Annonse
Vi har Brexit, Trump, handelskrig, atomvåpenopprustning, ny-imperialisme - og en klimatrussel som vi for alvor har fått øynene opp for i den vestlige verden. Hva kan vi forvente inn i 2020? Ronni Møller Pettersen skriver om framtidsutsiktene på terskelen til et nytt år. (Foto: Colourbox / Sparebank 1)

2020: Usikkerheten øker ved inngangen til et nytt tiår. Hvordan kommer det egentlig til å gå?

Ikke siden 1989 har verden sett en slik turbulens som høsten 2019: Opprustning, demonstrasjoner, antiglobalisering, nasjonalisme, klimautfordringer, datatrusler og handelskrig.

Kommunist, diktator, kapitalist, nasjonalist eller turist – atmosfæren ser ikke forskjell. Utslippene må reduseres.

Fellesnevneren er økt usikkerhet. Her tar jeg for meg tre temaer jeg mener fortjener ekstra oppmerksomhet inn i det nye tiåret.

# 1 Globalisering på retrett?

I 1989 bodde og jobbet jeg bak jernteppet, i kommunistiske Ungarn. I skrivende stund (nyttårsaften 2019) befinner jeg meg i en av verdens mest autoritære kommunistiske diktaturer, nemlig Vietnam. En tyrannisk ettpartistat som fortsatt sverger til marxistleninismen. Deres Rødt trenger ikke gå til valg – alle tilbe onkel Ho (kallenavnet til Ho Chi Min - Vietnams revolusjonære statsoverhode frem til hans død i 1969), mens regimets største frykt er å miste makten. I Vietnam vet de ikke hva maktfordelingsprinsippet er. Det eksisterer ikke presse- eller rettsfrihet, og alle overvåkes.

Har verden stått på stedet hvil? Vel, la oss gå tilbake til de dramatiske hendelsene senhøsten 1989, da Berlinmurens fall utløste en nesten uvirkelig demokratisering av Europa. I tiden som fulgte, falt den ene Sovjet-støttede staten etter den andre. Om lag to år senere falt selve Sovjetunionen. En av verdens mest skremmende stormakter gikk dukken – og det til og med uten våpendragning. Motsetningene til de kinesiske myndigheters inngripen mot demonstrasjonene på den Himmelske freds plass kunne ikke vært større, der det kinesiske diktaturet på sitt mest brutale vis slo ned på demonstrantene.

Festlighetene i Budapests gater ville ingen ende ta etter murens fall, der jeg med selvsyn fulgte den enorme frihetsrusen som preget et fritt Ungarn. Denne friheten tar vi nordmenn for gitt. Troen på at politisk og økonomisk frihet var selve fundamentet for velstand og vekst blomstret, og banet vei for en utstrakt globalisering med fri flyt av mennesker, kapital og varer. Og en enormt positiv økonomisk utvikling verden over. Også i diktaturer som Kina, Russland og Vietnam.

Samtidig har utviklingen medført store utfordringer og ulikheter. Prisen vi har måttet betale er blant annet økt skille mellom fattig og rik, jobber som har forsvunnet til andre land og innvandring som har utfordret tradisjonelt levesett. Oppe i det hele ser vi et sterkere Kina enn noensinne. Et Kina som «underlegger» seg stat etter stat med sin økonomiske imperialistiske fremmarsj. Kinas svar på studentdemonstrasjonene i Hong Kong i høst demonstrerer deres nådløshet mot opportunisme, og er på nivå med det vi så på den Himmelske freds plass for tretti år siden.

Alt dette har bidratt til at vi har Brexit, Trump, handelskrig, atomvåpenopprustning, ny-imperialisme - og en klimatrussel som vi for alvor har fått øynene opp for i den vestlige verden.

Hva kan vi forvente inn i 2020?

Her jeg sitter i sjarmerende Hanoi, hovedstaden i Vietnam, konstaterer jeg en verden som er langt mer velstående og fri enn den jeg opplevde tilbake i Budapest i 1989. Samtidig er det en verden der nasjonalismen er på fremmarsj, der protestene blir større og mer voldelige, og der det utspiller seg en global maktkamp mellom USA, Kina og Russland. Og sist, men ikke minst - der diktaturene uforståelig nok lever i beste velgående. Som her i Vietnam.

Mye tyder på at usikkerheten vil vare ved inn i 2020. Samtidig knytter det seg stor spenning til effektene av Brexit, valget i USA og ikke minst om vi vil få føling med en av tidenes best varslede globale økonomiske tilbakefall? Globalisering på retrett er derfor ikke godt nytt for oss her hjemme – som en av verdens mest åpne økonomier.

# 2  Kan Greta Thunberg få hele verden med på bærekraftskampen?

At vi står midt oppe i en eksistensiell og dramatisk klimakrise hersker det ikke lengre noen tvil om. Livsvilkårene for generasjonene etter oss er i spill. Derfor har klimatrusselen med rette stått i sentrum i året som har gått. Populistene har sabotert etter beste evne, mens diktatorene har gitt blaffen. Det siste er svært tydelig her i Røde Vietnam. Her er det nemlig ingen spor av at landet har tilsluttet seg FNs bærekraftsmål. Verken i nord eller sør. I by eller bygd.  Manglende demokrati og menneskerettigheter er nevnt. Nesten like ille er det å registrere hvordan landet flyter over av søppel. Behovet for infrastrukturutvikling er skrikende. Det er heller ikke en elbil å se. Folk har rett og slett nok med å holde seg med moped, mat og rent vann – samt holde seg inne med onkel Ho. Disse utfordringene ventes å øke i takt med den omfattende økonomiske utviklingen i landet. Samtidig er det lite som tyder på at mye vil endre seg uten grov innblanding utenfra - rett og slett fordi ettpartistatens mål om å bevare total makt overgår alt annet.

Hva kan vi så forvente av 2020? Utvilsomt fullt fokus fra den rike delen av verden. Desto verre virker utsiktene for øvrig. Som i Vietnam med sine nesten 100 millioner mennesker. Eller Kina, omlag femten ganger større. Eller Brasil, India, og en rekke store land i Afrika.

Kan vi få aktivert Greta Thunberg og kompani også i disse landene, i håp om at hun kan nå frem også her? Når hun klarer å få Trump til å hamre løs i fullt forsvar på Twitter, er det håp. At til og med Putin har kastet seg på kjøret er også et godt tegn. Kommunist, diktator, kapitalist, nasjonalist eller turist – atmosfæren ser ikke forskjell. Utslippene må reduseres.

Ja – kjøttskam, forbrukskam, flyskam og bilskam vil fortsette å spre seg som ild i tørt gress her hjemme. Fordi vi har råd til det. Hvordan vi skal nå ut til hele verden vil avhenge av kvalitet på politisk ledelse og opinionens aktivister, som for eksempel Greta fra Sverige. En viktig hendelse i det kommende året blir derfor presidentvalget i USA. Et valg som ventelig blir vunnet av kandidaten med de mest grisete metodene – og den beste markedsføringen. Altså Trump.

# 3  Oppgjørets time for lånefesten?

Mye tyder på at det kommende året blir det store innstrammingsåret her hjemme. Mens veksten i verdensøkonomien har blomstret kraftig de senere år, har nemlig det norske folk flottet seg med tidenes lånefinansierte shoppingfest. Vi har kjøpt og lånt og kjøpt og lånt over en lav sko. Faktisk har gjeldsbelastningen i norske husholdninger aldri vært høyere, verken historisk eller sammenlignet med andre land. Det gjør norsk økonomi og husholdningene sårbar for store omslag i verdensøkonomien. Slik vi så det for 10 år siden. Og, bekymringen er særlig stor knyttet til den voksende og dyre forbruksgjelden. Nå er det imidlertid over. Utflating og fall i boligpriser, gjeldsregister og boliglånsforskrift setter ventelig en effektiv stopper for den videre vei for de som har kjørt på for tungt. Kanskje like greit, med tanke på at den økonomiske oppturen virker å være over for denne gang. På den positive siden er det mye som tyder på et fortsatt sterkt arbeidsmarked og grei lønnsutvikling i 2020. En forventet flat renteutvikling er også godt nytt for lånetakerne inn i det nye tiåret.

Hva med en global økonomisk tilbakegang? I så fall er det bare å prise seg lykkelig over at vi bor i Norge. Skulle en ny nedtur inntreffe vil myndighetene med all kraft ta frem oljefondsreservene for å utligne negative konsekvenser for landet og folket – som Norge så utmerket gjorde sist behovet var der under finanskrisen for 10-12 år siden.

Skulle vi få en lignende tilbakegang som den gang vil vi nok en gang se formuer gå tapt, og fonds-/pensjonssparing desimeres kraftig i verdi. Husk da at de som fortsatt tror på kapitalismens kraft vil utnytte eventuelle nedturer til å investere på billigsalg, både i aksje- og eiendomsmarkedet.

Godt nytt år! Med eller uten kjøttskam.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse