Plast har uansett ingenting i sjøen å gjøre - men det kan være greit å informere om at de tallene John Gustavsen henviser til i sin kronikk ikke stemmer, skriver Skrettings Leif Kjetil Skjæveland.

Vi vil heller ikke ha «plast-laks»

Vi i Skretting skal i alle fall gjøre vårt for å sikre at vår felles kystlinje forblir så rein som mulig. Derfor hilser vi Gustavsen innspill velkommen, selv om vi ønsker at talla i debatten hadde vært mer korrekte.

Frilansjournalist John Gustavsen setter søkelyset på plast-avfall fra havbruket i et innlegg i Nordlys 8 februar 2018. Skretting som er verdens største produsent av fôr til havbruket, er et norsk firma som også er opptatt av vi får gjort noe med den plastforurensingen vi mennesker driver med.

Vi i Skretting er glade for at det blir fokus på plastforurensing. Plast hører selvfølgelig ikke hjemme i naturen, og vi vil gjøre vårt for å redusere forurensingen.

Skretting har hatt plast på radaren i lang tid, og de begynte med at vi tok fôrplastsekkene i retur. Når vi leverer fôr i sekker, spretter mannskapet på båten fôrsekkene og tar plastemballasjen med seg tilbake til resirkulering.

Gustavsen retter også søkelyset på mikroplast som skalles av på grunn av slitasje på fôrslangene. Når fôrpelletene blåses gjennom utfôringsslangene, så vil det etter tid bli slitasje på innsiden av plastrørene hvis pelletene treffer vinkler og bøy på røra. Skretting har nå etablert et eget datterselskap, Atla, som skal hjelpe til med å forbedre måten vi driver havbruk. Her er det et eget serviceteam som blant annet sjekker utfôringsanleggene for å redusere bøy og vinkler på røra. Det er god økonomi å sørge for at pelleten får minst mulig «bank» når den blåses gjennom røra, samtidig som det også reduserer plastslitasje fordi det er vinklene som knuser fôr og sliper plastrørene.  

Nå kan det også være greit å informere om at de tallene Gustavsen henviser til ikke stemmer.

I verste fall er det kanskje snakk om at plastslitasjen fra fôringsrørene kan komme opp i seks tonn i året, og ikke «325 tonn mikroplast årleg» som Gustavsen skriver. VG-journalisten som først rapporterte om dette, har i ettertid innrømmet at han ikke hadde faktasjekket opplysningene (iLaks.no 15.12-2017). I samme artikkel sa Anders Kallerud, direktør havbruk i Brødrene Dahl som leverer slanger og retningslinjer, at kalkulasjonen på seks tonn et ordentlig «worst case» og forutsetter at «ingen følgjer sunn fornuft og retningslinjer».

Samtidig er det på sin plass å få med seg at laksen er såpass kresen at den nok får lite i seg av den avskallede mikroplassen, da den går etter fôrpelletene og lar de fleste andre biter i sjøen være i fred. Men igjen, plast har uansett ingenting i sjøen å gjøre!

Gustavsen peker også på «ein kar som rundt 1980 gjekk i gang med torskeoppdrett», og som ikke ryddet opp etter seg etter at han gikk konkurs. Vi håper det ikke er mange nå nesten førti år senere som forsøpler slikt, og at dagens generasjon forstår verdien av å ta vare på miljøet vårt. Vi i Skretting skal i alle fall gjøre vårt for å sikre at vår felles kystlinje forblir så rein som mulig. Derfor hilser vi Gustavsen innspill velkommen, selv om vi ønsker at talla i debatten hadde vært mer korrekte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse