Til alle fremtidige naboer til Alfheim – vit at vi har dere i mente når vi bygger flere boliger i deres nabolag. Infrastrukturen skal forbedres, bydelen får kvaliteter som ikke i dag ligger i området, og særpreget som ligger i området, med Alfheim svømmehall og Alfheim stadion som naturlige midtpunkt, bevares, skriver Jarle Heitmann. Illustrasjon: 70 grader Nord Arkitektur

Alfheim-prosjektet og myter

Forandringer blir det – og må det bli – for at Tromsø skal kunne nå våre mål. Kanskje kan forandring også fryde?

I innlegget «Fortetting på Alfheim, skolekretser og makt» 13.11.18, kommer Ivar Gove med en rekke påstander som i beste fall kan kalles unøyaktige. Noen presiseringer og klargjøringer er derfor nødvendig.

Mindre deler av Alfheim-tomten er solgt fra Alfheim Stadion II AS (som eies av Tromsø kommune, TIL holdning AS og TIL fotball). Det er altså ikke riktig at kommunen og TIL er selgere. De er eiere av selskapet. Det er heller ikke riktig at eierne ikke er enige om fordelingen av salget, men at dette er en problemstilling som enda ikke har vært relevant å diskutere.

Det er ikke riktig at Tromsø Bolig AS (som eies av TotalProsjekt AS og Eiendomsgruppen med 50% hver), har fått kjøpe tomten på «billigsalg». Hvor Gove henter sin kvadratmeterpris fra, er ukjent for meg. Avtalen er inngått på vanlige markedsvilkår og etter forutgående tilbudskonkurranse. Den ble inngått i mars 2016 og var etter styret i Alfheim Stadion II AS sin vurdering en god avtale for selskapet og for eierne. Det er uriktig å si at utbyggerne får disse delene av tomten billig. At det er en god avtale også for utbyggerne, er et gode – det må være økonomisk bærekraft i prosjektet også for de som kjøper et slikt område.

Gove refererer til at «tomten er gitt i gave for at den skal brukes til idrettsformål». Det er riktig, men det finnes ingen tinglyst servitutt på dette. Dermed er dette et forhold som ikke begrenser Alfheim Stadion II AS på hvordan vi vil disponere våre eiendommer. Som sagt er det en mindre andel av tomten som nå er solgt, mens den største delen faktisk fortsatt brukes til nettopp idrettsformål – nemlig byens storstue, hvor byens elitelag i fotball spiller. Deler av inntektene fra tomtesalget skal da også gå til å pusse opp stadionet og sørge for et bedre produkt for de som skal komme for å se fotballkamper. En bedre måte å ivareta idrettshensyn kan jeg ikke tenke meg.

Jeg har flere roller i denne sammenhengen. Som styreleder i Alfheim Stadion II AS representerer jeg først og fremst selskapets interesser og lytter til hva eierne bestemmer. Jeg blir da inhabil til å delta i de andre rollene som kommunen har, som reguleringsmyndighet på akkurat dette prosjektet. Når jeg er nå også blir utfordret som kommunepolitiker vedrørende tema som fortetting og skolekretser, er det likevel naturlig å si noe også om det.

Vi som er så heldige å bo i Tromsø, på den lille øya som utgjør byen og hvor over halvparten av byens befolkning bor, må passe på at vi ikke trekker stigen opp etter oss. Tromsø er og skal være en by, et lokomotiv i nord når det gjelder utvikling og arbeidsplasser. Da må vi også legge til rette for at folk skal bo her. Vi må bygge boliger – sånn at Tromsø bygges videre.

Derfor mener jeg det er bra at vi bygger boliger på Alfheim og andre steder i og i tilknytning til sentrum. Det er bra for både kommunen som samfunnsaktør, TIL som bruker og utbygger som eiendomsutvikler. Det er også bra for byen, som får gode boliger i et sentrumsnært område.

For det må understrekes at dette området er svært sentrumsnært. Man vil fra disse boligene bruke under ti minutter på å spasere til Rådhuset. Så nært sentrum i Nord-Norges største by er det direkte unaturlig om vi ikke fortetter. Det er også i strid med hvor vi vil som by, både med tanke på befolkningsøkning og klimavennlig byplanlegging.

Det er ikke vanskelig å forstå at Gove og mange andre ikke ønsker endringer i et nabolag der man har bodd godt, kanskje i mange år, hvor man er vant til sine omgivelser. Mange områder er slik i Tromsø – man nyter godt av småbypreg, og er bare en rask spasertur unna et sentrum med betydelige urbane kvaliteter. At forandring da er smertefullt er ikke overraskende, og kanskje er det derfor mange blir negative når de hører ordet «fortetting». Da er det kanskje greit å minne oss selv og hverandre på hvorfor vi fortetter?

For det første fortetter vi – bygger flere boliger – for at folk skal få en bolig. Vi er avhengige av at det ikke blir for kostbart å bo i Tromsø, slik at vi får sykepleierne, lærerne, rørleggerne og alle andre fremtidige Tromsøværinger til å flytte hit.

For det andre fortetter vi for at byen ikke skal vokse i omfang når den vokser i antall.

Den kompakte byen - timinuttersbyen – det er dit vi vil med Tromsø. At vi også er pålagt å nå dit, av regjeringen, kan godt nevnes. Vi skal bygge tettere rundt samferdselsknutepunkter og sentrum. Da trenger vi å bruke mindre areal på å bygge boliger – det er økonomisk lønnsomt og mer klimavennlig. Folk skal bruke mindre av sin tid på komme seg til jobb, skole, butikk, etc. I løpet av en gå- eller sykkeltur på 10 minutter fra sin bolig skal folk kunne gjøre sine daglige gjøremål. Det er bra – og det er derfor ønskelig med fortetting og god infrastruktur i bydelene.

Å bygge villastrøk er forholdsvis enkelt. Fortetting er mer krevende. Det må gjøres med kvalitet. Grøntområder, kulturminner og folks trivsel kan lide dersom den kompakte byen ikke bygges med kvalitet. Men kvalitet i fortetting betyr ikke nødvendigvis fortsatt villastrøk. Det er en utbredt misforståelse.

Til alle fremtidige naboer til Alfheim – vit at vi har dere i mente når vi bygger flere boliger i deres nabolag. Infrastrukturen skal forbedres, bydelen får kvaliteter som ikke i dag ligger i området, og særpreget som ligger i området, med Alfheim svømmehall og Alfheim stadion som naturlige midtpunkt, bevares. Forandringer blir det – og må det bli – for at Tromsø skal kunne nå våre mål. Kanskje kan forandring også fryde?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse