UBETINGET SUKSESS: UiT – Norges arktiske universitet ble etablert for å utvikle Nord-Norge. Det har vært en ubetinget suksess, skriver forskningsminister Iselin Nybø. Her er hun under torsdagens markering av 50 års-jubileumet. Foto: Ivan Ortegon.

50 år med suksess

Da UiT ble etablert for 50 år siden, var det noen som litt nedlatende omtalte det som et “distriktspolitisk eksperiment”. Det var i så fall et uhyre vellykket eksperiment.

Skal UiT lykkes med sitt arktiske oppdrag, fordrer det et godt forhold til våre naboland.

Tanken om et universitet i nord ble lansert for 100 år siden. Men det ble først en realitet for 50 år siden, i 1968. UiT – Norges arktiske universitet ble etablert for å utvikle Nord-Norge. Det har vært en ubetinget suksess. Flere av de tidligere høyskolene i Nord-Norge har blitt innlemmet i UiT på en svært vellykket måte. Universitetet har kommet utrolig langt på sine første 50 år og er blitt én av Norges viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Det går rett og slett ikke an å utvikle nordområdene uten UiT. Universitetet er til stede fra Svalbard i nord til Mo i Rana i sør. Det er liten tvil om at universitetets kunnskapsmiljøer er en helt avgjørende drivkraft for nyskapning i hele regionen. Vi trenger forskningen deres, at de samarbeider tett med næringslivet og at de utdanner de folkene fremtidens arbeidsliv i nord vil trenge.

Universitetet har valgt å satse på fem tematiske områder som spiller på styrkene og fortrinnene det har – blant annet klima, teknologi og bærekraftig bruk av ressurser. 
Det tror jeg er en smart prioritering. Dette er også helt i tråd med satsingsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som vi legger frem i revidert versjon om et par uker. 
Ett av målene i regjeringens langtidsplan er å dyrke frem flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. UiT har definitivt alle muligheter til å utvikle flere fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå. 

Ett område der universitetet er på god vei mot den absolutte eliten, er innen forskning på arktisk økologi. Det gjelder spesielt forskning på den marginale issonen – det er de områdene av isen som smelter og fryser til igjen i løpet av året. 

Det henger naturligvis sammen med at universitet for noen år tilbake fikk et nytt «etternavn», da den vellykkede fusjonen med Høgskolen i Finnmark ble gjennomført: Norges arktiske universitet. Det er ikke alle som får kalle seg dét. UiT har et nasjonalt ansvar for å drive frem ny kunnskap om Arktis. Ikke noe annet sted på kloden merkes klimaendringene sterkere enn i den marginale issonen. Og det er UiTs nærmeste nabo. 
Når havisen forsvinner, vil for eksempel nye handelsruter åpne seg. Det vil skape både nye utfordringer og nye muligheter. Derfor må universitetet være barometeret som måler alle forandringer som skjer i Arktis.

Skal UiT lykkes med sitt arktiske oppdrag, fordrer det et godt forhold til våre naboland. I år markerer vi ikke bare at universitetet er 50 år. Vi markerer også at det er 25 år siden den første av mange samarbeidsavtaler med universiteter i Russland ble inngått. Som én av forskerne ved UiT har sagt: «Veien fra faglig samarbeid til vennskap er ikke lang.» Det er viktig at universitetet opprettholder det vennskapet, uansett hvordan den politiske situasjonen er. 

Så skal vi heller ikke glemme at UiT også har et litt «traustere» samfunnsoppdrag. Og da mener jeg traust som et honnørord: Å utdanne lærere, sykepleiere, barnevernspedagoger og vernepleiere – yrkene som er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Naturligvis må universitetet utvikle disse utdanningene også, i tråd ved utviklingen i samfunnet for øvrig. I likhet med nybrottsarbeidet som er gjort innen lærerutdanning. UiT gikk foran med å tilby et femårig masterløp for grunnskolelærere – noe som alle andre også må gjøre nå.

Regjeringen har nylig innført krav om at de som skal ansettes eller rykke opp i undervisnings- og forskerstillinger, må ha pedagogisk kompetanse. Vi gjør dette både for å øke kvaliteten på undervisning og heve statusen til undervisningsoppdraget på universitetene og høyskolene. Det er naturligvis noe som kommer til å gagne studentene.
Også her har UiT vært en pionér. Det var en av de første institusjonene som innførte ordningen «merittert underviser». Det er undervisere som kan vise til et ekstra godt studieopplegg og ha vist pedagogisk lederskap. Dette er ikke bare en fin tittel, men gir også høyere lønn. Det er en glimrende karrierevei for de aller dyktigste formidlerne.
Jeg hadde æren av å være tilstede under den offisielle markeringen av UiTs 50-årsjubileum i går. Der vi fikk vi møte flotte studenter og forskere som viste UiTs store bredde – både geografisk og faglig sett. Jeg kunne ikke vært mer optimistisk på UiTs vegne. De 50 neste årene kommer til å bli minst like vellykket som de 50 første.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse