Jens Revold

Tromsø SV

Jeg har i de siste ukene hatt den svært tvilsomme fornøyelsen av å sitte fast i bilkøer både i Tromsø og Bergen. I Tromsø er det spesielt Kvaløyforbindelsen og rundt tverrforbindelsen  som er flaskehalsen, i Bergen har det vært både Fløyfjells- tunellen og sentrum. Jeg er en glad syklist og bruker sykkelen så ofte som mulig.  Noen få ganger trenger jeg bilen – derfor dette innspillet.

Under min kø-sitting undret jeg meg over alle de menneskene i dette land og sikkert også rundt om i Europa som bruker timevis, eller år av sitt liv på å bokstavelig talt ”sitte fast”. På tross av at de vet, så kjører de igjen og igjen – år etter år.  Jeg snakker ikke om de som MÅ bruke bilen pga. av manglende alternativer, men alle de som på død og liv alene må kjøre babyen sin inn på parkeringsplassen, før de mot slutten av dagen returnerer.  Disse er det mange av!

Tøffe grep

Med enkle og litt tøffe grep kunne dette ordnes, dersom vi tenker på transporten i byene på samme måte som med andre viktige offentlige goder som forsvaret, vann og avløpsnettet og i Norge også skoleverket og helsevesenet.

Mange i byene unnskylder seg med at det finnes ikke alternativer. Til en viss grad har de rett. God, miljøvennlig og kollektiv transport må derfor sikres. Man må også bygge veisystemene slik at de belaster oss selv og naturen minst mulig. Da er det viktig for lokalpolitikerne å gå i samarbeide med Statens vegvesen, det fagorganet vi har  – i stedet for å legge  opp til uendelige runder og omkamper. I stor grad må enkelt- og bygdeinteresser vike for felleskapets behov for rask og miljøvennlig transport. Men det kan ikke alltid være slik at alle tilbud er på plass før kollektiv transport tas i bruk.

I Tromsø er i så måte er både den valgte Kvaløyforbindelsen og den famøse østre trasé i Ramfjorden store feilgrep. La nå det ligge. Mer alvorlig er det at målinger i Hansjordnesbukta viser skyhøye utslipp av svevestøv og annen forurensning  i lufta.

Svaret

Svaret på disse utfordringene er ikke et nei til bilen – bilen er et fornuftig transportmiddel på mindre steder og i distriktene – som Norge som kjent har mye av. Bilen kan være fornuftig i større byer og tettbygde strøk i tiden utenom arbeidstid –kveld/natt. Men bilen er absolutt ufornuftig i byenes rushtidstrafikk.

For å løse dette må det satses  mye mer offensivt i Norge på kollektiv transport uansett om det er bane, buss, sykkel eller føtter (kollektiv transport her også definert som gang- og sykkelinfrastruktur).

Bergen og Tromsø figurerer på henholdsvis 26. og 24. plass på Syklistenes Landsforenings  årlige undersøkelse av hva som er landets beste sykkelbyer. Begge byer har falt på lista etter 2008, da de lå rundt 20. plass og er rett og slett jumbo! Prisene på bussreiser er skyhøye, og skrus stadig opp. Men, noe skjer. I Tromsø har man toppen av øya som en stor og fantastisk transportåre for de den passer for. En herre ved navn Henrik Romsaas har gjort en imponerende innsats her. Men generelt ligger altså begge byer, og særlig da langs veitraséene,  langt tilbake. Bare se på Dramsveien som eksempel. Svaret på denne utfordringen er: det trengs mer lokale penger i kassen. No free lunch!

 

Gratis kollektiv transport?

Et forslag noen har lansert, men  som ikke får særlig oppslutning er gratis buss, eller buss betalt over betalt over skatteseddelen. Da unngås kostbare innkrevingssystemer og alle vil ha betalt ordningene en eller et par ganger i året – på samme måte som for vannet.  Mange vil da tenke – jeg har jo alt betalt transporten – den må jeg jo bruke. Hvorfor ikke?

Et annet mer moderat forslag er Rushtidsavgiften. Dette graderer etter tid på døgnet og kan bidra til spredning av transportbelastningen. Rushtidsavgiften kan enkelt innføres i Bergen fordi en alt har brikkesystemet på plass. I Tromsø er man lengre etter fordi man henger fast i den svake bensinavgiftsordningen (for penger inn kassen). Hva med å være først til ta i bruk ny GPS-teknologi i byene? – Rimelig og effektivt – vel og merke med kun registrering  når imaginære bomgrenser krysses.

En dobbeltstrategi som både legger opp til mye mer offensiv utbyggingspolitikk av kollektivtransport – koblet med gode finansieringssystemer - etterspørres både i Bergen og Tromsø. Mer lokale penger gir som kjent mer nasjonale midler. Skal man i Tromsø tenke Bybane er noen slike tøffe grep helt nødvendige!

Men er det noen av de større partiene som tør å ta tak i dette? Neppe. Dermed fortsetter de nevnte byene og også samtlige av de øverste på den norske lista å henge  langt etter utviklingen i Europa og resten av verden. Teknisk ukeblad siterer i juni 2015 Københavnindeksen med at – Norge ikke i nærheten av toppen. Norske  byer er i midt-sjiktet av 122 sykkelbyer i Europa.  Tromsø og Bergen er dermed enda lengere ned.

 

O akk ó ve – det er et stykke fram!

Articles by author

Andre saker fra forfatteren

Jeg forundres over at denne utrolig viktige næringen ikke tas mye mer systematisk med, skriver Jens Revold.

0
22

Uforståelig at Frp valgte øst-alternativet i Ramfjord.

2
49

Det er bra at Oslo-pressen går i stim mot Sylvi Listhaug. Statsråden snakker for lite om integrering, og for mye om å sende mennesker ut av landet.

0
372

Lars Echroll en skuffet mann.

1
42

Derfor vil jeg ikke ha Tindtunnelen

2
89

Det er jo direkte sinnsvakt at vi på en strekning på ca 14 mil mellom Vollan og Tromsø får nesten en mil ekstra, skriver SV-topp Jens Revold

11
424

Tromsø har nå alle muligheter til å lage en av landets beste styringsmodeller – demokratisk, effektiv og rimelig, skriver Jens Revold.

1
318

I 1965 eller 66 var jeg på klassetur fra Narvik til Tromsø. Et av besøkene vi gjorde var til nyåpnede Alfheim svømmehall og jeg husker godt at det  inntrykket “Wov - for et flott anlegg”.

0
0

Det er rimelig logisk at Ap ikke kan forvente å få sitte med ordføreren og eventuell byrådsleder alene.

0
315