Annonse
Jeg har i mitt arbeid og ellers møtt mange elever med matteangst, ofte fordi de hadde misforstått noe på lavere skoletrinn, uten at lærer eller senere lærere oppdaget det eller kunne hjelpe. Mange av dem var flinke, de gjorde så godt de kunne, også i matte! skriver Odd Harald Valdermo. (Foto: Scanpix)

4-krav i matte og tomme studieplasser i lærerutdanning – hva nå?

Ettersom jeg skriver dette i Nordlys, ber jeg UiT informere gjennom Nordlys hvorfor 30 % eller mye mer av plassene står tomme i nord, mens f.eks. NTNU, UiO og HiØ har fylt opp 100-120 % av sine studieplasser.

Mattekrav til bry?

Fra tid til annen kommer det sukk i media fra unge som gjerne vil bli lærer, men som ikke innfrir krav i matematikk (matte). Samtidig står studieplasser tomme (se lenke). For 2-3 år siden var det Maria som var lei seg, nylig ba Norun (18) ministeren begrunne mattekravet (Aft. 30.10.19). For elever flest dreier det seg om å klare minst 4 i 1T, det største matteemnet i vg1. Prof. Karl Ø Jordell (Nordlys 7.11.) har igjen og igjen anmodet om at 4-kravet, for å redusere lærermangel i distrikter, fjernes for lærerutdanningen for barnetrinnet, GLU1-7. Tomme studieplasser kan også ha andre årsaker.

Dette kravet har fra start møtt stor motstand, også i Stortinget. Som plaster på såret ble det laget forkurs på sommeren for søkere som hadde 3 i matte, men ellers var kvalifisert. Det hjalp noen, men halvparten av dem som kom, strøk. Da er det det bedre hjelp å få i lærerstudiet.

Jeg har realfaglig bakgrunn, vært lærer på ulike skoletrinn i mange år, vært lærerutdanner ved UiT og har forsket på realfagsformidling i mange år, og vært pensjonist i mange år.

Denne teksten fokuserer på 4-kravet i matte og berettigelsen av det.

Svaret til Norun fra minister for høyere utdanning, Iselin Nybø:

«Jeg kan forstå at noen tenker at man ikke trenger matte for å bli en god norsklærer. Men regning er en grunnleggende ferdighet slik som lesing og skriving. Elevene møter tall, statistikk og figurer i alle fag», skrev Nybø. Min kommentar: Dette er ikke et argument. Det meste av innholdet i 1T har liten relevans til regning i alle fag fordi innholdet er for abstrakt. Derimot er dette grundig behandlet i fag og i fagdidaktikk i lærerutdanningen, også i GLU1-7. I tillegg har norske elever vært og er på topp i verden i statistikk og sannsynlighetsregning i internasjonale studier (TIMSS). Regning i alle fag er viktig, men det berettiger på ingen måte et 4-krav i matte fra vg1.

Videre svarte ministeren: «Fra forskning vet vi at de som er flinke på skolen også er flinke til å fullføre studiene. Mange lærerstudenter klarer ikke matematikkeksamen». Mine kommentarer:

1. Hva betyr flink? Har man lett for matte, får man lett god karakter der uten å anstrenge seg særlig. Jeg har i mitt arbeid og ellers møtt mange elever med matteangst, ofte fordi de hadde misforstått noe på lavere skoletrinn, uten at lærer eller senere lærere oppdaget det eller kunne hjelpe. Mange av dem var flinke, de gjorde så godt de kunne, også i matte! Tror for øvrig det skulle stått skolestatistikk, ikke forskning i innledningen.

2. Om å fullføre, 1. For noen år siden skrev Oslo-aviser om svært varierende strykeprosenter i matte ved bl.a. HiOA, helt opp mot 50 % om jeg husker rett. Viktigere er det at ved slike oppslag rettes søkelyset alltid mot studentene. Men med så store variasjoner, så mye stryk og lærernes frihet mht. eksamensoppgaver, burde søkelyset rettes mot lærerne. Om strykprosenten i matte er gått ned i masterutdanningen, trenger ikke det skyldes 4-kravet: studieplaner og kontekst er endret.

3. Om å fullføre, 2. Da Stortinget vedtok 4-kravet, ble det henvist til et NTH-emne (NTNU) der høyere krav til forkunnskaper medførte bedre gjennomstrømming. Men et NTH-emne kan ikke sammenlignes med lærerutdanning, en tvilsom begrunnelse for 4-vedtaket.

Nødvendige dropp-ut i lærerutdanning?

Lærerutdanningen har mange flere utfordringer enn de faglige. Noen trives fra første stund når de utøver lærergjerningen, andre strever med tvil om dette passer for dem. Dagens lange studium med masterarbeid kan bli krevende og forsterke tvilen. Det dreier seg både om student og framtidige elever. God oppfølging skiller de beste lærerne fra de nest beste. For lærerstudenter er det viktig å få oppleve god oppfølging i studiet. Det kan varme og hjelpe.

Har 1T et godt innhold for opptak til GLU1-7?

1T repeterer og viderefører tema fra ungdomstrinnet. Det kan være viktig. Men det som er nytt i 1T, er lite relevant for en lærer på trinn 1-7.  Noen vil hevde at matematikk på høyere trinn uansett vil øke forståelsen på lavere trinn. Det vil jeg se dokumentert forskning på.

Jeg har sett på de fire siste eksamenssett for 1T. Gamle eksamener styrer karakterer også til standpunkt. Oppgavene i del 1 hadde heller liten progresjon. Del 2 tillater hjelpemidler. Det kan lærere gjøre i jobben sin. Merkelig nok virket del 2 enklere med bedre oppdeling. Oppgavene er imidlertid ganske like fra år til år. Det gir mulighet til å drille og håpe at de kommer igjen. Det kan utvikle ferdigheter, men ikke alltid forståelse.

Min vurdering er at disse oppgavene ikke er et godt grunnlag for å ekskludere noen fra lærerutdanning for barnetrinnet. Slikt er lettere når oppgavene er enkle. Som neste avsnitt vil begrunne, er det vanskelig å se relevansen av et 4-krav for opptak til GLU1-7.

Hva er matematikkfaglig nivå i GLU1-7 sammenlignet med 1T? Det kan man ikke lese av rammeplaner eller forskrifter. Der listes det opp noen få stikkord om matematikk. Det utdypes litt i pensumlister for hver utdanning. Dette kan gi helt ulik vektleggingen av matematikk selv med en nasjonale deleksamener for hvert kurs. Derimot er fagdidaktikk (her undervisning og skolepraksis) i matematikk fyldig beskrevet.  Noen utdanninger legger mer vekt på fagdidaktikk enn matematikk.

Jeg så også på det mattefaglige innholdet i et læreverk på GLU1-7, «Matematikk for lærere» 1 og 2 (Birkeland m.fl.). Dette læreverket begeistret, og overbeviste om at det innfrir kravet om solid innsikt i matematikk som i vesentlig grad går ut over elevenes kompetanse (Kunnskapsdep.). Innholdet går i dybden på sentrale begreper i den matten elevene har lært uten alltid å ha forstått, og man flyter ikke gjennom kurset med det man har lært før. Selv om hele verket står som pensum, skulle jeg gjerne sett hva som blir undervist. Men jeg kan ikke se at det matematikkfaglige innholdet, særlig for del 1, går særlig ut over ungdomsskolens matematikk. Man må da lure på hva 1T bidra med for GLU1-7, særlig der man prioriterer fagdidaktikk. Dette kan forbause, og sier mer enn jeg tør si om 4-kravet.

Det er ellers vanskelig å skjelne mellom hva som er matematikk og hva som er fagdidaktikk i dette læreverket. En vesentlig del av innholdet er fagdidaktikk, bl.a. temaer for regning i alle fag. Jeg har ikke brukererfaring, men læreverket synes å være velegnet, trolig motiverende og overkommelig for lærerstudenter på GLU1-7.

Blir man bedre lærer på barnetrinnet med 4 enn med 3 i matte i vg1?

Det kan man jobbe mye og lenge med uten å få svar. Å være god lærer går på så mangt. Muligens er en student med 4 i matte mer interessert i faget, det kan bety noe. En lærer som selv har slitt med faget, vil trolig være mer innstilt på å hjelpe elever som sliter. Men ut fra teksten over er svaret gitt.

Min konklusjon: både 3 og 4, men er det noe mer?

Å stille krav ved opptak til lærerstudiet kan øke status. På den andre siden må de som styrer, skaffe nok lærere til alle elevene, også i distrikter. Mye er gjort av myndighetene for å øke rekrutteringen, men med 5-årig utdanning tar det tid, laaang tid. Det er urimelig for barn og foreldre i distrikter, også for andre fag, at studieplasser står tomme pga. et mattekrav det neppe er dekning for. Kravet blir også uetisk ut fra teksten over. For alle elever er det bedre med en fullt utdannet lærer, enn en ny lærer uten lærerutdanning hvert år. Det siste svekker hele bygda på sikt.

Noen steder ser det ut til å være nok søkere som innfrir 4-kravet, og få tomme plasser. Men jeg oppfordrer regjeringen - ved neste opptak - til å fylle opp alle studieplasser og ventelister, særlig i distrikter der lærermangelen er stor. Man kan endre opptakskrav til «minst 3 i matte», om krav til opptak ellers er innfridd. Under tvil kan søkere med 4 i matte gis fortrinn ved opptak, noe det ikke er grunnlag for å gjøre. Med god oppfølging i lærerutdanning og med så kompetente lærere vil neppe en matte-3er hindre et godt, totalt resultat. Man kan heller ikke la skillet mellom 3 og 4 i matte på vg1 avgjøre retten til å bli lærer, særlig når studieplasser står tomme. Også i læreryrket må vi lære underveis i yrkeslivet.

Men: det kan ligge noe mer og annet bak mange, tomme studieplasser. Forunderlig nok er det flest ledige plasser der behovet for lærere er størst. Det foregår jo et suppleringsopptak fra 20. juli som oppdateres hele tiden, og systemet ser bra ut. Likevel står studieplasser ledige. De som best kan svare på dette, må være utdanningene selv. Ettersom jeg skriver dette i Nordlys, ber jeg UiT informere gjennom Nordlys hvorfor 30 % eller mye mer av plassene står tomme i nord, mens f.eks. NTNU, UiO og HiØ har fylt opp 100-120 % av sine studieplasser. Er det for få kvalifiserte søkere i nord? Hvor store var ventelistene? Hva er utdanningens holdning til 4-krav i 1T? osv.

Les mer om tomme studieplasser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse