Liv Inger Somby (bildet) har samlet historiene til 27 samekvinner om livet under fornorskningstida - som hun vil at medlemmene av Sannhetskommisjonen skal lese. - Det finnes utallige beretninger om elendighet som rammet småkårsfolk - uten hensyn til etnisk tilhørighet, innvender Karl-Wilhelm Sirkka i dette innlegget. Foto: Finnmark fylkeskommune

Viktig med åpen debatt om mandatet til fornorskningskommisjonen

Hvis vi her nord ikke våkner, vil det endelige, politiske resultatet av kommisjonsarbeidet bli en overkjøring av majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter og dermed en ytterligere undergraving av demokratiet med påfølgende svekkelse av folkestyret.

I hele 20 år har lektor Liv Inger Somby ved journalistutdanningen ved Samisk høyskole i Kautokeino hemmeligholdt sine historier «om samiske kvinners erfaringer under fornorskningspolitikken». Men nu, bare knapt et par par måneder før Stortingets presidentskap skal ta stilling til mandatet til den såkalte sannhetskommisjonen, makter hun ikke å holde på hem-meligheten lenger. Til NRK forteller Somby at hun nylig slapp sine historier under en presen-tasjon «for andre urfolkskvinner på FNs kvinnekonferanse». «Historiene til kvinnene handler om smerte og skam, tabuer og overlevelsesstrategier», opplyser hun til NRK.

Somby vil at medlemmene av den såkalte sannhetskommisjonen skal lese hennes historier om det «som skjedde med samene». Noen vil kalle det «for er kulturelt folkemord» hevder lektoren. Det finnes utallige beretninger om elendighet som rammet småkårsfolk uten hensyn til etnisk tilhørighet; fortellinger om sult, fattigdom og armod, om nedlatenhet, mobbing, trakassering og overgrep. Lektor Somby kan virkelighetsorientere seg ved også å lese om Ellisif Wessels liv i Sør Varanger og hennes kamp for landets fattigste arbeiderklasse, for rettferdighet for de menneskene som hadde det minst.

Som gravejournalist vil Somby på jakt etter den hele og fulle sannheten, ha utbytte også av å lese bl.a “Utdrag av medisinalberetninger fra Finnmark 1863 - 1929». Her finnes et vell av opplysninger som enestående kildemateriale på kommunenivå om befolkningens kamp for tilværelsen, om sunnhetstilstand og levevilkår.  For alle som ønsker å orientere seg om hvordan utviklingen har skjedd også på det kulturelle og sosiale område, er beretningene av uvurderlig betydning. 

Hvis lektor Somby makter å rydde tid i en sikkert hektisk hverdag for henne, med å følge opp de mange journaliststudenter ved Samisk høyskole, vil hun ha utbytte av å lese i utdrag av medisinalberetningene. I 1803 påla nemlig København alle offentlige leger i Norge å sende inn medisinalberetninger. I 1830 ble det gitt et nytt direktiv som nu omfattet alle leger i Norge. De skulle innberette langt flere forhold enn tidligere opplyses det om i Forordet til overnevnte beretning. Jeg sakser fra forordet om det som skulle innberettes: «hvilken innflytelse været hadde på sunnhetstilstanden, meteorologiske iakttagelser, fattigsykepleien, eventuelle badeinnretninger i distriktet, legale obduksjoner, legevitenskapelige, naturhistoriske, kjemiske og fysiske iakttagelser av interesse for legevitenskapen. Senere kom det flere pålegg, som utvidet innberetningsplikten til også å omfatte f.eks.: hygieniske, forhold generelt, boliger, næringsveier, næringsmidlernes beskaffenhet og mulige misbruk, sedelighetsforhold, alkoholmisbruk og forekomst av utøy. Fra 1860 ble plikten til å gi slike medisinalberetninger pålagt helserådsordføreren, hvilket i praksis vil si distriktslegen».

Stortingets presidentskap har satt 30. april som høringsfrist for sitt forslag til mandat for «Kommisjon for å gjennomgå fornorskningspolitikk og urett overfor samer og kvener/norskfinner (fornorskningskommisjonen)».  Frem til da bør presidentskapet orientere seg om innholdet i omtalte beretninger om befolkningens livssituasjon gjennom historien. Beretningene fra distriktslegene omfatter hele befolkningen i landet; majoritetsbefolkningen og minoritetene. Jeg antar at man her vil finne mandatrelevant informasjon. Og for medlemmene av kommisjonen bør beretningene inngå som obligatorisk faglitteratur i kommisjonsarbeidet.

Det var Sametinget og Samisk kirkeråd som fremmet kravet om en samisk sannhetskommisjon: «Å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking krever konkrete tiltak». Det vil ikke komme som en overraskelse om «ettervirkningene» blir et gjennomgangstema i mandatet. Kommisjonsmedlemmenes rolle blir i så fall uttrykkelig politisk. De blir da nødt til å vurdere og å ta stilling til rene samelandspolitiske tiltak bl.a slike som den politiske eliten har programfestet i Jeløya-plattformen, - tiltak som savner støtte i folkemeningen i nord. 

Overskriften «Fornorskningspolitikk» fremstår mer og mer som tåkelegging og en avsporing. Det er et kritisk behov for en åpen og ærlig debatt om mandatet til kommisjonen. Her har media en jobb å gjøre. Det haster. Hvis vi her nord ikke våkner, vil det endelige, politiske resultatet av kommisjonsarbeidet bli en overkjøring av majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter og dermed en ytterligere undergraving av demokratiet med påfølgende svekkelse av folkestyret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!