Samepolitikkens svar på alternative fakta er altså alternative samer.

Einar Niemi har takker for seg i debatten om fornorskningen. Det er han selvfølgelig i sin fulle rett til. Det er ingen som påstår at det ikke eksisterer noen forskning om fornorskningspolitikken. Og jeg er enig med Ketil Zachariassen når han skriver at sannheten med stor S neppe finnes. Forslag til nye tverrfaglige perspektiver som jeg etterlyste i mitt forrige innlegg har Øystein Vangsnes formulert på en utmerket måte http://nordnorskdebatt.no/article/forskarrolla-sanninga-opplevde

I tillegg trenger vi mer enn forskning og mer enn det som har kommet frem til nå. Vi trenger også en sannhets- og forsoningskomite – som forskningen er en del av.

Jeg ser meg nødt til å komme med en advarsel til Sápmi og våre naboer og venner; vi antar at når den systematiske undertrykkelsen kommer til syne enda en gang så åpner det for muligheter for forandringer i det politiske systemet som vi er en del av. Kunnskap vil i seg selv ikke forandre på at vi lever i en situasjon med en stor grad av politisk avmakt, og vår grad av selvbestemmelse over saker som angår oss er til enhver tid prisgitt hva majoriteten synes er rimelig. Og Ellen Inga O. Hætta har et godt poeng når hun skriver at ett av problemene er majoritetens mangel på kunnskap.  

I denne sammenhengen kan forskning kun for forskningens skyld i et vakuum bli en blindgate. Uten at kunnskapen sees i en total sammenheng og munner ut i tiltak kan det risikere å bli meningsløst – selv med nye perspektiver. For hva er poenget med et smertefullt oppgjør med flere generasjoner med barn og voksne som har vonde opplevelser som en del av fornorskningen og rasismen vi har opplevd - uten at det gjøres noe for å reversere og gjøre opp for den uretten som har skjedd?

Forskjellen er mellom et omfattende forskningsprosjekt og en sannhets og forsoningskommisjon er at en kommisjon har et helt annet mandat, ansvar og spillerom. Jeg har tilbrakt begynnelsen av denne uka på forskningsseminar i Canada. Dette er opprinnelseslandet til Sametingets forslag om en sannhets- og forsoningskommisjon. Kommisjonen gjorde et omfattende arbeid som munnet ut i en rapport samt i rekke tiltak med formål om å lege forholdet mellom minoriteter og staten. Blant annet ble 6.000 vitner hørt, mange av dem hadde smertefulle vitnemål som man vil dessverre vil finne paralleller til i Norge.  . http://nordnorskdebatt.no/article/niemi-minnematerialet%20
 

Det er oppmuntrende at Stortinget tidligere denne uken hadde høring om opprettelsen av en sannhetskommisjon i Norge, og det ser ut som Stortinget vil ta stilling til saken allerede før sommeren. https://www.nrk.no/sapmi/stortinget-behandler-same-kommisjon-for-sommeren-1.13518895 - men legg spesielt merke til Høyre som velger å ikke legge vekt på hva Sametinget og de samiske organisasjonene selv ønsker. Høyre “kjenner noen samer som ikke vil ha en sånn kommisjon.” Jaha? Til det er det mange svar, men det mest saklige jeg kan komme på er at de samene Høyre kjenner ikke er representative for oss som folk. Vi har et folkevalgt representativt organ, Sametinget, som er valg for å tale på våre vegne. Ifølge demokratiske prinsipper så burde Høyre høre på vårt folkevalgte organ, og ikke noen samer (ikke identifiserte) som ikke representerer oss, men tilfeldigvis er enige med Høyre.

Er ikke nettopp sånne utspill fra landets ledende regjeringsparti et tydelig tegn på at det er noe råttent i kongeriket Norge? De vil ikke engang høre på oss. Samepolitikkens svar på alternative fakta er altså alternative samer.  Jeg vet ikke om noen forskning som kan hjelpe på sånne holdninger. 

Den nåværende regjeringen har vært imot en kommisjon nettopp for å unngå å sette i gang tiltak for samene. https://www.nrk.no/sapmi/hemmelig-notat-avslorer-hvordan-regjeringen-vil-unnga-granskning-av-fornorskningen-1.13437879  De har solid støtte i befolkningen. Det er mange norske (og noen samer også, folk i Høyre har kanskje navn) som synes vi er kravstore når vi ber om de samme menneskerettighetene som de selv og andre folkeslag i verden nyter, blant annet rett til å utøve sin kultur og sitt språk. Herunder ligger også retten til egen historie. 

Vi er ikke ferdige med fornorskningen. Den har sin arv som lever videre som strukturer og holdninger i samfunnet –  og der mener jeg en kommisjon er viktig, parret med tiltak for veien videre. Både kunnskapsmessig og moralsk er det vanskelig å melde seg ut av en sånn debatt. Vi er fortsatt her.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

4
423

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
0