Annonse
«La elva leve». Dette var sjølve hovedparolen mot utbygginga. I ettertid veit vi at parolen mangla et reelt grunnlag. Regjeringa og flertallet på Stortinget hadde rett når de avviste at utbygginga ville legge elva dau som lakseelv, skriver Oddmund Enoksen. Foto:Erik Thorberg, NTB/Scanpix

40 år etter sultestreik og sivil ulydighet på sviktende grunnlag

40 år etter må det konstateres at demonstrantene, de sultestreikende samene og heile heiagjengen deres tok feil. Det var daværende olje- og energiminister Bjartmar Gjerde – utskjelt og uthengt i 1979 - som hadde rett

Vi var mange som for 40 år sida heia på demonstrantene som lenka seg fast og hindra anleggsarbeidene i Stilla. Vi heia også på samene som etablerte teltleir ved Stortinget og seinere starta sultestreik. For det var jo opplest og vedtatt at utbygginga av Alta-vassdraget ville

  • ødelegge Altaelva som lakseelv

  • bety slutten for samisk reindrift i området

  • gjøre stor og ubotelig skade på natur, miljø og klima

40 år etter må det konstateres at demonstrantene, de sultestreikende samene og heile heiagjengen deres tok feil. Det var daværende olje- og energiminister Bjartmar Gjerde – utskjelt og uthengt i 1979 - som hadde rett. Konsekvensene av utbygginga ble ikke engang i nærheten av den katastrofe som dommedagsprofetene hadde spådd.

For det er i dag et faktum at

  • Altaelva lever i beste velgående som lakseelv

  • Reindrifta i området har verken måttet sule opp eller begrense virksomheten

  • Det ikke kan påvises nevneverdige enn si ubotelige skader på natur, miljø og klima

Elva lever

«La elva leve». Dette var sjølve hovedparolen mot utbygginga. I ettertid veit vi at parolen mangla et reelt grunnlag. Regjeringa og flertallet på Stortinget hadde rett når de avviste at utbygginga ville legge elva dau som lakseelv.

27. juli 2005 kunne vi lese følgende på NRK:

«Smoltproduksjonen i elva er svært god sammenlignet ned andre norske elver, og Altaelva er fortsatt en av verdens beste lakseelver. Seniorforsker Tor Nesje ved Norsk Institutt for Naturforskning viser til smoltundersøkelsene i elva de to siste årene:

– Vi ser at produksjonen ligger blant de aller beste i landet, og kanskje i verden. Vi har beregnet smoltproduksjonen til en halv million i fjor, og det er meget, meget bra, sier han.

Det er etter pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten Statskraft Energi at NINA, Norsk institutt for naturforskning, foretar disse smoltundersøkelsene i Altaelva. 25 år etter utbyggingen kan NINA konkludere med at Altaelva fortsatt er ei god lakselev. Bortsett fra helt øverst i elva, der smoltproduksjonen er gått noe tilbake, har ikke den omstridte utbyggingen skadet Altaelva som lakseelv.»

Smoltundersøkelsene som er gjort etter 2005, har bekrefta det samme.

Dommedagsprofetier om reindrifta

I ei utredning fra 10. august 1980 – på oppdrag fra advokat Leif Dunfjeld som representerte fleire reinbeitedistrikt og Masi bygdelag – konkluderte sosialantropologene Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg med at det ikke kunne foretas ytterligere inngrep uten at dette ville få alvorlige konsekvenser for heile reindrifta i området. Eksisterende reindriftssystem ville ikke kunne opprettholdes etter ei utbygging av Alta-vassdraget.

Advokat Dunfjeld fikk også oppnevnt professor Robert Paine fra Kanada som sakkyndig da gyldigheten av konsesjonsvedtaket for utbygginga ble behandla av Høyesterett. Paine baserte seg på og slutta seg til Bjørklund og Brantenbergs konklusjoner. Han betvilte at det ville være mulig å drive reindrift i området etter utbygginga. Han spådde alvorlig sammenbrudd for reindrifta. Og hadde følgende dramatiske konklusjon.

«Utbyggingen av Altavassdraget fører til at den samiske verden i Norge kommer i nærheten av det punkt hvor det dreier seg om et «være eller ikke være». Konsekvensen av utbyggingen vil antakelig bli så omfattende.»

Allerede i Høyesteretts dom av 26. februar 1982 fikk Brantenberg, Bjørklund og Paine sine pass påskrevet gjennom følgende drepende uttalelser fra samtlige 17 dommere:

«På denne bakgrunn virker konklusjonene i utredningen fra Bjørklund og Brantenberg av 10. august 1980 påfallende. For det første mente de to sosialantropologer – som uimotsagt er uten forutgående erfaring med hensyn til reindrift – å kunne trekke en faktisk konklusjon som de reindriftssakkyndige mente det da var umulig å trekke. Etter Bjørklund og Brantenbergs mening ville nemlig utbyggingen få betydelige ringvirkninger som for reindriften nærmest ble katastrofale, mens forfatterne av A 11 fant at det inntil utbyggingen er gjennomført ikke var mulig å trekke noen bestemte konklusjoner med hensyn til ringvirkninger. Uten at det sies uttrykkelig, må klarligvis sistnevnte utredning forstås slik at mulige ringvirkninger langtfra kan forventes å ha noe katastrofalt omfang.

Utredningene fra Bjørklund og Brantenberg, og også fra Paine, inneholder generelle og til dels dramatiske beskrivelser om forverring av driftsforholdene både i anleggsperioden og på lengre sikt. Men utredningene er lite opplysende når det gjelder alle de forhold som etter min mening nødvendigvis må komme inn i en slik vurdering. Blant annet kan så vesentlige momenter som den sterke økning av reinantallet i disse distrikter i de senere år, og muligheten for en tilpassing av anleggsdriften til flyttingen av reinen, ikke ses omtalt»

Når vi i dag sitter med fasiten, er det bare å konstatere at Høyesterett hadde fullstendig rett i si vurdering.

Har vi lært noe?

Vi burde ha lært noe av Alta-saka. Vi burde ha lært at det faktisk kan være våre fagmyndigheter, regjeringa og Stortinget som kan ha rett sjøl om Naturvernforbundet og Sametinget roper over seg om hvor feil de samme myndighetene tar. Slik det i dag gjøres i saka om ny gruvedrift i Repparfjord. Eller i spørsmålet om utbygging av vindkraft på land.

Men det ser ikke ut til at viljen til å lære av fortidas feil er til stede. Tilbøyeligheten til å låne øre til sjøloppnevnte «eksperter» eller organisasjoner som dyrker særinteresser og som har det til felles at de konsekvent maler fanden på veggen hver gang det er spørsmål om å gjennomføre nye utbyggingstiltak, synes tvert imot å være økende i det norske samfunnet.

Det lover ikke godt for framtida om denne utviklinga får lov til å fortsette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse