Antagelser om franske alpejegere er feil. Det er norske bataljoner som med dyktig utnyttelse av lendet har arbeidet seg inn på oss.

«Warum Kampfen Sie?»  Hvorfor kjemper dere så hardt for et land som har gitt dere så dårlige kår? Hvorfor ikke bli med under «den nye ordningen» med Stortyskland?  
Dette spørsmålet ble rettet mot en norsk soldatfange som var blitt kommandert til sykepleier ved det opprinnelig norske feltsykehuset på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik, som nå var blitt overtatt av tyskerne. 

Fryktet nordmennene

De tyske legene var overrasket over de fatteslige bygdene  med mangel på det meste. Men de var mektig imponert over den måten de nordnorske soldatene kjempet på.  Nå ble skadde, tyske soldater bragt ned fra krigen i fjellene, mange med hodeskudd fra norske skarpskyttere.

Den tyske stillingen ca 5. mai i sydvest-enden av Gressdalsvannet satte General Dietel meget inn på å holde, og et kompani som ble sendt fra Narvik som forsterkning, hadde 29 timers marsj bak seg. Meget få hadde ski, så de tungt lastede folkene brøt gjennom snømassene, ofte til livet. 

«En frostsprakende, søvnløs natt igjen,» skrev en tysk løytnant i sin dagbok. «Bevisstheten om dag og natt forsvinner. Vi ligger gjennomvåte på nakne knauser og slumrer, utlevert til en iskald fjellvind. Ristende av kulde venter vi på den kommende dag. Igjen vil nordmennene forsøke sine angrep. Deres skibataljoner er gode og farlige.»
Bataljonene det var snakk om var: Alta bataljon, Trønderbataljonen, Lyngen bataljon og Trondenes bataljon - blant annet.

Angrep i dårlig vær

General Dietels adjutant skrev i sin krigsdagbok:

«14. mai. Vakkert vær om formiddagen, klart med vind. Om ettermiddagen storm. Samtidig kommer de første truende meldinger fra gruppe Windich. Fienden angriper på nytt hårdnakket i Bukkedalen og erobrer forbigående Storebalak og høyde 797. Tidligere antagelser om at dette dreier seg om franske alpejegere er feil. Det er norske bataljoner som med dyktig utnyttelse av lendet har arbeidet seg inn på oss.»

Karl Springenschmid skriver om de tyske erfaringer: 

«Som regel angrep nordmennene i dårlig vær. De kjempet nå hardere enn noen gang. At de var utmerkede skiløpere, og viste å kunne kjempe på ski, hadde bergjegerne for lengst erfart, også at det blant dem var fremragende skarpskyttere. Men at de også gikk til direkte storm på støttepunktene kom uventet. Slått tilbake, samlet de seg på nytt, gang etter gang, stormet igjen over de falne og trengte inn i stillingene. Disse egenrådige norske «fredssoldatene» hadde på kort tid vennet seg til krigen, og var blitt farlige motstandere.»
Kampene 20. og 21. mai ved Storebalek-Kobberfjell – der tyskerne innbitt forsvarte høyde  648 med ordre om at «denne linjen skal holdes for enhver pris», også ved hjelp av massive  flyangrep mot de norske soldatene – sier noe om intensiteten.

Av de 50 tyskerne som forsvarte høyden, ble de aller fleste  drept, såret eller tatt til fange.

Svensk korrespondent

Den kvinnelige svenske journalisten og krigskorrespondenten, Alma Braathen, som gikk på ski over  fjellene  fra svenskegrensen til frontlinjene i Troms og Narvik-distriktet, dekket det 60 døgn lange felttoget og  sendte mange enestående  artikler og bilder til den svenske storavisen Dagens Nyheter. Lenge var dette de eneste nyhetene om krigen i fjellene som nådde ut til verden.  

I boken Brodjaga, en biografi over henne, skrives det blant annet:

«Sju mil måste hon skrida mellan «stupade  fjellpass och ishala glaciærer» for att hemta krigsnyheter, tenkte hon inte «utan gnodde obønhørligt på». Nær sedan den første intervjun med General Fleiscer læstes upp i engelsk radio, då «kjendes det inspirerande att vara med och informere en hel værld om det norska folkets kamp før sin frihet! (…) Jag skulle inte undvara en timme av dessa dramatiska och ohyggeligt facinerande veckor då franske mulåsnor och lappgubbar drog fram langs de smala bergstigerna, hundspannen kløv vidden med sin ammunition och de norska patrullerna dolde en i sina camouflerade hyddor nær bombplanen strøk over en. Man lærde kjenna det ukuvliga motet hos dessa fiskerpojkar från ishavsregionerna och man kjende sig inspirerad att offra liv och lem før att få fram sanningen om deras kamp.  

Demobilisert, ydmyket og krenket

Da ordren om våpenstillstand kom 8 juni, var det en stor sorg for alle soldater. Soldatene reagerte først med vantro, deretter med forbauselse og forferdelse, og til sist med innbitt sinne. De følte det som en grusom krenkelse og ydmykelse å skulle gi tilbake det store fjellområdet som de meter for meter, knaus for knaus, hadde fravristet tyskerne.
Få avdelinger, om noen, er blitt demobilisert i krig, da fienden er så godt som slått etter et to måneder lang t felttog i høyfjellet. Skuffelsen måtte være enorm.   

Den franske general Béthouart studerte en avdeling norske soldater som marsjerte gjennom Bjerkvik, utbrøt: «Hva kunne ikke jeg gjort med slikt materiale». 

  • BOKTIPS: Det seksti dager lange felttoget i fjellene i Sør-Troms og Narvik-området , den såkalte «Fjellkrigen» er blitt  et nesten utelatt kapitel i almen oppfatning av norsk krigshistorie og blir lite omtalt i Norge. Men hva er blitt skrevet ned i tyske og andre utenlandske kilder om de blodige dagene våren i 1940? Hvordan ble innsatsen til de nordnorske soldatene omtalt? I boken: Kampene i Norge 1940 bind 2, Krigshistorisk Forlag AS finnes en del utenlandske omtaler. Andre bøker er: Narvik 1940 - forfatter: Oddmund Joakimsen og I kamp om Narvik 1940 - forfatter: Steinar Brauteset. Brodjaga er en biografi om krigskorrespondent Alma Braathen, forfatter Birgit Petterson.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

0
6

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
0