Raseriet over vedtaket som mest sannsynlig setter spikeren i kista til flystasjonen på Andøya, er rødglødende. Sinnet har ikke bare sitt opphav på Andøya og i Vesterålen, men kommer også til uttrykk over hele landsdelen. Foto: Forsvaret

Den voksende mistilliten til sentralmakta

Krisen i Luftambulansetjenesten er bare det siste eksempelet på det som blir oppfattet som en ignorering av folks basale behov, i dette tilfellet sikkerheten for liv og helse.

Verden har blitt mindre og mindre de siste 30 årene. Hele kloden har blitt vevd tettere sammen gjennom økt handel, internasjonalt samarbeid, global turisme og mest av alt, gjennom Internett. Den globale landsbyen er et faktum.

Samtidig har gapet mellom de som styrer og de som blir styrt, vokst. Det har ført til en sterk dreining i politikken, tydeliggjort i USAs siste presidentvalg, i det demokratiske underskuddet i EU, brexit og fremveksten av autoritære bevegelser over hele Europa. Felles for alt dette er mistilliten mot de tradisjonelle politikerne, enten de er liberalt konservative eller moderate sosialdemokrater. Mange av de store styringspartiene over hele Europa har blitt marginalisert i et tempo som ingen hadde forestilt seg. Det er uro i landsbyen. Nå er disse trendene i ferd med å treffe Norge med stor kraft. Og det er i nord vi ser det alle tydeligst.

Tilliten til de politiske myndighetene i storting og regjering synker som en stein i nord. Krisen i Luftambulansetjenesten er bare det siste eksempelet på det som blir oppfattet som en ignorering av folks basale behov, i dette tilfellet sikkerheten for liv og helse. Folk av alle politiske avskygninger raser mot et system som setter pris over kvalitet for en samfunnstjeneste som er en viktig del av grunnmuren i velferdssamfunnet, en av byggesteinene i den norske modellen.

Eksemplene er flere og de kommer med forbausende korte mellomrom. Samtidig som frustrasjonen over situasjonen for akutt syke mennesker koker i mediene, holder finnmarkingene på med en illsint protest mot regjeringens regionreform, i form av en formålsløs folkeavstemning som i beste fall fremstår som en utvidet meningsmåling med en prislapp på tre millioner. Denne Finnmarks-protesten er først og fremst en konsekvens av regjeringsslurvet i måten å iverksette reformen på, ved å begynne med å tegne inn nye fylkesgrenser, som om nødvendig skulle gjennomføres med tvang, uten å si et ord om hvilke nye oppgaver som skulle bli de sammenslåtte fylkene til del. I Finnmark førte det til at man fryktet å bli sittende nederst ved bordet og spise smuler.

I uka som gikk ble det gjort et vedtak i Aps stortingsgruppe, der man bestemte seg for å stå fast ved forliket med regjeringspartiene om å nedlegge Andøya flystasjon, og gjøre Evenes til ny base for de maritime overvåkningsflyene. Raseriet over dette vedtaket, som mest sannsynlig setter spikeren i kista til flystasjonen på Andøya, er rødglødende. Sinnet har ikke bare sitt opphav på Andøya og i Vesterålen, men kommer også til uttrykk over hele landsdelen. For forsvarspolitikken i det store og hele skaper frustrasjon og motstand, særlig i Vesterålen og indre Troms, men gir gjenklang over hele Nord-Norge.

Alt dette – og vi kunne nevnt prioriteringen av alle samferdselsmilliardene også – treffer de største partiene på Stortinget med voldsom kraft. Verst ser det ut til å gå utover Arbeiderpartiet, men også Høyre har kraftige blødninger i nord. Tilliten er borte, og det skal mer enn ett dagsverk til for å gjenopprette den.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse