ARBEIDSGLEDE: Geir Arne Nordstrand og Anne Hafstad synes de har en meningsfull jobb. Og de har skapt den selv. I midten: Ellen Skogeng Johnsen, en av flere frivillige som bidrar til den daglige driften av Tromsø Matsentral. (Foto: Sissel Wessel-Hansen)

44 tonn mat. Med smak av medmenneskelighet

Det er lett å tro på dem, Tromsø Matsentral har allerede visst oss hva man kan få til med vilje og troen på at man om man får noe til den ene dagen, bør man prøve det igjen.

Hver fjerde pose med mat vi kjøper i butikken havner rett i søpla. Vi gjør det fordi vi kan. I overflod. I sløvskap. Hvert år kastes det over 350 000 tonn spiselig mat i matindustrien, dagligvarehandelen og av oss forbrukere her til lands. Et ganske surrealistisk tall, det er ikke så lett å se for seg. Men det er lett å se for seg at Tromsø Matsentral gjør noe ganske unikt når de redder mat som daglivbarebutikkene ville kastet rett på søppeldynga, og kjører den ut til familier som ikke klarer å få endene til å møtes. 

Daglig kjører Anne Hafstad og Geir Arne Nordstrand ut poser de har hentet fra Coop og Norgesgruppen til hustander i Tromsø. 

Den lille gutten sto smilende og ventet i oppkjørselen, klar til å ta imot posene. Han tok fire kilo potet i den ene hånden. I den andre bar han posen med brødmat og andre matvarer, tung den også. Så bar han posene ivrig inn. Anne sa han var så sterk. Man er sterk når man må. 

Ingen klarer å løfte 44 tonn i et løft. Men løfter man litt hver dag, klarer man det. Hittil har Geir Arne Nordstrand og Anne Hafstad ut 44 tonn matvarer til trengende i Tromsø og omegn siden oppstarten av Tromsø Matsentral. I dag har de 60 familier og enkeltpersoner på adresselisten. For bare en måned siden var antallet 50. Flere tar kontakt, og ber om hjelp til å få endene til å møtes. Det er mange å ta av. Det finnes omtrent 800 barn som lever under fattigdomsgrensa i Tromsø. Ingen skal trenge å gå sulten rundt i Tromsø. Likevel er det mange som gjør nettopp det. 

Pedagogene Anne og Geir Arne møttes som frivillige i kontorene til  Gatemagasinet Virkelig. De så det samme. Slitne og sultne rusavhengige kropper som kom innom. Det var ikke alltid mat å tilby dem. Det ville de gjøre noe med, og kontaktet noen butikker. «Dette fikk vi bra til i dag. La oss prøve igjen i morgen», sa de til hverandre. Og gjorde det igjen.  Det ble starten på Tromsø Matsentral. Uten ei eneste krone i støtte. Uten lønn, men med en god porsjon medmenneskelighet. Den lille gutten i oppkjørselen kaller Anne for en superheltinne. Det har han helt rett i, men hun ser seg ikke slik. Hun er bare glad for at hun hver dag får gå til en jobb som føles meningsfull, og at Tromsø Matsentral, Coop Nord og Norgesgruppen og familiene i lag gjør litt for å spare miljøet. 

De kaller det en dugnad der frivillige, det offentlige og privat næringsliv bidrar. 

Det finnes mye rikdom i Tromsø, men Anne og Geir Arne vet også at det finnes fattige. Man må bare åpne øynene, så ser man det, sier de. Det var det de gjorde, så seg rundt og så at de kunne være med å gjøre en forskjell. 

- Vi kan verken fjerne sykdom eller rydde opp i økonomien til folk. Men vi kan gi dem mat. Og så samarbeider vi om å berge miljøet, bittelitt, sier Geir Arne Nordstrand. Han står i storkjøkkenet på Alfheim Stadion, lokaler Tromsø Matsentral får leie vederlagsfritt av eierne, men pengestøtte fra bergensfilantropen Trond Mohn. Utenfor døra står varebilen næringslivet har latt dem få leie i et år, vederlagsfritt. De er lovet driftsstøtte av Tromsø kommune og har fått til et godt samarbeid med matvarekjedene. De har et solid styre i ryggen, som skal være med å gjøre Tromsø Matsentral bærekraftig. Anne og Geir Arne opplever at hele Tromsø heier på dem, at folk i byen viser vilje. 

Og Anne og Geir Arne vil mer. Nå jobber de for å få plass i et permanent kjøkken med kjøle og frysekapasitet, og de har fått Tromsø kommune med på ideen. De vil tilby folk som har møtt på telehiver i arbeidslivet arbeidstrening der. De vil åpne en kafe i Tromsø sentrum med plass til alle rundt bordene. Der folk som har råd, betaler. Der folk som ikke har råd, får gode matopplevelser likevel. Gratis. Nei, de snakker ikke om drømmer, men om planer. Det er lett å tro på dem, Tromsø Matsentral har allerede visst oss hva man kan få til med vilje og troen på at man om man får noe til den ene dagen, bør man prøve det igjen. 

- Jeg får så mange klemmer. Du aner ikke hvor mange klemmer jeg får der ute, sier Anne, og pakker om brød, klar for utsending. Inne på kjøkkenet på Alfheim står det blå og grønne matbokser med mat, ikke søppel.

Den lille gutten i oppkjørselen kalte Anne for en superheltinne. Hun lo, småsnakket og kalte han en sterk superhelt som klarte å bære så mye på en gang.  

Heldigvis veier ikke medmenneskelighet og vilje noen ting. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse