Annonse
Når Troms Kraft as etter hvert har kommet økonomisk på fote igjen, er det ikke usannsynlig at fylkeskommunens eierskap på 60% vil gi utbytte, skriver Jens Ingvald Olsen. Foto: Nordlys arkiv

30 millioner kroner i året

30 millioner kroner er mange penger. For de fleste er det mer enn en arbeidslivsinntekt. For en stor organisasjon som Troms fylkeskommune er det ikke all verden, men det er på ingen måte et ubetydelig beløp. Når Troms Kraft as etter hvert har kommet økonomisk på fote igjen, er det ikke usannsynlig at fylkeskommunens eierskap på 60% vil gi utbytte. Fylkesrådet og fylkestinget har vurdert at det er så pass sannsynlig at 14. desember 2018 vedtok fylkestinget å legge inn årlig utbytte i investeringsbudsjettet på 30 millioner kr fra 2021. Med dagens rentenivå vil det dekke årlig kostnad for et låneopptak på over 450 millioner kr. Tre måneder etterpå, 14. mars 2019, har det store flertallet i fylkestinget glemt dette. Dette gjelder tydeligvis også fylkesrådsleder Willy Ørnebakk og gruppeleder i Ap, Torbjørn Bongo. I sitt avisinnlegg der de argumenter for fylkestingets vedtak om fremtidig eierskap i Troms Kraft as nevner de ikke dette med ett ord.

Ingen skal bestride fylkestingets rett til å gjøre som det ble vedtatt 14. mars i år. Fylkestinget har suveren rett, innafor eierstrategien som er avtalt med den andre eieren, Tromsø kommune, å forvalte eierposten. Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk, Ap, og gruppeleder for Ap, Torbjørn Bongo, redegjør og begrunner vedtaket i avisinnlegget. Men var dette et klokt og fornuftig vedtak uten negative konsekvenser for fylkeskommunen og innbyggerne i Troms som skal ha tjenester fra fylkeskommunen?

Ørnebakk og Bongos fremstilling er påfallende mangelfull, og dels misvisende. De forklarer vedtaket, som blant annet innebærer at fremtidig utbytte fra Troms Kraft as kun skal brukes innafor dagens fylkesgrenser for Troms, med at «det er besluttet at avkastning fra Finnmarkseiendommen(fefo) skal brukes innafor dagens Finnmark fylke». Uten at de sier det klart, så høres det ut som at det er fylkestinget i Finnmark som har vedtatt dette. Derfor må vi gjøre mottiltak i Troms.  Joda, dersom Fefo i fremtida gir avkastning så skal det brukes i dagens Finnmark, men det er Regjeringa som har foreslått at Finnmarkslovens bestemmelse om dette skal gjelde også etter fylkessammenslåinga. Et enstemmig fylkesting i Troms slutta seg til dette i vedtak 13.mars. For øvrig kan det nevnes at Fefo ikke har betalt utbytte etter opprettelsen i 2005.

Vedtaket om aksjene i Troms Kraft as begrunnes av Ørnebakk og Bongo med: «Først at det er en viss risiko for at den forestående sammenslåingen kan bli reversert. Juristene er tydelig på at «særeie» på eierskap i Troms Kraft ikke er juridisk sikkert.» Jo, sammenslåinga kan bli reversert, men det er ikke sånn at den juridiske konsulentutredninga er så klar juridisk som det gis inntrykk av. Dette er i tillegg også et politisk spørsmål. Inndelingsloven, som også gjelder ved fradeling, har gode bestemmelser som sikrer at opprinnelige får tilbake sine eiendeler dersom sammenslåtte fylker eller kommuner deles opp igjen. Dersom det går mange år før dette skjer vil det naturligvis bli vanskeligere å si nøyaktig hvordan boet skal deles. Etter 2-3 år vil det imidlertid være uproblematisk. Rødt og SVs forslag om at aksjeposten i Troms Kraft as skal gå inn i den nye fylkeskommunen er til det beste, ikke minst for befolkninga i dagens Troms som fylkeskommunen betjener. Vi i Rødt tror det blir mye vanskeligere å få alle kommunene som nå skal få aksjer i holdingsselskapet til å tilbakeføre aksjene til Troms fylkeskommune dersom fylkene deles opp igjen.

En annen stor mangel ved Ørnebakk og Bongos redegjørelse er at konsekvensene for Troms Kraft as som kraftselskap i det nye storfylket ikke blir vurdert. Hvordan vil eventuelle ønsker fra Troms Kraft as om samarbeid med de mange kraftselskapene i Finnmark bli mottatt dersom all fremtidig avkastning og utbytte skal beholdes innafor grensene i dagens Troms?

Det er også skapt store (falske) forhåpninger om at kommunene i Troms nå skal få utbetalt utbytte. Nei, det skal bli «søkbare» midler for selskap, organisasjoner, bedrifter, kommuner og andre. At det også i fylkestingets vedtak legges opp til at disponeringa av utbyttet skal gjøres av holdingselskapet (et AS), og ikke av et folkevalgt organ, er jo klart i strid med sentrale demokratiske verdier. Det må naturligvis også etableres en organisasjon i holdingsselskapet som skal håndtere disse søknadene. Men det blir jo nye konsulentarbeidsplasser av det.

Og frem til junimøtet i fylkestinget i Troms skal det brukes ytterligere penger på konsulentutredning for utforminga av detaljene i Ørnebakk og Bongos kraftegoistiske byggverk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse