Sjøl om jeg gjennom mange år i lokalpolitikken har blitt nokså hardhudet, er det ikke alltid like morsomt når kritikken både føles usaklig og grunnløs, skriver Rødts Jens Ingvald Olsen. Foto: Ragnhild Gustad

180 millioner kroner forsvunnet

Når kommunestyret i Tromsø behandler regnskapet bør det være et større krav til opposisjonen både når det gjelder lesing og forståelse av regnskapet.

For de fleste er 180 millioner kr mye penger. Også for en kommune som Tromsø er det mye penger. Behandling av årsregnskap er en viktig begivenhet i både organisasjoner, bedrifter og kommuner. I Nord-Norges største kommune, Tromsø, er det naturligvis ekstra stor oppmerksomhet omkring regnskapet, og bildet det gir av den politiske og økonomiske styringa. Etter at administrasjonssjef Britt Elin Steinveg 15. februar la frem det foreløpige regnskapet for 2017 har det ikke manglet på utsagn og beskrivelser av det.

Som ansvarlig politisk ledelse for Tromsø kommune vedtok vi, for første gang, i budsjettet for 2017 at det skulle settes av 179,937 millioner kr til disposisjonsfondet som en forpliktelse for nødvendig sparing. Dette har blitt fulgt opp ved at regnskapet er blitt belastet med dette beløpet, altså 180 millioner kr. Når det i regnskapet fremstår som at det er 18,9 millioner på bunnlinja, og som kommunestyret skal vedta disponering av, kan man ikke, som kommentatorene og Rolleiv Lind gjør; å overse at det allerede er satt av 180 millioner kr til disposisjonsfondet i driftsregnskapet. Det betyr av hvis vi sammenlikner med tidligere år er det 198,8 millioner kr på bunnlinja i årsregnskapet for Tromsø kommune for 2017, og ikke 18,9.

Nordlys har både på leder- og kommentarplass skutt på den politiske styringa, og ikke minst den økonomiske styringa de siste årene fått gjennomgå. Vi blir æreskjelt og raljert over. Vi er nærmest komplett udugelige. Den politiske opposisjonen er naturligvis heller ikke fornøyd, og gjør sitt beste for å svartmale. Utsagn om at det ikke kontroll på pengebruken, og at Ap/SV/Rødt styrer kommuneøkonomien rett i grøfta, høres dagstøtt. Vi har vært uansvarlig, og det er en nærmest ukontrollert pengebruk. Sjøl om jeg, gjennom mange år i lokalpolitikken har blitt nokså hardhudet, er det ikke alltid like morsomt når kritikken både føles usaklig og grunnløs. Som finansbyråd de 8 mnd vi avviklet byrådsmodellen, og seinere formannskapsmedlem og medlem i den politiske ledelsen, påtar jeg meg naturligvis ansvaret for mitt, og Rødts, bidrag.

Når kommentator Oddvar Nygård, gammelordfører Herman Kristoffersen eller Gunnar Thraning uttaler seg om kommuneregnskapet er det ikke noe formelt krav om at de har lest det, men det ville vært en fordel. Å bare lese forordet i Årsmelding 2017 er ikke nok. Men når kommunestyret i Tromsø behandler regnskapet bør det være et større krav til opposisjonen både når det gjelder lesing og forståelse av regnskapet. Noen har som vanlig gjort det grundig. Men når en sentral opposisjonspolitiker som Rolleiv Lind, Høyre, som også leder kontrollutvalget, kommer med utsagn om vesentlige element i regnskapet, som åpenbart skyldes feillesing eller manglende forståelse, har vi passert en akseptabel grense. Hvordan er det mulig for Lind og andre å overse 180 millioner kr i oppsparte midler i 2017?

Kort forklart: Alle kommuner har, eller i alle fall, bør ha en sparebøsse eller disposisjonsfond, som det offisielt heter. Dette fordi det kan, som i familieøkonomien, komme uforutsette utgifter, eller man ønsker å bruke penger på noe som man ved starten av året ikke hadde planlagt. Da Hilmarsen, Hjort og Skogman overtok styringa av Tromsø i 2011 hadde ordfører Arild Hausberg(ap) og varaordfører Gunhild Johansen(SV) lagt igjen 111 millioner kr på sparebøssa. Da nåværende styre, med Kristin Røymo som ordfører, overtok etter valget i 2015 var alle sparepengene brukt opp. Det stod ikke ei eneste krone igjen i disposisjonsfondet. Dette var dramatisk. Vi måtte derfor øke eiendomsskatten, og starte en omfattende omorganiseringsprosess i kommunen. I løpet av 2016 klarte vi å spare 90,5 millioner kr til disposisjonsfondet. Det gjorde at vi blant annet kunne bidra med over 60 millioner kr i ansvarlig lån til Tromskraft as i 2017, noe som gir god avkastning, og vi får allerede i 2018 20 millioner kr tilbake. Samtidig har vi begynt å senke eiendomsskatten.

Disposisjonsfondet er nå rekordhøye 220 mill kr, men lavt i forhold til mange kommuner, og bør fortsatt fylles opp.  Regjeringa politikk overfor kommunene der stadig nye underfinansierte oppgaver overføres til kommunene er uholdbar, og det er viktig at det mobiliseres for at regjering og storting bevilger de nødvendig midlene. Vi har uten tvil gjort vår jobb, noen mener kanskje vi fra Rødt har vært for ansvarlige. At Oddvar Nygård og andre mener dette har vært en reise «med Rødt på business Class» kan tyde på at de er svært lite godt vant, men jeg tviler sterkt på at de har det så begredelig til daglig.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse