Annonse
Tyske bombefly la størstedelen av i Bodø i ruiner 27. mai 1940. Foto via Bodø Luftfartshistoriske Forening.

80 år siden katastrofen traff Bodø

Det er i år 80 år siden katastrofen traff Bodø. Ettermiddagen 27. mai 1940 kom 24 tyske bombefly og la størstedelen av byen i ruiner. Et omfattende britisk og tysk kildemateriale har gitt oss muligheten til å forstå hvorfor dette kunne skje.

Bodoe duerfte nicht mehr existieren. Es brennt lichterloh.

Vi kommer ikke utenom Narvik om en skal forstå hva som gjorde Bodø til et bombemål. Byen ble på grunn av sin strategiske beliggenhet ved innseilingen til Vestfjorden, liggende midt på slagmarken. Ordren om å angripe byen kom allerede 20. mai, da den tyske overkommando sendte melding til general Ulrich Kessler, sjefen for de tyske flyavdelingene i Trondheim[1]. På grunn av general Eduard Dietls svært alvorlige militære situasjon i Narvik ønsket en umiddelbart å bombe Bodø, Sandnessjøen og Harstad. Støttepunkt Bodø, med landingsstripe og radiosendere måtte utraderes så fort som mulig. Og det var svært gode militære grunner for det. De britiske og tyske kildene levner ingen tvil om den strategiske militære betydningen av byen.  

Den militære betydningen henger sammen med - ikke veldig overraskende - kampene i og rundt Narvik. Etter at britene trakk seg ut av Sør-Norge i begynnelsen av mai 1940, ble fokus rettet nordover. Det britisk ledede “North West Expeditionary Force” gav Dietl hard motstand og presset på for å gjenerobre Narvik. Krigen begynte å nærme seg Bodø.

April var en illevarslende måned for befolkningen i Bodø. Tysk fly passerte regelmessig og vitnet om krigsdramaet som utspilte seg både nord og sør for byen. Bodø lå nært opp til kampene rundt Narvik, og etter den britiske tilbaketrekningen i sør i begynnelsen av mai startet tyske styrker å bevege seg nordover fra Trondheim. Dermed økte den tyske flytrafikken. I starten av mai var «Bøffelmarsjen» i gang for å komme Dietl i Narvik til unnsetning. Da britene evakuerte sine styrker i Sør- og Mid-Norge ble det sett på som viktig å forsinke den tyske fremmarsjen nordover og holde Nord-Norge. Derfor ble general Adrian Carton de Wiart beordret 29. april å sende styrker til Mosjøen før Namsos ble evakuert for britiske soldater. Natten mellom 2. og 3. mai landet 100 franske alpejegere og en liten britisk gruppe soldater med to luftvernkanoner i Mosjøen. Det var nå viktig å stanse den tyske fremrykkingen nordover, og ytterligere forsterkninger ble sendt sørover fra Narvik, der et britisk kompani landet i Bodø 30. april. Den 4. mai kom et britisk kompani på Mo, og dermed var tre viktige forsvarspunkt i Nordland sikret[2]. Krigen var nå definitivt kommet til Bodø. Fem dager senere, 9. mai, kom det ytterligere et kompani til Bodø fra Storbritannia. Som del av den britiske forsterkingen, ble oberst Colin Gubbins landsatt i Mosjøen 8. mai med to nye kompanier[3]. Bodø var da blitt helt sentral for å beskytte det britiske frontavsnittet ved Narvik, og som en fremskutt base for å etablere en forsvarslinje på Helgeland. Byen hadde egnet havn som var dyp nok til å ta imot forsyningsskip, og var i realiteten den eneste brukbare havnen etter at tyske troppet truet Mo[4].  13. mai stod det to britiske kompanier i Bodø, utrustet med fire luftvernkanoner og mer var underveis. Oppbyggingen av Bodø som base ble gitt høy prioritet og ytterligere forsterkninger - ca. 1000 mann - ble 14. mai sendt med skipet ”Chrobry” fra Harstad til Bodø[5]. Dette skipet kom aldri frem. Det ble bombet i brann i Vestfjorden, men selv om tapet av soldater ikke var veldig stort gikk verdifullt militært utstyr om bord tapt. Nytt forsøk på å sende forsterkninger til Bodø ble gjort 17. mai med krysseren HMS «Effingham», men på grunn av dårlige britiske sjøkart gikk skipet på grunn utenfor Bodø og til slutt ødelagt av tyske bomber, men det som kunne reddes av utstyr ble fraktet inn til Bodø med mindre båter. Det tredje forsøket på å få frem forsyninger til Bodø lyktes 20. og 21. mai, da britiske krigsskip kom til byen med en større kontingent soldater og utstyr. Britene hadde dermed gjort Bodø om til en svært viktig forsyningsbase for et hardt presset frontavsnitt på Helgeland.

Den britiske styrkeoppbyggingen i Bodø ble også lagt merke til fra tysk side. Fra flybasen på Værnes ved Trondheim var det daglige flyvninger med tyske bombefly nordover for å angripe britene[6]. Dietl sendte en strøm av telegrammer med bønn om hjelp og bombing av britiske styrker som stod rundt Narvik. Det tyske flyvåpenet hadde totalt herredømme i luften, noe som gjorde det svært vanskelig for de britiske soldatene i Nordland. Behovet for luftvernkanoner og flystøtte for å beskytte bakkestyrkene var derfor prekært. For Bodøs del var luftvern også mangelvare - kun fire luftvernkanoner til forsvar av byen. Generalløytnant Claude John Auchinleck, med ansvaret for den britisk-franske ekspedisjonsstyrken, påpekte 22. mai at Bodø måtte prioriteres med luftvern. I tillegg var det behov for feltkanoner, og dette utstyret måtte sendes på ulike skip[7]! Men tyske fly gjorde det ytterst vanskelig å få frem slikt utstyr til byen uten å bli angrepet og senket. Det var tidlig klart at det var behov for flystøtte i Bodø, og derfor var det startet en utbygging av en provisorisk landingsstripe for å kunne operere jagerfly fra byen[8]. Innenfor et kort tidsrom ble Bodø rustet kraftig opp militært. Viktigheten av byen kan oppsummeres med hva Auchinleck meldte i telegram 12. mai:

«…I notice that in one or to two recent War Office messages they speak of the “desirability” of holding BODO. In my humble opinion it is not a question of “desirability”, but sheer necessity. I hope you will agree, for if BODO goes I can not longer be responsible for NARVIK[9]

Bodø var også et senter for radiokommunikasjon. Tysk signaletterretning fanget opp Kong Håkons tale 19. mai, som ble kringkastet via NRK-senderen i Bodø. Senderen var sterk og nådde langt, og den tyske konklusjonen var at det ville være letter å ta landområdene i nord om radiosenderne lokalisert i Bodø og Tromsø ble ødelagt[10]. Disse senderne kunne brukes til å gi meldinger til befolkningen, men ikke minst til å kommunisere med Storbritannia.

Tyskerne hadde hastverk med å rykke nordover for å komme general Dietl til unnsetning i Narvik[11]. De tyske styrkene presset derfor på for å komme raskest mulig frem, og rydde motstand av veien. Ordren om å bombe Bodø som kom 20. mai sammenfaller, kanskje ikke overraskende, med den store britiske militære styrkeoppbyggingen i byen. Det ble en høyst ujevn kamp som utspilte seg sør for Bodø. De tyske troppene var godt organisert og rykket raskt frem. I tillegg spilte det tyske flyvåpenet en viktig rolle for å gi støtte til bakkestyrkene. Enten ved å gi direkte støtte til fremrykkende soldater, eller ved å bombe mål med militær verdi[12]. På britisk side var situasjonen motsatt, og spesielt mangel på luftstøtte gjorde soldatene sårbare for flyangrep. I tillegg var britene dårlig organisert, troppene manglet viktig militært utstyr, men mest alvorlig var mangel på egnede soldater. Generalløytnant Auchinleck felte i ettertid en hard dom over sine egne soldater, som han beskrev som dårlig trent og manglet fysikk for å kjempe i ulendt terreng. Kun de franske alpejegerne fikk godt skussmål fra sjefen for ekspedisjonstyrken[13]. Dette er et bilde som også reflekteres på tysk side, som vurderte de britiske troppene som svært dårlig organisert, manglet åpenbart kamptrening og foretok hastige tilbaketrekninger. De franske alpejegerne derimot, hadde tyskerne svært stor respekt for[14]. Den tyske fremmarsjen på Helgeland gikk raskt, og britene foretok flere tilbaketrekninger som mest av alt bar preg av å være regelrett flukt. Blant annet ble mye militært utstyr, som to sårt tiltrengte luftvernkanoner, etterlatt da Mo ble evakuert. 

Det allierte felttoget i Nord-Norge fikk sitt nådestøt 24. mai, da den britiske forsvarskomiteen besluttet å øyeblikkelig evakuere styrkene. Begrunnelsen var at det hastet å få soldatene, skip, våpen og utstyr tilbake for å forsvare Storbritannia[15]. Dette var en beslutning som var begrunnet - kanskje mest av alt politisk - i den svært alvorlige situasjonen i Frankrike, og en overhengende fare for et tysk angrep på Storbritannia. Generalløytnant Auchinleck fikk beskjeden om umiddelbar evakuering samme dag, og samtidig streng beskjed om å holde det hemmelig for norske myndigheter. Auchinleck mislikte sterkt hemmeligholdet ovenfor nordmennene, og evakueringen fra Harstad og Narvik startet under påskudd av at det var forsyninger til Bodø som ble lastet på skipene. Han påpekte også at evakueringen ville være en vanskelig jobb, ettersom tyske bombefly var tallrike og meget effektive. I tillegg gjorde han det til et poeng at det var lyst hele døgnet. Videre viser han til at den tyske bombingen var forbløffende nøyaktig, selv fra stor høyde, og det britiske luftvernet hadde så å si ingen avskrekkende effekt på fienden[16].

Det første varselet befolkningen i Bodø fikk om at noe ville skje kom 20. mai. Et tysk fly foretok et angrep på en av radiosenderne i byen. Det var to slike i Bodø, NRK-senderen på Hernes, og Bodø radio sin sender i Bodøsjøen. Dagen etter bombet to tyske fly britiske troppeansamlinger i sørlige del av Bodø, uten å gjøre noe nevneverdig skade. Den 24. mai angrep 21 stuka-fly skip ved Bodø og i Skjerstadfjorden. Det store angrepet på byen ble gjennomført 27. mai. Denne dagen startet med et flyangrep på radiosenderne. Klokken 06:00 foretok 11 stuka-fly angrepet, og rapporterte at den østligste senderen ble ødelagt (Bodø radio) og den vestlige sterkt skadet. I den tyske rapporten bemerkes det at britiske Gladiator jagerfly forsvarte byen, at fire tyske langtrekkende jagerfly angrep og skjøt ned to fly. I tillegg skadet de en Gladiator på den provisoriske flystripen anlagt av britene[17]. Hovedangrepet kom samme ettermiddag. Klokken 16:10 var 13 stuka-fly tilbake og angrep flystripen, samt radiosenderen på Hernes. Disse flyene gjennomførte bombingen fra lav høyde og med stor presisjon. De brukt også mitraljøseild for å hindre luftvernet i å skyte på de angripende flyene, noe som befolkningen i byen opplevde som svært dramatisk. Dette er sannsynligvis årsaken til opplevelsene av at flyene skjøt på sivile i og rundt byen. Hovedstryken med bombeflyene startet angrepet 40 minutter senere, da to bølger med fly fulgte tett etter hverandre. Den første bølgen startet bombingen klokken 16:51 med 12 fly og var ferdig klokken 17:05. Den neste bølgen med 12 fly startet klokken 17:09, og hele angrepet var avsluttet 17:15. Målene var ”Stadt, Sender und Flugplatz”[18]. Resultatet ble rapportert som ”Hafenanlage und Gebände am Hafen zerstört und in Brand geworfen” (havneanlegg og byggverk ved havnen ødelagt og satt i brann). I løpet av 25 minutter var størstedelen av Bodø lagt i ruiner. Om kvelden 27. mai sendte Kessler meldingen: ”Bodoe duerfte nicht mehr existieren. Es brennt lichterloh. Wirkungsmeldung steht noch aus” (Bodø eksisterer sannsynligvis ikke mer. Byen står i brann, men virkningen gjenstår å avgjøre)[19]. Ordren om bombing var gjennomført. Effekten var åpenbar, med omfattende materielle ødeleggelser konsentrert rundt havneområdet. Som følge av angrepet mistet britene all ammunisjon til feltkanonene, matforsyninger og drivstoff lagret i byen[20]. Resultatet var at det ikke lenger var mulig å bruke havnen og krigsviktig materiell gikk tapt i bombingen. Den provisoriske flystripen var helt ødelagt, og kun ett av Gladiator jagerflyene som var sendt til Bodø dagen før klarte å komme seg tilbake til basen på Bardufoss.

Ordren om britisk evakuering hadde på dette tidspunktet trått i kraft, og 29. mai gikk det første krigsskipet med soldater ut fra Bodø med retning Storbritannia. Lossing av skipene måtte improviseres ut fra moloen i byen. Den overhengende og konstante trusselen om flyangrep gjorde at dette måtte skje raskt og effektivt, og kun hurtiggående krigsskip ble benyttet. Det innebar at store mengder krigsmateriell måtte etterlates siden det hverken var tid eller mulighet til lasting, ei heller plass til utstyret om bord på skipene. Evakueringen pågikk i perioden 29. til 31. mai, og britene skipet ut nesten 4000 soldater via Bodø[21]. Den 1. juni kunne de første tyske troppene innta en svært ødelagt by - på sykkel - uten å møte noen form for motstand.

Skjebnen til Bodø ble i realiteten beseglet da britene evakuerte fra Midt-Norge i begynnelsen av mai 1940. For å beskytte frontavsnittet i Narvik, ble det beordret å stoppe den tyske fremmarsjen nordover ved Mosjøen, og senere Mo. Bodø var dermed den eneste havnen britene hadde til rådighet for å forsyne og forsterke frontavsnittet på Helgeland. Dermed ble byen et viktig militært kommunikasjonssenter, og samtidig også et bombemål. Den tyske ordren om å få byen bombet, sammenfaller da også med perioden hvor den britiske militær aktiviteten økte kraftig i og rundt Bodø. Målet for bombingen var havneområdet (som utgjorde sentrum av byen), den provisoriske landingsstripen og mastene for antennene til radiosenderne på Hernes og i Bodøsjøen. De materielle ødeleggelsene er derfor konsentrert rundt disse områdene. Sykehuset ble truffet av noen bomber, men var ikke et bombemål i seg selv. Det ble offer for en svært uheldig plassering i forhold til bombemålene denne dagen. Sykehuset ble da heller ikke ødelagt. Bombingen av Bodø må sees i sammenheng med den militære verdien byen fikk for den britisk-franske ekspedisjonsstyrken i Nord-Norge.

Katastrofen som inntraff har satt sitt preg på både by og befolkning. Bevisstheten og fortellingene om bombingen er fremdeles høyst levende og tallrike. I dag vet vi hvordan og hvorfor krigen rammet byen og gjorde den til et militært bombemål.

Noter/kilder:


[1] T312-985. Melding fra generalstaben til XXI Gruppe i AOK Norwegen til general Ulrich Kessler i X. Fliegerkorps. Anlageband 13 til krigsdagboken. Melding datert 20. mai 1940. Sjefen for AOK Norwegen var general Nicolaus von Falkenhorst, som har ansvaret for bombingen av Bodø. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[2] WO 106/1882. Narrative of events in the Mosjøen-Bodø area. Britene sendte Scots Guards til Bodø 2./3. mai, No. 1 Independent Company til Mo 4. mai og No. 3 Independent Company til Bodø 9. mai. The National Archives, Kew, England.

[3] Ibid. Gubbins landet med No. 4 og 5 Independent Companies. Han skulle senere ble mest kjent som sjefen for Special Operations Executive (SOE), som gjennom hele krigen gjennomførte mange raid og operasjoner langs kysten av det okkuperte Norge.

[4] AIR 36/34. Reports on operations in Northern Norway from 13. May 1940 to 8. June 1940. Rapport fra generalløytnant Claude John Auchinleck som var sjef for den britisk-franske ekspedisjonsstyrken i Nord-Norge. Datert 19. Juni 1940. The National Archives, Kew, England.

[5] Ibid. Harstad var hovedkvarteret for de britiske styrkene, og fungerte som forsyningshavn for Narvikfronten.

[6] T312-985.Tætigkeitsbericht Nr. 24 vom 21.-31.5.40. Rapport fra Generalkommando des X. Fliegerkorps. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[7] WO 198/16. H.Q. N.W.E.F. Conference No. 4. Datert 22. Mai 1940. The National Archives, Kew, England.

[8] Ibid. 24. mai 1940 angir Auchinleck at ”landingground” i Bodø vil være ferdig til bruk 26. mai. Den ble satt ut av funksjon etter den tyske bombingen 27. mai.

[9] WO 106/1962. Telegram sendt til britisk militær ledelse 12. mai. The National Archives, Kew, London.

[10] T312-985. Anlageband 13 til AOK 20. Rapport fra Abwehrnebenstelle Trondheim datert 20. mai 1940. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[11] Das Büffel-Unternehmen – von Drontheim nach Narvik. Publikasjon fra AOK Norwegen fra Major Zorn. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[12] Deichmann, Paul.1959. The system of target selection applied by the Luftwaffe in World War II. Deichmann var General der Flieger under krigen, og skrev på oppdrag fra det amerikanske forsvaret om hvordan Luftwaffe ble brukt og hvilken policy som var rådende. US Numbered Studies.

[13] WO 106/1962. Hemmelig brev sendt fra Auchinleck til britisk militær ledelse 30. mai. Han feller en hard dom over sine egne soldater og ikke minst den totale mangelen på luftstyrker som kunne beskytte mot den nådeløse tyske bombingen. The National Archives, Kew, England.

[14] T312-985. Anlageband 13 til AOK 20. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[15] CAB 69/1. Annex til det 7. møte i Defence Committee. Her møtte ministrene i regjeringen med Cheifs of Staff som var de militære lederne for hær, marine og flyvåpen. The National Archives, Kew, England.

[16] WO 106/1962. Hemmelig brev fra Auchinleck datert 30. mai 1940. The National Archives, Kew, England.

[17] T312-985.Tætigkeitsbericht Nr. 24 vom 21.-31.5.40. Rapport fra Generalkommando des X. Fliegerkorps. Det var Junkers 87 Stuka fra I/St.G 1 som utførte angrepet og fikk eskorte/beskyttelse fra 4 Bf 110 fra ZG/76. Det er avvik i tidsangivelsen mellom tyske og britiske/norske kilder om når angrepet startet. Britene sier klokken 0800, to timer senere enn i Tætigkeitsberichten. Denne differansen kan være årsaken til at det er oppgitt en varighet på over to timer for bombingen. Selve angrepet på havneområdet i Bodø var over etter vel 25 minutter, da hadde alle 24 Heinkel 111 flyene sluppet sin bombelast. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[18] Ibid. Første bølge var 1./KG 26 og Führungskette KG 26 som gjennomførte. Den siste var gjort av KG 100.

[19] T312-985. Anlageband 13 til AOK 20. Anruf von General Kessler, datert 27. mai 1940 klokken 21:15. National Archive and Record Administration, Washington, USA.

[20] AIR 36/39 og AIR41/20. A review of the Campaign in Norway. The National Archives, Kew, England.

[21] AIR 36/34. Operations in Norway, 13th May - 8th June: report. The National Archives, Kew, England.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse