Annonse
ÅPENHET: Det eneste samiske Erlend Elias Bragstad (innfelt t.v.) og Stein Erik Hagen har til felles er trolig at de er homofile og at de er åpne om det. Det er også artikkelforfatter Jahn-Arne Olsen (innfelt t.h.) , som i tillegg her kan avsløre selve årsaken til homofili...

Æ e åsså homo

Forrige helg sto Stein Erik Hagen frem som homo. Denne helgen er det min tur, skrver Jahn-Arne Olsen.

Men Erlend Elias har da ikke krevd monopol på å være verken homo eller forbilde. Han har bare krevd å være seg selv, og det har han greid med stil.

Ikke at det er så veldig nytt, jeg inngikk partnerskap med en mann allerede for 12 år siden. Men nytt var det heller ikke for Hagen. Det har vært en toppsak på ryktebørsen gjennom mange år. Det nye var at det sto i avisa og var på tv. Og at han selv bekreftet det «alle» visste. Da ble det jul i stua.

Så jeg tar bølgen for Hagen, og benytter straks sjansen til å avsløre årsaken til homofili. Det er fordi det er så deilig. Sykt deilig. Da vet dere det.

Uansett: Ære være Hagen for forrige ukes homonyhet. Her føler jeg faktisk et visst brorskap. For også jeg har to heteroekteskap bak meg - og er far til fire. Også her hadde mosen begynt å gro før jeg tok det store livsvalget. Men bare så det er sagt, fellesskapsfølelsen har sine grenser. Jeg har - i motsetning til Hagen - ingen butler som kommer med morgenkaffen. Dessverre.

Hagen kom altså ut av skapet. Hmm? Komme ut av skapet, hvor ofte har du hørt uttrykket? Hvor ofte har du brukt det selv? 

Ærlig talt, det er et tvers igjennom ekkelt uttrykk der det innforståtte er at homser og lesber liksom skal ha lekt gjemsel med normalbefolkningen. Hurra! Nå er døren endelig åpnet, den homofile er identifisert, faren er over, pust lettet ut. 

Det er ekkelt fordi det stiller et urimelig særkrav til homoseksuelle om å bekjenne legning og gjerne også lyster. For det er da en menneskerett for heterofile å få vite om det er jeg eller typen min som er dama i forholdet, ikke sant? 

Men det er først og fremst ekkelt fordi det ikke stiller spørsmål om hva det består av, dette skapet som den homofile angivelig skal ha gjemt seg i. Og hvem som har bygget det. 

Disse spørsmålene har selvsagt ingen enkle svar, men det er uanstendig grovt å gjøre rammene for folks liv til et spørsmål om personlig valg og personlig mot. Og dermed frita alle andre fra kamp mot både samfunnsmessige og egne fordommer.

Det er her hunden ligger begravd. 

For fortsatt er det kun halvparten av nordmenn som synes det er viktig at man skal få leve åpent som homofil. For en av fem ville det vært ille å få et barn som er skeiv. Dette ifølge NRK som baserte oppslaget på en undersøkelse foretatt av Human-Etisk Forbund tidligere i høst. 

I innvandrerbefolkningen står det enda dårligere til, viser Integreringsbarometeret. Og desidert verst er polakkene. (utrop.no 28. mai 2015)

Den tradisjonelt rause nordlendingen har vel heller ikke så mye å slå seg på brystet for, for hvor i nord bugner det av åpne homofile? Jeg tror svaret er ganske enkelt: Sørpå. 

Mange har dratt sørover, til de store byene og særlig Oslo. Eller til utlandet. Eller holder kjeft. Og hvorfor skulle de ikke det? Eller er det sånn at homofile har en egen plikt til å oppsøke dritt, baksnakking, fornedrende vitsing og åpen forakt? Og ende opp som en stigmatisert bygdeoriginal med utvidet navn, det som begynner med Homo og en bindestrek. 

Her var forresten Hagen heldig, siden han allerede hadde Rimi- foran etternavnet. Det er lett å forestille seg hva han ellers kunne endt opp med.

Fordommenes kilder kan ikke avdekkes og bekjempes av oss homoseksuelle alene, andre må være med på jaktlaget. Det gjelder også nordlendinger. 

En del av denne jakten burde være enkel og raskt unnagjort. Som å slutte å ta for gitt at det er en av det annet kjønn det dreier seg om når noen snakker om kjæresten sin. 

Akkurat som vi en gang måtte lære at doktoren kunne være en kvinne. I dag vet vi jo at doktoren sannsynligvis er en kvinne. Jeg vil også ta til orde for en overhaling og modernisering av den bråkjekke, brautende og nokså selvforherligende macho-nordlendingen. 

De kan til og med begynne å klemme på homser. Homo-lus er faktisk like ufarlig som jente-lus. 

Og så er det selvsagt en del større utfordringer, særlig de som har hodet fylt av betong og som begrunner sin motstand eller fordom eller begge deler med religiøse dogmer. 

Om alle er salige i sin tro, er det tydeligvis noen som er mer salige, herunder de som flokker seg rundt læren til Lars Levi Læstadius. Den foreløpig siste skansen er at homoer og homoekteskap truer renheten i ekteskapet som gudegitt institusjon. 

Truet av oss homofile? Hallo! Det er en latterlig påstand som dessuten utelukker andre og mer nærliggende forklaringer på at ekteskapet lider av betydelige råteskader. Jeg stemmer i med Rufus Wainwright i Going To A Town: Tror dere virkelig at dere havner i helvete for å ha elsket?

Men helt svart er det selvsagt ikke her nord. På etterjulsvinteren ble tysfjordingen og samen Erlend Elias Bragstad kåret til Årets homo på nettstedet gaysir.no. Med Silje Therese Reiten Nordnes fra Hamarøy og P3 på tredjeplass. 

Herlig! Og enda herligere er det at den ennå relativt unge stylisten benyttet viraken rundt prisen til å synliggjøre samiske homofile, som han mener har det verre enn norske. 

Bare peis på, Erlend Elias! Men ikke alt du sier virker like treffsikkert.

– Både Tysfjord og Hamarøy kan være stolte over at vi har fått den plasseringen blant alle landets homofile. De må ha skjenket oss med noe som har ført oss til toppen, uttalte han til NRK Nordland etter at kåringen ble kjent. 

I den grad Tysfjord og Hamarøy har skjenket dem med noe som helst i den retningen, så måtte det sannsynligvis vært med utilsiktet virkning.  Det er lov å elske bygda si og dele ære, men skjønnmaling er en kunstart som bør begrenses til ansiktet.
Jeg synes Erlend Elias er både modig og kul, men ikke helt «my cup of tea», som engelskmennene sier. Og noen vil utvilsomt betakke seg for å ha ham som forbilde, det være seg norske eller samiske. 

Men Erlend Elias har da ikke krevd monopol på å være verken homo eller forbilde. Han har bare krevd å være seg selv, og det har han greid med stil. Så får vi andre gjøre det på vår måte. 

Når alt kommer til alt, er det faktisk dette homokampen dreier seg om.

(Jahn-Arne Olsen er tidligere generalsekretær i Norsk Journalistlag og redaktør i Finnmark Dagblad. Han er født i Hammerfest og oppvokst i Tromsø. Han bor for tida i Madrid.)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse