Min drøm er at vi utvikler en vindpark vi alle kan være stolte av. En park som står som et symbol på fornybar energi og et bærekraftig samfunns- og næringsliv, skriver Mathias Bimberg om den omstridte, planlagte vindparken på Kvaløya. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Min drøm er at vi utvikler en vindpark vi alle kan være stolte av

Er dere ikke interessert i en seriøs aktør som bringer med seg en vilje til å drive fram nye næringer og spille på lag med samfunnet og de lokale omgivelsene?

«Et uakseptabelt overgrep». «Bygda fortviler over vindmølleplaner: Det blir støy, støv og sykdom». Dette er eksempler på overskrifter som har slått imot meg de siste månedene. Satsingen vår på vindparken på Kvaløya er stort sett blitt slaktet av avisene i Tromsø, gjerne ispedd uttalelser som peker i retning av at styrtrike tyskere nå skal tappe norsk natur for penger. Jeg bor i Frankfurt, men jeg er halvt norsk, har norsk statsborgerskap - og jeg leser norsk. Pressens negative dekning er blitt fulgt opp av politikere i Tromsø kommunestyre. Mitt spørsmål er: Hva har vi gjort feil? Hvorfor har ikke mediene eller politikerne vært interessert i våre synspunkter og bidrag til utvikling av lokalsamfunnet? Hvor mange har satt seg skikkelig inn i prosjektet vårt og hva det faktisk kan bringe av nye muligheter for hele regionen?

Troen på grønn energi

Jeg bor som sagt i Tyskland til daglig, men har de siste månedene tilbragt stadig mer tid i Troms. Rett og slett for å lytte, prøve å forstå og lære.  Jeg tror nemlig på vindkraft, og jeg mener det er en del av vår felles framtid. Jeg har små barn og er personlig opptatt av slike spørsmål - og jeg er fortsatt stolt over å introdusere dette prosjektet i Norge.

Mye av medienes dekning har åpenbart vært ensidig. Motstanderne av prosjektet har sluppet lett til med sine argumenter, mens vi har slitt med å bli hørt. Dette er en viktig bakgrunn for at jeg skriver denne kronikken. Det er en måte å bli hørt på.

Hva saken dreier seg om

Vi har etter hvert lært oss å leve med påstander om at vi raserer en hel bygd, at vi ødelegger eiendomsmarkedet i Kattfjord, at rike tyskere tar seg til rette i norsk natur og at vi stjeler norske naturressurser og fører dem ut av landet. Alt dette er båret fram av ivrige journalister fra Itromsø, NRK Troms og Nordlys. Jeg håper med dette å oppklare noen av misforståelsene. Jeg tar utgangspunkt i noen av påstandene som er fremmet:

Påstand: Vi ødelegger drikkevannskildene til folk i området.

Dette er feil. Vi har tvert imot kartlagt status på kvalitet og forsyningssikkerheten for et stort område, en jobb kommunen tidligere ikke har prioritert. Med dette som utgangspunkt iverksetter vi tiltak som fører til mer stabilt drikkevann med høyere kvalitet enn før. Vi bruker flere millioner kroner på dette arbeidet. Og for å oppklare det en gang for alle: Steinene som falt på vannet under anleggsarbeid og som har fått så stor oppmerksomhet tidligere i år berørte ikke drikkevann. Vannet har ikke tilførsel til drikkevannskilder og steinene ble fjernet uten at noen skade var skjedd.

Påstand: Atkomstveien fra Nordfjordbotn vil bli ødelagt og lokalbefolkningen vil få ødelagt hus og øvrige boforhold.

Det er Statens vegvesen som eier veien, og det er Statens vegvesen som gir oss adgang til å bruke den. Skulle det oppstå skader på veien er det selvsagt vår klare plikt å utbedre dette og gjøre den i minst like god stand som den var før vi gjennomførte transportene. Jeg minner om at det er periode fra mai til august 2019 transportene av turbinmateriell skal foregå, altså 3-4 måneder. Avstanden er ca åtte kilometer.

Påstand: Barna ved skolen og barnehagen i Kattfjord vil bli utsatt for stor fare, det vil bli store støy- og støvplager og husene vil rase ut på grunn av svak grunn.

Det er gjort grundige analyser av sikkerheten, og vi vil sette i verk tiltak som vil gjøre forholdene bedre for barna enn de er i dag – noe både skolen og barnehagen vil ha glede av i mange år framover. Eksempler på slike tiltak er høyere gjerder for å forhindre at barna kommer over til bilveien når det er mye snø, støyskjermer, oppføring av hytte på området og asfaltering av den første delen av veien oppover mot fjellet. Det vil helt sikkert blir flere tiltak, det skal ikke stå på barnas sikkerhet og velferd. Under transportene vil det selvsagt bli satt inn rikelig vakthold, og transportene vil ha politieskorte. Det er 11 lommer for passering langs de åtte kilometerne fra Nordfjordbotn, politiet vil ha fortløpende kontakt med de andre nødetatene og det vil være gode muligheter for å passere forbi transportene. Jeg minner om at tilsvarende transporter foregikk gjennom smale gågater midt i Eigersund sentrum da Tellenes vindpark ble anlagt.

Jeg kunne fortsatt slik, men faktum er at både skilag, reineiere og andre som blir berørt vil bli hensyntatt på aller beste måte. Målet vårt er å legge igjen verdier i området, ikke det motsatte.

Nye muligheter

Et eksempel på slike verdier er selvsagt den direkte næringsaktiviteten som vil følge med vindparken. Det har i lang tid vært fraflytting fra området, elevtallet i skolen har falt og området opplever at gjennomsnittsalderen hos befolkningen blir stadig høyere. Mitt spørsmål til beboerne i området, kommunens politikere og ikke minst de som er interessert i næringsutvikling er følgende: Er dere ikke interessert i en seriøs aktør som bringer med seg en vilje til å drive fram nye næringer og spille på lag med samfunnet og de lokale omgivelsene? Vi ønsker å tilby de unge opplæring i klima, fornybar energi og framtidsrettet grønn næringsdrift. Vi ønsker å opprette et fond som kan brukes for å motivere unge gründere til å satse på innovasjon og nyskaping, dette må da være interessant for regionen?

Nå vil mange si, hvorfor bruker de ikke bare Buvika-alternativet for ilandføring av dette materiellet? Årsaken er åpenbar: Fordi det rett og slett er en dårlig ide å ødelegge det mest urørte området på Kvaløya med å sprenge ut en lang tunnel og ødelegge miljøet under vann ved å sprenge en ny kai. Det sier seg selv at en slik løsning er både miljømessig og samfunnsøkonomisk lite hensiktsmessig.

Vi har hørt argumentet: De er styrtrike investorer som står bak så 100 millioner fra eller til betyr ikke så mye. Jo, det er nettopp det det gjør. Pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe eier 2/3 av vindparken, resten eies av Siemens. Siemens har vært en solid bidragsyter i norsk energiutbygging i godt over 100 år. Pensjonsfondet engasjerer seg i satsinger med lav fortjeneste, men der skikkelig opptreden og langsiktighet skal sikre et lite overskudd. Ingen norske investorer var interessert i å utvikle vindparken fordi marginene var for små. Derfor er 100 millioner i merkostnad helt avgjørende for oss. Strømmen går heller ikke til utlandet, tvert imot. En langsiktig avtale med aluminiumsprodusenten Alcoa bidrar til å sikre flere hundre arbeidsplasser i Mosjøen.

Skal alt dette stå og falle på transport gjennom en åtte kilometer lang veistrekning over en periode på 3-4 måneder? Er det virkelig det Tromsø og regionen ønsker?

Min drøm er at vi utvikler en vindpark vi alle kan være stolte av. En park som står som et symbol på fornybar energi og et bærekraftig samfunns- og næringsliv. Det skal ikke så mye til, og vi som står bak garanterer at vi skal gjøre dette på en måte som bidrar til et bedre samfunn og ikke det motsatte. Mitt håp er at både lokalpolitikere og regionens aviser begynner å vise interesse også for disse sidene ved den planlagt vindparken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse