FORTSATT EN VEI Å GÅ: Fint at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tilfører den norske skolen medisin, men først bør han stille rett diagnose, mener samfunnsredaktør Lasse Jangås.

7-åringen kom hjem og sa at skolen ikke hadde råd til blyanter. Han hadde ikke misforstått

- Har regjeringen skjønt hvor skoen trykker? spør samfunnsredaktør Lasse Jangås.

Jeg sitter med en lei følelse av at det gambles på at ungene lærer det andre steder først.

Da sjuåringen kom hjem og sa at skolen ikke hadde råd til ny blyant til ham, smilte jeg og tenkte jeg at han nok hadde misforstått. Det hadde han ikke.

Det hadde heller ikke ei mor jeg snakket med i dag som har barn på en annen skole. Hun fortalte at datteren hennes ikke har fått skolebøker enda. Der bruker læreren tida si på å kopiere fra sin lærebok og dele ut ark til alle elevene.

Samtidig setter regjeringen inn milliardstøtet på etterutdanning av lærere, en satsing forskerne ikke tror har noen effekt for elevene.

Dette er en bekymringsmelding. Og det gjelder ikke den blyanten.

Jeg er bekymret over at det stadig blir flere elever per lærer i klassene. At det blir stadig mindre ressurser til elever som krever ekstra oppfølging. Det finnes nemlig ingen lovbestemt minstenorm for antall lærere per elever i skolen.

Det eksisterer heller ikke noen maksimal klassestørrelse lenger. Det forsvant med kunnskapsminister Kristin Clemet (H) i 2004.

Jeg bekymrer meg også for at det fortsatt er flere år til skolebarna hjemme får svømmeundervisning. Og nå får vi signaler om at dette kanskje skyves enda lenger ut i det blå-blå. Det koster for mye. Det er ikke minst synd for ungene her oppe i nord, her vi ikke svømmer stort i havet om sommeren.

Jeg sitter med en lei følelse av at det gambles på at ungene lærer det andre steder først. Det er i så fall dumt – som om man skulle utsette naturfag til videregående i håp om at elevene har plukket opp kunnskapen på Discovery Channel i mellomtida.

Jeg bekymrer meg over at klassen hans ikke kommer seg på Tromsø museums lærerike undervisningsopplegg fordi skolen ikke har råd. Museet tar seg ikke betalt for tjenesten, det er ikke det, men skolen har altså ikke busspenger, verken til det, teaterbesøk eller andre visitter i det utvidede læringsrommet.

Ikke minst bekymrer jeg meg over at kunst- og håndverksfaget har fått så lav status. Faget kan ikke måles i internasjonale tester og er derfor mindre interessant å satse på. B-fag. Nå er det teorien som gjelder. Men da betyr det at de som har mer praktiske evner og/eller sliter i de teoretiske fagene mister en arena for mestring.

I mai var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen så bekymret for rekruttteringen til yrkesfagene at han varslet en storstilt gjennomgang. Han kunne jo begynne med å kjøpe inn materialer og verktøy som holder mål i sløydsalene. Og sørge for at det er lærerressurser nok til å gi et bra nok tilbud.

Jeg synes det er stor grunn til å bekymre seg over at lærerne slutter i den norske skolen, og at det synes å lekke i alle ender. For det første er det vanskelig å få nok førstevalgstudenter til å søke lærerutdanningen, for det andre er frafallet større enn det bør være underveis i utdanninga og for det tredje velger mange av de ferdigutdannede andre yrker i stedet.

På toppen av det hele kommer «praksissjokket». Kolossalt mange lærere slutter i yrket innen 3-5 år etter utdanning, faktisk opp mot 50 prosent. Jeg forstår dem godt når de sier at det ikke var noe for dem. Ressursene står ikke i stil med ambisjonene, de føler seg utilstrekkelige fordi opplevelsen av nederlag kommer oftere enn de orker å leve med. Ofte er de også sosialarbeidere uten tid til oppgaven.

Spesielt bekymringsfullt er dette med tanke på at vi trenger 65.000 nye lærere fram til 2030.

I det hele tatt bekymrer jeg meg litt for om regjeringen nå vet hva den gjør. Det er jo ikke feil å satse på å etterutdanne lærerne, for all del, men i en tid hvor det er så knapt med ressurser: Er det der skoen trykker nå?

Det er jo ikke det. Men først nå – etter at satsinga er i gang – skal det settes i gang forskning på om den vil ha noen effekt. Tenk om de kunne gjort omvendt.

Det finnes for så vidt nok av forskning og kompetanse på området allerede. Skoleforskere både i Norge og internasjonalt er uenige med statsminister Erna Solberg som påstår følgende om satsing på etterutdanning av lærere: «Ingenting betyr mer for elevenes læring i framtiden.»

Den internasjonalt anerkjente pedagogikkprofessoren John Hattie har samlet og gjennomgått hele 800 metaanalyser av forskjellige studier av skoleelevers måloppnåelse. Totalt inneholder forskningsarbeidet 50.000 mindre studier hvor over 80 millioner elever er involvert. Hattie har rangert 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er for elevers læringsutbytte.

Lærerens videreutdanning og fagkunnskap kommer på 124. og 125. plass.

– Vi vet lite om betydningen av etterutdanning av lærere og hvilken effekt det vil ha på elevenes læringsutbytte, sier Joakim Caspersen, forsker på Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) til NRK. Og legger til: - Dette er et typisk eksempel på en stor reform der en ikke vet helt effekten av tiltaket, men vil finne det ut i etterkant.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl på Høgskolen i Hedmark er også redd for at regjeringen kaster bort pengene våre.

– Dette er et tiltak som kun støtter individuelle lærere. Lærere er avhengig av gode skoler med god skolekultur, hvor lærere samarbeider, reflekterer og prøver ut ting, sier han.

Jeg tror ham. Det holder å være far for å se at det er ressursene på skolen – i skolehverdagen – som er hovedproblemet nå. Det trengs nasjonale minstenormer fra myndighetene og penger til å følge dem opp.

Og som far er jeg opptatt av de små ting som gir resultater. Som at barna har skolebøker. At de får lære seg å svømme, lære seg å lage noe med hendene på sløyden eller i håndarbeidstimen, at det ikke er så mange elever per lærer. At de har busspenger til museet når de kan lære så mye nyttig der. At de har en blyant å skrive med.

For det er ikke noe i veien med lærerne på skolen vår. Tvert imot, de er praktfulle. De trenger bare en fair mulighet til å få gjøre jobben sin.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse