"Keiserens nye klær-sykehuset" i Alta skal ikke en gang ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral, selv om det har et pasientgrunnlag på 36 000 mennesker. Blodprøvene skal fraktes med budbil til Hammerfest. Foto: iFinnmark

Det vi er vitne til nå er et helt fylke som rives i filler

Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Altasaken, la det være en tankevekker for stortingsrepresentantene som skal stemme ja eller nei den 7. desember, mener Frank Olaussen.

Det vi er vitne til nå er at historien gjentar seg. Nå er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke.

“La elva leve” ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebøkene. Begrepet er kanskje gjemt i bøkene, men aldri glemt. Det lever videre i våre sinn.

Her er vårt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhåpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 07.12.17. Det de skal ta stilling til er et representantforslag eller dokument 8-forslag som det også kalles. Forslaget er ført i pennen av Venstres Trine Skeid Grande m.fl. Stortinget har dermed fått muligheten til å rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics nå kan påvise at det er begått dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Høie annet valg enn å beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset.

Sintef foretok som kjent en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok også berge ansikt både for seg selv og Helse Nord ved å beordre en uavhengig konsekvensutredning. Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og på den måten spare både helseministeren og regjeringen for en nedverdigende marsjordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Storting som står bak de såkalte grundige vurderingene som er gjort, da Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt, slår helseminister Bent Høie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig, uttaler de selvsikkert.

Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort på falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger, da vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over på hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede støtte til Helse Nord? Kjente han til påstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget bør ta inn over seg at Alta-regionen etter regionsammenslåing har rundt 36 000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er større enn det UNN Harstad har med sine 35 000. Harstad Sykehus er i Nasjonal helse- og sykehusplan vedtatt oppgradert til universitetssykehus. Alta er en av de 5 største byene i Nord-Norge - og den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus.

Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde største by ligger så sentralt til i en region som det er mulig å komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 %. Når minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring på sykehusnivå, om det er nødvendig å sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling, kunne spart liv og mange skjebner for unødig lidelse.

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent når de etter mange timer i ambulanse når frem til sykehuset i Hammerfest. Her må legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste nivå for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger på legevakter i regionen og på Hammerfest sykehus gjør nok sitt aller beste og gjør trolig alt hva som står i deres makt for å hjelpe pasientene på best mulig måte.

Men når minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner må legene fortvilt se på at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Bløffen til Kirsti Bergstø og Frank Bakke Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke Jensen (H) og Kirsti Bergstø (SV) m.fl. har med den største selvfølgelighet stått rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta nærsykehus. Etter vårt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen på en god måte.

Lite visste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal helse- og sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet å opprette Samisk helsepark i Karasjok. Det Frank Bakke Jensen og Kjersti Bergstø m.fl. ikke forteller, når de slår seg på brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten.

Fortellingen om at 80 % av befolkningen i regionen vil kunne få sin behandling i Alta er en ren bløff, uttalt for åpen mikrofon for å skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 % og 115 % er tall hentet fra Strategisk utviklingsplan. Tallene bygger på de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde å slå i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 % fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal øke med 115 % fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus. Her må man huske på at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag på 36 000 mennesker, altså nesten dobbelt så mange som i 2014.

Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmiljø i Alta, som Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket så varmt om, er nå redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest sykehus. Bløffen om fagmiljøene som skulle komme ved Alta nærsykehus og Samisk helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nærsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi, Houman Charani har nok en gang stått frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Første gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra helseminister Jonas Gahr Støre, dersom Finnmarssykehusets ledelse forsøkte seg med represalier. Det er derfor all grunn til å ta på alvor de signaler han nå har gitt med sitt varsku om rasering av tilbudet i Alta.

I den samme settingen blir også Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsku om maktarroganse, når de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nærsykehuset skulle starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter. Det er nå mer eller mindre avklart
fra Finnmarkssykehusets side at et slikt tilbud er vanskelig å få til på grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Høie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt og snakker for døve ører. Det er også avklart at et slikt tilbud ville vært avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en åpningstid på 24/7. Dette blir i så fall stikk i strid med signalene som er gitt fra Finnmarkssykehuset.

Keiserens nye klær-sykehuset skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral, selv om det har et pasientgrunnlag på 36 000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er nå tidsvinduet for å ta blodprøver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlegen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprøver ikke kan fortsette og at helseforetaket må ta grep. I stedet for å bygge opp et
fullverdig laboratorium i Alta, skal altså helseforetaket opprette et budbilsystem for blodprøver - som på lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke høyt om er at fødestuen nå er nedskalert, slik at de to fødestuene er enkeltrom, altså en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som årlig føder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag.

Etter alt det vi nå vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta nærsykehus vil det ikke komme som noen overraskelse dersom «keiserens nye klær» blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset så kryptisk svarer; det er jo til syvende og sist økonomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Både Samisk Helsepark og Alta Nærsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for å føre Stortinget bak lyset - inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Nå kan de gjennomføre planen om å hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til «home sweet home» i
Hammerfest.

“La elva leve” er et begrep som lever i våre minner

Det er nå Stortingets plikt å begrave den ødeleggende og årelange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de få på bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for å få et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

«La elva leve» er et begrep vi i Alta regionen har båret med oss på godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, hvor bror sto mot bror og
søster mot søster, rev på mange måter både familier og vennskap i filler. En hel by og en hel region har brukt mer enn en generasjon på å lege sine sår. Det vi er vitne til nå er at historien gjentar seg. Nå er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke.

Myndighetenes beslutning om å videreføre en utdatert sykehusstruktur, basert på udokumenterte påstander i stedet for grundige konsekvensutredninger, fører nå til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det på nytt skapes steile og uforsonlige fronter.

Selv våre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og anklaget på det groveste. Når debatten har pågått så lenge, at selv ordførere og kjente politikere over hele Finnmark deltar på et debattnivå som får selv den mest sindige til å reagere, er det gått for langt. Det er nå på tide at Storting og regjering er sitt ansvar bevisst og setter foten ned for å skape ro i sykehussaken en gang for alle.

Den eneste måten de kan løse denne konflikten på er å få på plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste løsningen, også for befolkningen i Vest-Finnmark og Nord-Troms. “La elva leve” er et begrep som lever i våre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Altasaken, la det være en tankevekker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer