjemme. Man hopper ikke over tallet 18 for å komme direkte fra 17 over til 19 – alt ettersom man går oppover eller nedover i rekka. Eller å hoppe over nr. 3 for å gå direkte fra 4 til 2. Det er ikke sånn det fungerer, da blir det rot. Et regnestykke trenger de tallene som finnes, for å gå opp, uansett hva det gjelder, om det er kjemi eller fysikk og de matematiske lovene er strengere enn de som er klekka ut på Eidsvoll i sin tid. For tallene har alltid vært der. Lenge før noen visste at de var der. Du kan ikke utrydde tallene, vi trenger dem for å forstå ting, utføre ting… og å være eksempler for ting.

Så hvorfor innbiller noen selvopphøyde narsissister seg at det er lurt å utradere et av numrene i naturens tallrekke? Forsvinner måkene eller musene, blir det rot – de har sin plass i systemet. Forsvinner rådyra blir det også rot ett eller annet sted, vi er fremdeles for små til å se helheten i hele tallrekka som naturen er. Reven hører også hjemme et sted og det har jeg tatt konsekvensene av – jeg løy så det rant da jeg skrev over streken for jeg har ikke jordbæråker og ingen rev rakk å grave seg inn her, jeg sponsa den strømtråden for å passe på mine fjærkledde selv om de ikke har all verden av virksomhet mellom øra. Akkurat som sau, men det har jeg ikke – og om jeg hadde hatt det så hadde jeg passa på den hvis det var rovdyr i området.

Og til sist: Ulven - som måkene, musa, reven og rådyra – hører absolutt hjemme i naturen. Den har sitt nummer, sitt sted i tallrekka og regnestykket. Sin plass i naturen som de selvopphøyde narsissistene ikke evner å se rekkevidden av. Så ille er de angrepet, disse selvopphøyde, at om man forsøker å fortelle dem rekkefølgen så synker det ikke inn fordi de er naturdyskalkuliske eller kanskje det er naturdyslektisk det heter? Naturanalfabet? Tygg på den, du og hold kjeft neste gang du har lyst til å legge igjen det utslitte argumentet «vi har ikke bruk for ulven, den gjør ingen nytte» for da er det faktisk du som uttaler det, som ikke gjør noen nytte.

Finn plassen din. Det har ulven gjort. Den er smartere enn deg. På alle nivå. 2 + 2 er nemlig ikke ca 5.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
89