HØVDING: Ole Henrik Magga var president i Sametinget i de to første periodene, og er det nærmeste man kommer en samisk landsfader i vår tid. Foto: Privat

Vidda brenner!

Når man skal gjøre opp med fortiden, behøver man ikke gå seg vill i egen samtid.

Magga er et ikon både i det samiske og norske samfunn.

Ole Henrik Maggas nei til en sannhetskommisjon om fornorsking har utløst skarpe reaksjoner fra den samiske samfunnseliten.   

Det brenner i Sapmi. Det er samefolkets egen høvding, som selv har smakt fornorskingens pisk, som i et intervju med Nordlys tar avstand fra Sametingets store prestisjeprosjekt.

Maggas standpunkt beskrives nå som et svik, ja et slags forræderi. På sosiale medier ser de samiske opinionsdannerne rødt. Aller lengst i sin smålighet går førsteamanuensis Ande Somby ved UiT, som beskylder Magga for «å tekkes det norske systemet, som på sin side har kvittert med en rekke ærespriser».

Han unnlater å nevne at Magga selvsagt har fått alt som er å få av priser også fra sitt eget folk.

Også sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren bruker sterke ord, og beskylder Magga for å undergrave hele det samiske samfunn.

Det kan være fraværet av en kritisk offentlighet i det samiske samfunn som skaper grobunn for en så sterk ordbruk og de sylskarpe frontene. De vanskelige sakene må behandles i det offentlige rom, men slik er det for sjelden i Sapmi, der tausheten tvert imot kan være misbilligende.

NRK Sapmi, med sine store journalistiske ressurser, ser nok en gang ut til å være opptatt av å slå ring rundt det politisk korrekte, uten å ta noe selvstendig initiativ for å speile meningsmangfoldet i samisk samfunnsliv. 

Etter at Magga gikk ut med sine synspunkter i Nordlys, har de som ønsker en kommisjon fått et alvorlig problem. Magga er et ikon både i det samiske og norske samfunn. 

Det er få nålevende personer fra Nord-Norge som nyter større respekt nasjonalt.

Maggas råd vil derfor veie tungt, ikke bare blant samene selv, det vil uten tvil også ha betydning for Stortingets beslutning.  Så sterk er fremdeles Maggas posisjon.

Magga er alvorlig bekymret for den tilbakeskuende tendens blant samiske ledere i dag.  Han spør om de tar situasjonen for språk og kultur på alvor, der det trengs stor innsats og mer penger. Penger han er redd aldri vil komme dersom de brukes til andre formål, som en sannhetskommisjon.

Selv viser Magga et sterkt personlig engasjement for at språket hans ikke skal gå tapt, men leve videre. Sammen med sin kone er han nå i full gang med å lage en sann kulturskatt i form av en sørsamisk ordbok.

Hans synspunkter kan også sees på som et uttrykk for at han forsetter i rollen som brobygger mellom det samiske og det norske. Den som har fulgt ordskiftet, må ha forstått de veldige motsetninger en sannhetskommisjon vil skape.  Evnen til å ta det inn over seg, er en helt annen sak.

Magga påpeker at det samiske har oppnådd nye og forsterkede rettigheter. Vern i grunnloven. Eget parlament. Og Kongen har bedt om unnskyldning på vegne av Norge.

Det er noe urovekkende ved at det er den samiske klippen Magga som må rydde opp i perspektivforskyvningen både blant dagens unge samiske aktivister, og på den norske venstresiden. Norge er ikke Canada eller Sør-Afrika. Å anvende et ord som sannhetskommisjon i Norge, kan fort bli oppfattet som en trivialisering av de grusomheter som ble begått mot indianere og sorte sør-afrikanere.

Jeg synes ikke det er overraskende at det nettopp er Magga som advarer det samiske samfunn mot å grave seg ned i fortiden, og i stedet oppfordrer til å arbeide med dagens aktuelle problemer.  Å se fremover og bygge fremtidens samfunn, har alltid vært en sentral drivkraft i hans liv og virke.

Trolig kan et stort og tverrfaglig nasjonalt forskningsprosjekt være en løsning som vil kaste nytt lys over hvordan enkeltmennesker blant samer og kvener ble rammet av fornorskningen. Det er fullt mulig å se for seg at de store UiT-prosjektene som omhandler  2.verdenskrig i nord, kan være en slags modell.

Her er det nå to store historiske prosjekter i gang. Det har i sum ført til mengder av ny kunnskap om krigen i nord, som kommer til å ende opp i store bokverk.

Dette kan også være en helt uangripelig tilnærming på et område fra vår nære historie der vi trenger å vite mer. Og som bør få bred oppslutning og legitimitet både fra samisk og norsk side.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer