Seksåringenes skolehverdag må dreies fra teori til praksis og aktivitet, fra stillesitting og bøker til barns naturlige utviklingslek, skriver Edvin M. Eriksen. Foto: Lina Livsdatter

På tide å gjøre noe med 6-årsreformen

Et slikt lærings og utviklingstilbud for små barn kan vi rett og slett ikke fortsette med.

Flere undersøkelser viser at 20 år med skoletilbud for 6-åringer ikke har bidratt til bedre og mer læring. Læringsresultatene gjennom- og etter grunnskolen er de samme som før 6-årsreformen. Tidlig skolestart for 6-åringer har rett og slett ikke hatt noen positiv effekt på barns utvikling og læring. Tilbudet til de yngste elevene ble ikke slik det var forespeilet i forarbeidene til reformen. Tilbudet til 6 åringene skulle ha et sterkt preg av lek og barnehagepedagogikk. Det var skolen som skulle forandre seg og tilpasses 6 - åringenes behov. Det har ikke skjedd – og det må få konsekvenser.

Skolen har ikke forandret seg. All erfaring viser at skolen forandrer seg generelt svært lite over tid. Skole- også for 6-åringer er fortsatt å sitte mest mulig i ro på stoler med bøker på pulten. Skole er klasserom med pulter og stoler. Skole er å sitte stille. Skole er bøker. Og skole er etter Kunnskapsløftet først og fremst blitt kompetansemål stadig testing, måling og rapportering av målbare resultater. Slik sett er skolen etter reformen på flere måter blitt mindre tilpasset 6-åringer enn den var før reformen. Og nå vil mange politikere utvide målings- og rapporteringshysteriet også i barnehagene. 

Det er vel kjent og anerkjent kunnskap at barn i denne alderen utvikler seg i ulikt tempo. Pluss/minus to år i mental alder og utvikling er helt normalt. Derfor er mange 6- åringer fortsatt på 5 års mentalt utviklingsnivå og noen er fortsatt 4 år. Sånn er virkeligheten. Og så skal de inn i et skolesystem som enda ikke er tilpasset 6-åringers behov – og slett ikke de som ikke er kommet så langt i utvikling.

Etter å ha deltatt i observasjoner i klasserom har jeg sett barn som ruller rundt og krabber mellom pultene på gulvet og kjemper for å få beholde kosebamsen sin, mens læreren kjemper for å få barnet til å sitte på stolen ved skolepulten og arbeide mot teoretiske kompetansemål. Disse barna, som utviklingsmessig er på 4 eller 5 års nivå, blir i den nye skolehverdagen betraktet som forstyrrende element. Av skolen – og av de andre elevene. De følger ikke skolens krav til tilpasning.

For mange barn er det blitt slik at det er skolesystemet som krever at barna tilpasser seg et rigid system – ikke skoletilbudet som tilpasses barnas faktiske forutsetninger.  Jeg har sett barn som roper og hyler i en kamp for å få være seg selv, sånn de er, mens skolen krever at de skal være noe helt annet. Jeg har sett urolige «4-åringer» som har fått stigmatiserende diagnoser og kanskje også medisiner fordi de ikke klarte å sitte stille og lese eller skrive i bøker. Dette er uendelig langt fra målsettingen om tilpasset opplæring for barn som mentalt sett - på helt naturlig vis- ennå ikke er «skolemodne».  Men systemet tvinger dem til å være skoleelever med de krav det innebærer.

6-årsreformen har ikke gitt positive læringsresultater for flertallet av barna, den har ikke blitt et tilbud slik det var lovet i planleggingen - og ikke minst; den er direkte skadelig for altfor mange barn som helt naturlig i en periode utvikler seg noe seinere enn gjennomsnittet. Dette er uendelig langt unna skolesystemets hovedmålsetting om tilpasset opplæring for alle. Et slikt lærings og utviklingstilbud for små barn kan vi rett og slett ikke fortsette med. Det må nå kreves at Storting og sentrale skolemyndigheter setter fortgang på en skolereform som ivaretar 6- åringenes mangfold og naturlige lærings- og utviklingsbehov.

Fokuset må dreies fra teori til praksis og aktivitet, fra stillesitting og bøker til barns naturlige utviklingslek. Fra detaljerte kompetansemål og stadig måling og rapportering -  til forståelse og aksept for at barns utvikling helt naturlig skal være individuell uten krav til å følge gjennomsnittlige og teoretiske normalitetsmål. Det var barnehagens lek og pedagogikk som skulle være plattformen for skoletilbud for 6-årngene. Sånn ble det ikke. Det er på tide å gjøre noe med det.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse