Annonse

60 prosent av eldre som får lårhalsbrudd dør etter fem år

Hva er viktigst – lårhalsen og livet til mormor eller gulvbelegget i butikken?

Hvis vi hadde klart å forebygge flere brudd, kunne sykehusene isteden ha gjort mer av andre operasjoner.

Hva er viktigst – lårhalsen og livet til mormor eller gulvbelegget i butikken? Dette er faktisk et aktuelt spørsmål når det er vinter, mildvær og holkeføre i Nord-Norge. Før fantes det ikke piggsko, og isbroddene var ubrukelige. Nå finnes det piggsko i mange varianter, og isbroddene er blitt gode og lettvint å bruke. Likevel hører vi alt for ofte at eldre vegrer seg mot å bruke denne livsforsikringen av frykt for at det skal bli riper i gulvet på butikken.

En rapport fra Helsedirektoratet viser at 80 % av alle skader og ulykker hos eldre skyldes fall. Jo eldre man blir, desto større er risikoen for at fallskadene får alvorlige konsekvenser.

60 prosent døde etter fem år

Lårhalsbruddene er de mest alvorlige, og høyrisikogruppen er eldre over 70 år. Kvinner er nesten tre ganger mer utsatt enn menn, fordi kvinner ofte har benskjørhet. En studie fra UNN Harstad viste at 95 % av 603 lårhalsbrudd skyldtes fall, og gjennomsnittlig levetid etter bruddet var 3 år. En annen studie viste at 60 prosent av eldre som får lårhalsbrudd var døde etter fem år. Tilsvarende tall for kontrollgruppen som unngikk slike brudd, var bare 25 %. Lårhalsbrudd er med andre ord livsfarlig. Årsaken er at det kan være vanskelig å komme seg på beina igjen, også etter vellykket behandling. For mange blir lårhalsbruddet slutten på et selvstendig liv i eget hjem og starten på et permanent opphold på sykehjem.

Håndleddsbruddene er heller ikke ufarlige. Mange får varige plager med smerter og funksjonssvikt, til tross for god behandling på sykehuset. Dette kan være nok til svekke funksjonsnivået så mye at man blir avhengig av hjelp fra andre, og livskvaliteten reduseres mye av kroniske smerter.

9000 brekker lårhalsen hvert år

Til tross for dette ser vi ofte at eldre nordlendinger våger seg ut på glattisen uten piggsko eller isbrodder. Når vi spør våre nærmeste om de ikke vet hvor farlig dette er, hører vi ofte;  ”Joda, men jeg skal på butikken”.

På butikken? ”Ja, og der er det så fint gulv at jeg ikke kan ripe det opp med piggene. Jeg klarer ikke å bytte sko eller ta broddene av uten å sette meg ned. Når det ikke finnes sitteplasser i nærheten blir det så tungvint. Det går sikkert bra denne gangen også”. Men det gjør det altså ikke. Ni tusen eldre brekker lårhalsen hvert år i Norge. Dette får store negative konsekvenser for dem det gjelder, og omfanget er så stort at det også er et folkehelseproblem.

I sykehusene krever behandlingen en betydelig arbeidsinnsats fra ortopedkirurger, sykepleiere og fysioterapeuter. Hvis vi hadde klart å forebygge flere brudd, kunne sykehusene isteden ha gjort mer av andre operasjoner, som for eksempel innsetting av hofte- og kneproteser for pasienter med slitasje i leddene. 

Rapporten fra Helsedirektoratet viser at bruk av piggsko og isbrodder er ett av flere viktige forebyggende tiltak. I Nord-Norge er sannsynligvis dette spesielt viktig. Forskning gjennomført i samarbeid mellom Harstad kommune og UNN Harstad viser at forebygging virker. For eksempel ble forekomsten av brudd blant menn mellom 65 og 79 år halvert ved bruk av en tiltakspakke der bruk av støvler med pigger var et sentralt tiltak.

Felles samfunnsansvar

Samfunnet har derfor etter vårt syn et felles ansvar for å legge til rette for at våre eldre kan bruke piggsko og isbrodder når det er nødvendig. Det betyr at butikkeierne må tåle noen riper i gulvet, og ved neste oppussing velge et gulv som tåler belastningen. Kanskje koster det noen kroner, men det er bedre å få kunden tilbake på nye handlerunder enn at vedkommende havner på sykehjem. Vi håper at Næringsforeningen i Tromsø kan oppfordre sine medlemsbutikker om å tilrettelegge for at eldre med piggsko kan ta handlerunden sin uten å være bekymret for gulvslitasje i butikken.

 

Lårhalsens venner   
Vi som leder offentlige institusjoner må selvsagt være innstilt på å møte våre brukere på samme måte. Det er fra nå av lov å gå med piggsko på sykehuset og hos Fylkesmannen i Troms når det er glatt ute. Vi oppfordrer alle legekontor, NAV og andre offentlige instanser om å tilrettelegge for det samme. Kommunen din og vegvesenet kan også forebygge brudd ved å strø sand på glatte fortau og veger. I Safe Community Harstad har Frivillighetssentralen etablert ”Lårhalsens venner”. Utsatte eldre får strødd sand på hålka slik at turen til postkassa ikke ender i knall og fall. For oss litt mindre utsatte kan det også være lurt å tenke forebyggende. Piggsko og strøsand kan være gode hjelpemidler for noen og enhver når klimaendringene setter inn for fullt.

Til slutt kan vi alle bidra overfor familie og venner med å minne om hvor viktig dette er. Hvis ikke mormor fikk piggsko til jul i fjor, er det helt sikkert plass i garderobeskapet for nye sko i mars. Og i Nord-Norge må det være med pigger. 

 

           

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse