Jeg har derfor tro på at vi setter av penger til å få lærerspesialister på alle skoler.

Norsk økonomi er i omstilling og noe av det smarteste vi derfor kan gjøre er å satse på utdanning og forskning. I nord ser vi at fortsatt for mange unge faller fra i videregående opplæring, men også innenfor høyere utdanning. Dette er tapte muligheter for vår landsdel, men også for Norge som helhet. Jeg brenner derfor for utdanningspolitikken og mener at vi trenger et sterkt løft på flere områder.

Vi trenger tidlig innsats helt fra barnehagen og inn i barnetrinnet. En god grunnskoleopplæring står sentralt for videre skolegang og fullført videregående opplæring. Samtidig må vi også satse på å skape attraktive fagskoler og en høyere utdanningssektor som leverer både undervisning og forskning av høy kvalitet. Slik gir vi barna våre flere muligheter, det gode liv og samtidig bygger velferden for fremtiden. Høyre har kommet godt i gang i regjering og jeg har store ambisjoner for de neste fire årene.

Det går rett vei

De siste årene har vi sett at elevene lærer mer, de er mer til stede og flere gjennomfører videregående skole. Jeg var med og vedtok i Stortinget en fagskolemelding like før sommeren som gir det løftet fagskolene fortjener. UiT – Norges Arktiske Universitet er nå Norges tredje største universitet og gjennom nødvendige endringer i universitets- og høyskolestrukturen legger vi bedre til rette for kvalitet. Jeg er veldig glad for at Høyre har fått tilliten til å videreføre og fortsette det gode arbeidet vi har startet på utdanningsfeltet. Selv om mye går riktig vei i utdanningspolitikken er det fortsatt mye som gjenstår.

Vi må få tidligere innsats

Vi hatt litt for mye «vente og se»-holdning til spesialundervisningen som har beslaglagt mye unødige ressurser som også settes inn for seint mot slutten av mellom- og ungdomsskoletrinnet. Da har barna fått manglende mestringsfølelse over mange år. Dette må vi få en slutt på. Jeg har derfor store ambisjoner for at vår styrking innen tidlig innsats vil få stor betydning for skoleresultatene fremover. Det skal være et mål at alle barn skal kunne lese, skrive og regne i barnetrinnet, slik at de kan bygge på videre i grunnskolen og inn i videregående opplæring.

Lærerne er vår viktigste ressurs

Det er fortsatt for mange ufaglærte lærere og rekruttering av nye lærere har vært utfordrende særlig i nord. Derfor har ekstra satsinger på stipend for de som både tar lærerutdanning og fullfører på normert tid vært viktig, men også ekstra stipend for de som velger å ta jobb i vår nordlige landsdel. Allerede ser vi positive resultater og søkningen til lærerutdanningene ved UiT har slått alle rekorder. Innføringen av masterutdanning for lærere, fordypningskrav i undervisningsfagene og en massiv satsing på etter- og videreutdanning har løftet læreryrket. Innsatsen må fortsette og dyktige lærere må eksempelvis kunne få flere pedagogiske oppgaver. Jeg har derfor tro på at vi setter av penger til å få lærerspesialister på alle skoler. Dermed får vi sterkere fokus på utviklingsarbeidet på alle skoler og et målrettet arbeid med å skape en god skole hvor alle blir sett – tidlig.

Mestere og master

Særlig i nord har vi en jobb å gjøre innenfor yrkesfaglig høyere utdanning. Alt for få fagskoler finnes i vår landsdel og tilbudet må styrkes fremover skal vi få flere mestere ut i nordnorsk næringsliv. Det er ikke et mål at alle skal ta master. Vi trenger vel så mange med mesterbrev. I dag har fokuset blitt at alle skal få læreplass som sikrer de nødvendig fag- og svennebrev. Vi må ikke glemme mesterkompetansen. Jeg har derfor store ambisjoner for landsdelen når fagskolemeldingen skal følges opp og yrkesfaglig høyere utdanning skal få sitt løft. Det bør være liten tvil om at ikke alle passer for et universitets- eller høgskolestudium. Bare 40 % av studentene fullfører på normert tid og mange faller fra. Da kunne veien om fagskolene med korte og praktiske utdanningsløp møte behovene til den enkelte og samfunnet bedre.

Høyere utdanning og forskning

Gjennom å satse på flere studieplasser, bygge rekordmange studentboliger, styrke budsjettet til UiT, innføre 11 måneders studiestøtte og ikke minst øke forskningsinnsatsen med over 1 prosent av brutto nasjonalprodukt har bidratt til norsk omstillingsevne. Større og mer slagkraftige enheter innen universitets- og høyskolene har gitt et godt utgangspunkt for alt dette arbeidet. Samtidig har våre breddeuniversiteter et særlig samfunnsoppdrag og kostnader som gjør at dagens finansieringsmodell må ligge fast for å sikre dette oppdraget. Satsingen på fremragende miljøer og midler som deles ut gjennom konkurranse vil kunne gi et godt utgangspunkt for videre vekst ved alle fakulteter i landet.

Vi må gi barna våre og dermed fremtiden de beste forutsetningene. Særlig i nord hvor vi trenger alle kompetente nordnorske hender til å ta del i de mange mulighetene som ligger foran. Satsingen på kunnskap vil derfor bli sentral for Norge og landsdelens muligheter. Jeg gleder meg til å ta fatt på fire nye år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Et innlegg i den pågående debatten om PCI-behandling til befolkningen i Nord-Norge.

2
501

Verden over arrangeres Equal Pay Day (likelønnsdag) for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio har valgt å markere Equal Pay Day den 18.

0
43