Annonse
Sparebank 1-direktørene Geir Andreassen og Ronni Møller Pettersen på teknologikonferansen South By South West i Austin Texas. Foto: Privat

Adferden vår på internett bidrar til å gravlegge privatlivet for godt

Vi har vært på verdens største teknologikonferanse. Dette er det viktigste vi lærte.

Brødtekstbilder: 
Fra Austin Convention Center i Texas, der verdens største teknologikonferanse, South By South West (kjent som SXSW) i Austin, nylig ble arrangert.

La det være sagt først som sist: Mens vi alle synes å bry oss dypt om vårt privatliv fortsetter vi å bruke sosiale medier, nettsteder, dingser (digitale assistenter, telefoner, klokker, biler osv.) som aldri før. Vi blir kontinuerlig overvåket. Bare ved å leve genererer vi data. Bevisst eller ubevisst. De digitale fristelsene virker å ha blitt så store at vi er villig til å gi opp privatlivet.

G-Mafia + BAT

Først litt om den enorme betydningen av ni store selskaper som er helt grunnleggende for å forstå hva som pågår rundt oss: G-MAFIA i USA (Google, Amazon, Microsoft, Apple, IBM og Facebook). BAT i Kina (Baidu, Alibaba og Tencent). Ni enorme selskaper er altså strengt tatt ansvarlig for hvordan vi kommer til å leve mye av livene våre de neste tiårene. Disse gigantene står for brorparten av forskning og finansiering innen den digitale utviklingen som skjer akkurat nå. De vinner valg (USA). De starter revolusjon (Den arabiske våren). De forenkler livene til folket (Google). De øker effektiviteten i bedriftene (Microsoft), De skaper handel (Alibaba). De knytter folk sammen (Facebook). Samtlige «big nine» er nå på tur inn i helseindustrien med visjoner om å forandre den verden vi lever i til det bedre. Hva nå det måtte indikere.

Du har ikke lenger eierskap til deg selv

Hvorfor? Ta Google for eksempel, de vet det meste om deg. Derfor er Google en av verdens tre mest verdifulle selskaper målt i markedsverdi. 90 prosent av inntektene til Google kommer fra et ekstremt effektivt annonseringsverktøy der hele forretningsmodellen er bygget på den enorme informasjonsmengden de besitter. Bruker du Google, Gmail, Google Maps, Google Home eller Snapseed? Ja, da vet Google hvem du er, hvor du er, hvor du har vært, hva du er interessert i, hva du kommer til å gjøre, hvem du stemmer på, hvilke bilder du tar og sender, hva du ser på Youtube, hvilke annonser du klikker på, hva du snakker om, hvilke nettsider du besøker, hvem du kommuniserer med og hvem du har kommunisert med. Og dersom du er gravid, ja da vet de det trolig før du har rukket å fortelle det til noen.

Åpenheten har sin pris

Fra scenen på verdens største teknologikonferanse South By South West (kjent som SXSW) i Austin, Texas forleden, konstaterte den kjente futuristen Amy Webb at privatlivet strengt tatt er dødt. Du er fullt eksponert, enten du vet det eller ei. Enten du liker det eller ei. Kunnskap om adferden din er selve nerven i selskapenes forretningsmodell. Du er en del av deres «produksjon» og selve forutsetningen for at de kan operere slik de gjør, herunder også å sikre inntjening og for den saks skyld skape arbeidsplasser. Nye personvernregler i Europa (GDPR) hjelper noe – men reglene vil neppe styre adferden til folket. Fristelsene og fordelene ved å bruke tjenestene til de ni store selskapene vil trumfe privatlivet. Er idealet som er skapt i GDPR – der du er eier dine egne data og skal kunne ha kontroll på hvordan de brukes - en illusjon? Vel; slik det er nå har du rett og slett ikke mulighet til å «utøve eierskapet».
At vi heller ikke virker å helt forstå alvoret understrekes av meldinger som er lekket fra Mark Zuckerberg fra dagene da Facebook ble til (2003):

Zuck: Yeah so if you ever need info about anyone at Harvard just ask. I have over 4000 emails, pictures, addresses, SMS.

Friend: What? How’d you manage that one?

Zuck: People just submitted it. I don’t know why. They trust me. Dumb f—s.

Kilde: Business Insider

Læringen er og må være; stol på de du «trykker på» og de du snakker med – Google Home,  Alexa, bilen, PCen – eller for den saks skyld banken.
 

Personal data record (PDR)

I Kina er det aller meste overvåket og registrert, og slik har det vært lenge. Her hjemme liker vi å tenke at galskapen i Kina aldri vil bli virkelighet i gamlelandet. Men kan vi være trygge på det? Gradvis vil vi se fremvekst av såkalte Personal Data Records. Enkelt forklart en journal over hvem du er. Den vil inneholde alt om deg; alle dataene vi lager som et resultat av vår digitale bruk, skole, arbeidshistorie, juridiske opplysninger (ekteskap, skilsmisse, lovbrudd), økonomi (kredittscore, lån, skatt, formue), reiser (besøkte land), kjærlighetsforhold, helsejournaler, shoppinghistorie, treningsvaner og så videre. Din journal vil være arvelig og kunne overdras til dine barn som en del av arveoppgjøret – og du vil eie den selv. Uten G-Mafia, BAT og offentlige myndigheter vil imidlertid verdien av din PDR være lik null. Og så blir selve 1000-kronersspørsmålet: hvem skal være den høye vokteren av dine data? Facebook? Staten? Banken?

Fascinerende, forstyrrende, farlig og forlokkende

Verden er i ferd med å endre seg på en nokså sjokkerende måte. Grensegangen mellom maskiner og menneskelivet kan fremstå som utydelig i en verden der smarte maskiner kan både forstå, løse og manipulere livene våre. De første giftemålene mellom menneske og maskin er allerede et faktum (etter å ha datet roboten som kinseren laget selv i to måneder ble giftemålet et faktum). Genmanipulering er et faktum. E-sport tar av. Så kommer flyvende taxier. Snakkende hus. Interaktive speil. Griser med doble skinker. Parallelt har vi 60 millioner falske Facebook-kontoer. Falske folk. Falske nyheter. Utvidet virkelighet. Virtuell virkelighet. You name it. Livet online er science fact, ikke fiction!

«Generation Z» overtar styringen

Hvem skal styre utviklingen? I løpet av året vil «Generation Z», folk født etter 2000, utgjøre en tredjedel av verdens befolkning. De overtar for den såkalte «millennials»-generasjonen. Gen Z er vokst opp med Facebook og Google. De er har vært mer online enn offline. Ekstremvær er normen. De har skippet datamaskinen til fordel for smarttelefonen. De foretrekker Youtube og streaming og ser ikke TV. De leser ikke aviser i tradisjonell forstand, men likevel er de mer opplyst enn noen. Det er disse som etter hvert vil sitte med hånda på rattet. YOLO (you only live once) + FOMO (fear of missing out) + FOLO (fear of living offline) = IWWIWWIWI (I want what I want when I want it) er styrende. Og de deler det meste. Uten skrupler og uten frykt.

At de store teknologigigantene har stor makt er utvilsomt. At disse både må samarbeide og kontrolleres av myndighetene er like sikkert. At det må tas hensyn til etikk, moral og sikkerhet for at vi skal ta ut potensialet av det vi står midt oppe i hersker det heller ingen tvil om. Samtidig har hver og en av oss et ansvar som vi må ta på høyeste alvor. Hvem som eier og disponerer informasjonen om oss er et av de aller mest sentrale spørsmålene. Det både starter og slutter med det.

Måtte vi bare klare å kontrollere det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse