Annonse
Foto: Scanpix

Hva er egentlig UiTs holdning til 4-kravet i matematikk?

4-krav i matte – svar til UiT v/instituttleder Odd Arne Thunberg:

Viser til kommentar fra UiT på Nordnorsk Debatt (NnD) 27.11. ved instituttleder Odd Arne Thunberg (OAT) til min kronikk om mattekrav for GLU1-7. Her går det fram at UiT er godt fornøyd med lærerutdanningen og lærersituasjonen i distriktene i nord. Intet er bedre enn det, men det er noe mer.

Jeg omtalte i kronikken prof. Karl Øyvind Jordell som i flere aviser har beskrevet lærermangelen i distriktene, nå og senere, og ikke minst i nord. I likhet med mange andre, også mange på Stortinget, har han hevdet at 4-kravet i matte svekker søkertall til studiet. Han utdyper dette igjen på NnD 28.11. Mattekravene har også andre sider som omtalt i kronikken.

Jeg presiserte at min kronikk handler om GLU1-7. Det gjentar jeg her. Så langt det kan forventes innafor en avisartikkel, har jeg vist at så vel de politiske som de faglige begrunnelsene for kravet er svake. Dette er ikke kommentert eller motsagt av UiT.

Slik jeg leser kommentaren fra UiT, bekymrer man seg mer for lave fødselstall, og at ungdommer forlater bygdene for å utdanne seg i Trøndelag og på Østlandet og ikke vender tilbake, og mindre for lærermangel i distrikter. Lave fødselstall gjelder vel ikke bare distrikter, men utviklingen er bekymringsfull. Fraflytting fra distrikter er kanskje mer alvorlig og kritisk nå enn før, men har også vært nødvendig en gang og er ikke noe nytt.  Alf Prøysen bygger på dette i romanen Trost i taklampa i 1950, Ottar Brox beskriver og drøfter temaet med boka Hva skjer i Nord-Norge i 1966. Lærermangel var det den gang og, også i byer. Men i noen bygder har det blitt som ei arvesynd, for all tid. Skal UiT da ikke bry seg om lærersituasjonen i distriktene, fordi bygdene er på vei ad undas uansett?

Jeg forstår ikke hvor UiT v/OAT vil med ei liste over antall oppmøtte og antall fullførte i GLU over mange år, uten å skjelne mellom 1-7 og 5-10 eller vise klart til studiested. Skal dette fortelle at det i lang tid har vært stort frafall i lærerutdanning, både før og etter nye krav? UiT svarer ikke på mine 2-3 direkte og enkle spørsmål. Spørsmålene er på ingen måte kritiske, det er informasjon om studiene som er svak i åpne media. Mine enkle spørsmål var: Er det for få kvalifiserte søkere i nord? Hvor store var ventelistene? Hva er utdanningens holdning til 4-kravet?

Jeg henter derfor tall fra Khrono (Oslo Met). De var vedlagt i lenke i nettutgaven for min kronikk og bygger på siste tall fra samordna opptak. Tall for UiT 2019: Tromsø 60/41, Alta 25/16. Det første tallet er hvor mange som ble tatt opp, det andre hvor mange som er igjen på studiet utpå høsten. Khrono kaller differensen mellom tallene for ledige studieplasser, hhv. 31 og 36 %.

Ut fra det UiT v/OAT skriver, må situasjonen i Tromsø forstås slik: det tas opp 60 kvalifiserte studenter ved hovedopptaket, ingen hentet fra ev. venteliste. Man har egentlig bare ressurser for 40 studieplasser og håper derfor at 20 ikke møter. Ikke rart utenforstående går vill. Det er helt naturlig å tro at det er et frafall på 19, eller er det det likevel? Hvor mange har falt fra etter påbegynt studium?

Indirekte ser det ut som UiT ser 4-kravet i matte for GLU1-7 som en styrking av denne utdanningen uten at det argumenteres for dette.

UiT burde for lengst ha beklaget de to siste avsnittene. Det nest siste synes helt malplassert i denne sammenheng. Det siste avsnittet må tolkes, og sett i sammenheng kan de to avsnittene bety at man ikke ønsker spørsmål eller kommentarer. Her håper jeg at jeg har tolket feil: en eksellent utdanning skal da være glad for spørsmål og robust nok til å tåle synspunkter. Siden det handler noe om matte, passer det eldgamle sitatet «Trå ikke på mine sirkler». Skal man redde sirklene, må informasjoner bli bedre.

UiT v/OAT synes å tro på påstander om at et nytt 4-krav i matte for bl.a. filologer i Lektorutdanningen (5-13) har økt søkertallene. Her er det noe som ikke stemmer, trolig et sammenfall av situasjoner, slik det er noen ganger med statistikker om man ikke går bak tallene. At politikere innfører et slikt krav, er tvilsomt maktmisbruk, men noen har jo gitt dem den makta. Mine forventningene til et universitet er noe helt annet. UiTs støtte til de nye mattekravene er urovekkende og en ny bekreftelse på at matematikk er vår nye latin, slik en tidligere kollega og jeg skrev i en fagartikkel for 2-3 år siden (søkeord: Utdanningsforskning, Matematikk – vår tids latin, eller lenke). Man bruker altså matematikk for å lage noe som ligner sterkt på et yrkesforbud for potensielt vel kvalifiserte filologistudenter, og en etisk uverdig utnytting av matematikkfaget. Heldigvis er det ei med bakgrunn i matematikk som tar opp dette i kommentarfeltet til UiTs kommentar, men det må da være flere som ser at faget deres misbrukes.

I tillegg til at UiT selv er godt fornøyd, er det heldigvis ett positivt avsnitt i UiTs kommentar: spesialordningen i 3. siste avsnitt for fullføring av studiet er et flott tiltak.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse