Annonse
Når Finnmark stiller seg til doms over en reform som omfatter hele Norge, der 3,8 millioner mennesker vil bo i en ny region fra 2020, framstår vi for mange som svært selvsentrerte, skriver Høyres Jo Inge Hesjevik. Foto: Stian Eliassen, iFinnmark

Den 14. mai stemmer jeg JA til Troms og Finnmark

Jeg stemmer JA for å vise Norge at vi i Finnmark er klare til starte arbeidet, ja til tillit til Troms, ja til nye oppgaver og ja til at Finnmark evner å tenke på mer enn oss selv. Jeg sier NEI til trenering, unnfallenhet og selvpisking

Selvfølgelig er jeg klar over at de fleste blir og stemme NEI og at folke-avstammingen egentlig er kommet på plass for å kunne markere misnøye med de som er positive til reformen. Så spør man seg om hva meningen da blir med å gå og stemme i en sak som er avgjort for lenge siden på Stortinget? Jeg stemmer ja fordi jeg tenker det er det riktige signalet å sende til innbyggerne i den nye regionen Troms og Finnmark.

For 2 år siden gikk debatten på hvordan vi løser de oppgavene fylkestinget fortsatt har innenfor den videregående skolen, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelse. Samtidig så en på om vi kunne føre mer makt over til det regionale nivået, gi det flere oppgaver som i dag løses sentralt. Det ble enighet for nye regioner på Stortinget, da endret debatten seg her i Finnmark som blir toppet med denne folkeavstemningen. Og den dreier seg ikke om et best mulig skoletilbudet til ungdom eller om fergeforbindelser på kysten, dette er en avstemming om identitet, frykt for å miste noe, frykt for å bli spist, frykt for det ukjente.

Så med tøffe slagord og nedsettende beskrivelser av meningsmotstandere svinges pisken over kommunalministeren, Høyre, Krf, Venstre og over FrP. En pisker litt på illojale Altaværinga, mye på hensynløse Tromsværinga og en del på uheldige utbrytere fra Finnmark AP og SV som skulle mene reformen fører til noe positivt. Ikke mange slipper unna denne tuktelsesøvelsen. Det styrende Arbeiderpartiet i Finnmark ser det styrende Arbeiderpartiet i Troms som sin største fiende, et hensynsløst partilag som ikke er til å stole på. Selv fylkesordfører i Finnmark Ragnhild Vassvik er pisket av sine egne, og det så til de grader at hun ble rørt til tårer når hennes egen avtale ble forkastet av fylkestinget!

Uavhengig av hva en måtte mene om reformen, frykter jeg denne prosessen har vært til skade for Finnmarks omdømme. For når Finnmark stiller seg til doms over en reform som omfatter hele Norge, der 3,8 millioner mennesker vil bo i en ny region fra 2020, framstår vi for mange som svært selvsentrerte. Vi hadde et voksende omdømme som en livskraftig region der turisme, fiskerier, oppdrett og petroleumsindustri var i kraftig vekst. Så kom regionreformen der alle partier fra FrP til SV ønsket å flytte mer makt ut av Oslo. Også Finnmark melde seg på for å få nye oppgaver, men vi ville stå alene, reformen fikk best tilpasse seg oss. Dette går selvfølgelig ikke. Jeg mener det er på tide og se hvordan denne “vil-ikke” holdningen oppfattes utenfor Finnmark i en tid da vi ber om å få ta et større ansvar i nordområde-politikken, der vi ber om å få ansvar for viktige oppgaver inne samferdsel og videregående utdanning for hele den nye regionen.

Vi må vise vilje til å bidra til samfunnsutviklingen, ikke fremme den holdningen nestleder for SV, Kirsti Bergstø viser når hun skriver “Vi burde tenkt mer på Troms, mente Hesjevik. Tenkt mer på Troms? Det var nesten så ørene falt av. Denne mannen skal antakelig representere Finnmark dersom det blir valgt en fellesnemnd. Skrekk og gru.” For hva godt gjør det for Finnmark når SP viser til “kasus Finnmark” og der lederen Slagsvold Vedum oppildner Finnmark til kamp. Han vet dette koster for omdømmet til næringsliv og ungdom fra fylket. I Hedmark, Vedums hjemfylke, har de samme utfordring, de skal bli en del av regionen Innlandet. Men der går arbeidet med å skape det nye fylket raskt framover (skjekk ut https://www.innlandetfylke.no). I Hedmark og Oppland er de stolte av hva de får til, de gjør fylket klar for større oppgaver.

For skal vi få tillit så må vi vise tillit. Når Høyres fylkestingsgruppe går inn i arbeidet med fellesnemnda søker vi å bli kjent med de utfordringene som en har i Troms og vise til politikere i Troms hvilke muligheter og utfordringer som er i Finnmark. På denne måten skal vi søke løsninger som kan bli stående over tid. Løsninger som legger et best mulig grunnlag for våre elever og for reisende og næringsliv som skal bruke våre veier, ferger og hurtigbåter.

Jeg stemmer JA for å vise Norge at vi i Finnmark er klare til starte arbeidet, ja til tillit til Troms, ja til nye oppgaver og ja til at Finnmark evner å tenke på mer enn oss selv. Jeg sier NEI til trenering, unnfallenhet og selvpisking.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse