Annonse
Stedsnavn på samisk og kvensk kan selvsagt ikke påtvinges befolkningen i strid med stedsnavnloven, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

19 grender, bygder og bydeler i Tromsø får «nye samiske og kvenske navn»?

Sametinget og Tromsø kommune «legger til grunn internasjonale avtaler og forpliktelser om urfolks rettigheter særlig i henhold til ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater», heter det innledningsvis i samarbeidsavtalen som saksbehandlerne i Tromsø kommune bl.a henviser til, for å begrunne hvorfor 19 grender, bygder og bydeler skal ha samiske navn. Saken omtales 17. januar på itromso.no under overskriften: «Nå får disse stedene nye samiske og kvenske navn». 

Det mangler fortsatt faktabasert dokumentasjon på at forfedrene til dagens samer og de som i varierende grad er av samisk avstamning, var urfolk i betydningen at de var her først. Det har heller ikke vært mulig å få en reell begrunnelse på hvorfor de 1400-1500 tromsøværinger og norske statsborgere som er innmeldt i Sametingets valgmanntall i Tromsø, er for en ILO-169 folkegruppe å regne.

Kravene fra Sametinget om stedsnavn på samisk og skilting på samisk er en gjenganger og en hjertesak for særlig det ytterliggående nasjonalistiske, rikspartiet Norske Samers Riksforbund (NSR). Forrige gang i 2014, dreide det seg om 14 stedsnavn på samisk. I brev av 10.12. 2014 ba Sametinget Tromsø kommune om å få fortgang i arbeidet med å godkjenne tilrådningene fra den samiske stedsnavnkonsulenten om stedsnavn på samisk. I tromsøavisene minnet sametingsråd Ann-Mari Thomassen (NSR) samtidig om at ”cirka 500 navn” på fastlandsdelen av Tromsø ligger på vent. Ikke et ord om hensikt, behov og motiv. Hvorfor?

I oppslaget i «iTromsø» 17. januar gjengis kun stedsnavn på samisk. I henhold til «Lov om stadnamn (stedsnavnloven)» krever en faglig, faktabasert utredning av samiske stedsnavn (og kvenske), avklaring av følgende problemstillinger:

1: Brukes de foreslåtte samiske/kvenske stedsnavnene i dag av fastboende og næringslivet på de aktuelle stedene i kommunen? Er bygdelag og bydelslag spurt om forslaget?

2: Hvem har fremmet forslaget om de samiske/kvenske stedsnavnene? Er det noen personer i lokalmiljøene eller i Tromsø kommune som har gjort det? Eller kommer eventuelle krav fra andre steder og miljøer?

3: Hva er den generelle begrunnelsen for å skrive inn samiske/kvenske stedsnavn og hvordan begrunner man de enkelte stedsnavn?

4: Kan forslag/krav begrunnes ut fra et dokumentert, reelt behov? Og i tilfelle hva er behovet?

Sametinget og Tromsø kommune «vil samarbeide om å få samiske stedsnavn brukt i offentlig sammenheng fortrinnsvis med institusjoner, sameforeninger, museer eller forskningsinstitusjoner», heter det i samarbeidsavtalen. De som navnesaken egentlig angår, befolkningen på stedene, skal det ikke samarbeides med. Merkelig.

Dersom den foreliggende utredningen om stedsnavnene ikke gir klare svar på skisserte  spørsmål, har ikke saksbehandlerne gjort jobben sin i henhold til loven. Begrunnelser bygget på synsing om historien er usaklig og useriøst. Stedsnavn på samisk og kvensk kan selvsagt ikke påtvinges befolkningen i strid med stedsnavnloven.

I samarbeidsavtalene som Sametinget har fått på plass med kommuner og fylkeskommuner, er innføring av stedsnavn på samisk prioriterte aktiviteter. Initiativene til disse samarbeids-avtalene er det Sametinget som har fremmet. Dette bekreftes av forrige kommunal- og moderniseringsminister, ansvarlig for samiske saker, Jan Tore Sanner (H) som i «Finnmarken» 11. januar 2016 berømmer Sametinget for å ha: «tatt aktivt grep og inngått samarbeidsavtaler. Tromsø og Bodø er gode eksempler i så måte», sier han.

Under valget i 2011 avviste tromsøvelgerne forslaget om å melde Tromsø inn i forvaltnings-området for samisk språk. I 2015 sa likeledes tromsøvelgerne klart fra om hva de mente om den inngåtte samarbeidsavtalen med Sametinget.

Som kjent ble søknaden om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk trukket etter et flertallsvedtak (H, FrP og V) i Tromsø kommunestyre 9. november 2011. Deretter vedtok kommunestyret enstemmig: ”Tromsø kommune har et ansvar overfor den samiske befolk- ningen og vil fortsatt legge til rette for samisk språk og kultur gjennom å ta vare på de eksisterende ordninger, og der det er formålstjenlig søke å forbedre tilbudet til kommunens samiske befolkning”.

Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fjernet mulighetene for en ærlig åpen, demokratisk debatt i kommunale organer om ”tilbudet til kommunens samiske befolkning”. I dag må derfor tromsøværingene forholde seg til det faktum at Sametinget gjennom Samarbeidsavtalen (artikkel 15) er tildelt rollen som kommunal vakthund som skal følge opp administrasjonen og påse at kommunen fører den samepolitikken som NSR til enhver tid anser som den riktige.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse