Annonse
Dette bildet av en dansende spaltist Hege Næsvold Pedersen ble tatt på Malaga tidligere i år. Foto: Privat

Aldri flau av mor og far

Jeg vet også hvordan nakne mennesker ser ut når de danser, skriver Hege Næsvold Pedersen.

Fra jeg var en liten jente tok foreldrene mine meg med årlig på nudiststrand i Jugoslavia. Jeg skjønte tidlig at det var praktisk å spille gitar hvis du var litt sjenert.

Da jeg begynte på Sommerlyst ungdomsskole husker jeg at flere av mine nye venner ofte klaget på foreldrene sine. 

Det var det ”flaueste” de kunne oppleve – altså å møte på foreldrene sine, og de gjorde alt de kunne for å unngå akkurat denne situasjonen! Jeg viste med meg selv at jeg var en av de heldige. 

Jeg følte meg sjeldent flau. Jeg hadde nemlig blitt ”kurert” for denne angsten i en meget tidlig alder!

Jeg kommer fra en familie der gjennomsnittshøyden ofte ble beskrevet som ”urovekkende” høy. Fra jeg var to år gammel og en meter høy, har jeg vært under legestandens vaktsomme øyne. 

I tillegg til en ”ekstrem” høy familie, kommer jeg også fra ett utpreget kreativt og frisinnet hjem. De fleste vegger var dekt av reoler med bøker om selvrealisering og Østens Kama Sutra. Det fantes ingen låser på noen dører og privatliv var noe jeg kun hadde hørt om på film. 

Fra jeg var en liten jente tok foreldrene mine meg med årlig på nudiststrand i Jugoslavia. Jeg skjønte tidlig at det var praktisk å spille gitar hvis du var litt sjenert. Fordelen er at jeg i dag kan spotte en silikonpupp på mils avstand, og kroppshår er ikke skremmende for meg. Jeg vet også hvordan nakne mennesker ser ut når de danser!

Foreldrene mine sin kreativitet fikk ofte utløp i form av klesplagg som skilte seg ut! Pappa på 187cm hadde ofte en gitar på ryggen, hestehale, skinnskjegg, og brukte skinnbukser og cowboyhatt. 

Mamma på 182 cm hadde på seg flagrende lilla skjorter, kilehæl, slengbukser - og selvsagt cowboyhatt! Alt dette foregikk i en tid da moten var pastellfarger og La Coste skjerf…

Hvis jeg ble flau og sint på foreldrene mine, fikk jeg ofte en pute jeg kunne slå på. Hele seansen ble gjerne avrundet med ”trusselen” om at de ville synge enda høyere, kle seg mere fargerikt og prate enda mer om følelser! 

Jeg lærte fort at de ikke lønnet seg å bli så ”flau!” Det er ikke en skoleforestilling eller ett 17. mai tog jeg kan huske der ikke foreldrene mine ropte høyest eller raget over alle andre med sine cowboyhatter og ”nyskapende” klesstil. I tillegg liker de å synge – HØYT!

Jeg nevnte tidligere at jeg var en av de heldige. Det er nemlig slik at jeg ikke kan huske en skoleforestilling eller 17. mai tog mine foreldre IKKE kom på. Jeg kan ikke huske at de har låst meg inne på rommet mitt.

Jeg kan ikke huske at jeg har følt meg ”liten” eller dum. Det jeg derimot husker er at hjemmet vårt alltid var åpent for alle mine venner. Jeg husker også at jeg fikk lov å være sint og lei meg – de var nemlig glad i meg uansett! 

Jeg husker også at mamma skrev gule post it lapper på speilet mitt hver morgen der hun skrev ned alle mine gode egenskaper og hvor glad hun var i meg. Og sist men ikke minst så husker jeg at alle mine venner syntes mine foreldre var KULE!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse