PÅ SHOPPING: 16-åringene Astrid Glomstad og Victoria Figenschau kjenner seg igjen i at klesstørrelsen har betydning for selvfølelsen. - Veldig mange er fiksert på størrelser, mener de to. Foto: Guro Kristoffersen Lysnes

Zero size - god butikk i Norge?

At klesforhandlere ikke skjønner at det går på selvfølelsen løs hos kvinner når de endrer standardstørrelsen på klær, slik at medium/large som passet i går, blir til XXL dagen etter, er ganske underlig i vår opplyste tid. Men at de heller ikke forstår at dette er dårlig butikk - er helt ubegripelig.

Unge jenter som har gått utsultet de siste 8-10 årene viser klær for motehus hvor kynismen går mot uendelig når det gjelder vekt og størrelse: alt som minner om kvinnelige former er åpenbart bannlyst.

At klesforhandlere ikke skjønner at det går på selvfølelsen løs hos kvinner når de endrer standardstørrelsen på klær, slik at medium/large som passet i går, blir til XXL dagen etter, er ganske underlig i vår opplyste tid.

Men at de heller ikke forstår at dette er dårlig butikk - er helt ubegripelig.

Du ser det i alle restekasser med klær etter salget: haugevis med tights, jumpere eller jakker. Felles for nitti prosent av disse restene er at de har størrelse XS eller til nød S (small). Hvorfor? Fordi kolleksjonene ikke er tilpasset det skandinaviske markedet, hvor gjennomsnittskvinnene bruker størrelse 40 eller 42. Når skal det gå opp for produsentene?

Nordlys skrev forleden om Christina Elena Mathisen  fra Tromsø, som tok et kraftig oppgjør med kleskjedene Cubus og Bik Bok på bloggen sin. Bakgrunnen var kjøpet av en shorts på førstnevnte butikk. Størrelsen som passet i fjor var hun langt unna å komme inn i, hun måtte faktisk opp i XXLarge for å få den på. Og hun hadde ikke forandret kroppsvekt mer enn et par kilo på et år. Standardstørrelsene så ut til å være endret.

Christina ble rasende, skrev om det på bloggen sin, og boikotter nå kleskjedene. Men ikke alle ville reagert med raseri og opprør. For det gjør noe med selvfølelsen å oppdage at noen har flyttet deg oppover i en annen vektklasse. Det gjør ikke akkurat dagen din bedre.

Det er skrevet kilometervis med artikler om usunne kroppsideal, og ført endeløse debatter om skjønnhets tyranniet. Vi burde ha lært, og kommet et stykke på vei når det gjelder temaet, men fram og tilbake er dessverre like langt. Det går ikke lang tid fra vi tror det er tatt et generaloppgjør med denne sykdomsframkallende industrien, til det dukker opp anorektiske modeller, bokstavelig talt bare skinn og bein,  på catwalkene igjen.

Unge jenter som har gått utsultet de siste 8-10 årene viser klær for motehus hvor kynismen går mot uendelig når det gjelder vekt og størrelse: alt som minner om kvinnelige former er åpenbart bannlyst. For hos disse motehusene er det kun zero size (!) som gjelder.

For når motehusene lager prøvekolleksjoner er det alltid i størrelse 36, og da må alle modellene passe denne størrelsen. Det er et rent praktisk spørsmål, hevdes det fra bransjen. Så hvorfor ikke lage prøvekolleksjonene i størrelse 40? Det er da langt mer tilpasset dagens kvinner i Europa.

Modellmamma og leder av Team Models, Eivor Øvrebø, sa i et intervju etter at kleskjeden Hennes & Mauritz (H&M)hadde gått på en smell i forbindelse med lanseringen av en kampanje, at hun alltid har syntes at betegnelsen plus size og zero size er noe forbanna sprøyt!  - I motebransjen skal modellene passe inn i størrelse 34 (zero size) og 36, og de som ikke gjør det blir ofte kalt “plus size modeller”.  Men i Skandinavia er de vanligste størrelsene 40 eller 42, sa Øvrebø.

I Frankrike, motens hjemland, ble det nå i vår innført en lov som forbyr motehusene å bruke sykelig tynne modeller. Modellene må legge fram legeattest på at de har god fysisk helse, og arbeidsgivere kan straffes med bøter inntil 75.000 euro eller fengsel, hvis de slipper til anorektiske jenter på catwalken. Formålet er å kjempe mot spiseforstyrrelser og urealistiske skjønnhetsideal.  Israel, Spania og Italia har innført lignende lover. At det faktisk må egne lover til, viser hvor dypt disse holdningene sitter.

Vi har ikke store motehus her i landet, men vi har mange store kleskjeder som reklamerer for produktene sine. Flere av dem har etablert produkter i såkalt store størrelser (44-54), som for eksempel H&M. Problemet var bare at da “Plus size” skulle lanseres, ble klærne presentert av modeller som slett ikke var såkalt plus. Det førte til et rabalder uten like i svenske aviser.  - Vi vil ha realistiske modeller, var kravet.

Forskning viser at en av tre jenter i 10. klasse har et negativt selvbild, og at dette er nært knyttet til utseende. Idealet er å være pen og tynn. Det kan føre til at jenter sulter seg syke, eller i verste fall i hjel. Det å fronte et urealistisk bilde på hva som er såkalt vakkert, er hensynsløst overfor kvinner, og spesielt unge jenter, som er sårbare og usikre på seg selv.

Skjønner ikke kjedene det, er det bare en ting som duger: å ta fram forbruker-musklene. Forbrukernes makt skal aldri undervurderes. Og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor man produserer og innfører alle disse XS-klærne, som nesten ingen kjøper, ikke en gang på billigsalg.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer