Annonse
Hva er alternativene for Alfheim? En ny konsert-arena? En ny kunsthall – som erstatning for kunstforeningens vaklevorne bygg? Et diskotek? Nordområdemuseum? Hotell? Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Alfheim svømmehall? Riv skiten!

I 2019 skal det nye badelandet være ferdig. Hva da med Alfheim svømmehall? Skal den konkurrere med et økonomisk marginalt badeland – som begge styres av kommunen?

Ok, overskriften er bevisst ment å provosere.

Alfheim svømmehall - tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig og bygget i 1965 - troner majestetisk på en av Tromsøs beste utsiktstomter. Midt på øya. Midt i et boligstrøk. Med elendige parkeringsforhold. Treningshallen i underetasjen er ikke all verden med vann som renner fra taket, og øvrige treningsrom er heller ikke imponerende. Utvendig ser bygget alt annet enn lekkert ut. Innvendig er det oppgradert noe – men hvor lenge holder det?

I 2019 skal det nye badelandet være ferdig. Hva da med Alfheim svømmehall? Skal den konkurrere med et økonomisk marginalt badeland – som begge styres av kommunen?

Trolig vil det meste av offentlig svømmeundervisning trekke til badelandet. Kanskje vil den aldrende støttegruppen for Alfheim svømmehall fortsatt ha morgensvømmingen og badstu-praten her, men de store massene vil etter all sansynlighet trekke mot det nye og «freshe» badelandet. Hvor lenge vil Alfheim svømmehall da ha økonomi til å holde åpent?

I fjor ble det gjort en jobb for 1,5 millioner kroner for rette på «livsfarlige mangler» ved svømmehallen, og gjøre det mulig med svømmeundervisning. Men behovet er sørgelig mye større. En rapport fra 2013 konkluderte med at svømmehallen har et behov for en total oppgradering for 70-90 millioner kroner. Slike beløp har – forståelig nok – ført til at politikerne er i villrede. Med et nytt badeland til mange hundre millioner kroner – hvor sannsynlig er det at man setter i gang en storstilt oppussing i offentlig regi – med en mager kommuneøkonomi?

Tromsø kommune er ikke flink til å ta vare på sine egne bygg. Alfheim svømmehall – i utgangspunktet en arkitektonisk perle – er et kroneksempel på det. Kanskje er det da best å selge tomta til private aktører – til boligutbyggere – med visse krav.

Kan svømmehallen og tilhørende tomter bli et attraktivt boligprosjekt rettet mot de som sliter med å komme inn i boligmarkedet? Svenske Dagens Industri skrev i helgen om de unge voksne - de som har fast jobb og en brukbar månedlig kontantstrøm - men som tvinges til leiemarkedet på grunn av manglende egenkapital. Samme problem har vi her til lands der de middelaldrende «boligmillionærene» sitter godt i det, mens unge voksne med tilsvarende månedlige inntekter sliter med å komme inn i boligmarkedet. Kan myndighetene endre på finansielle krav og boligkrav i et målrettet prosjekt til denne gruppen? Kan Alfheim være et pilotprosjekt i så måte?

Det finnes sikkert noen klausuler knyttet til Alfheim svømmehall og bruken av tomta. Hvis det ikke lar seg gjøre å rive, selge og bygge boliger på tomta – så bør det uansett tenkes alternativt. Kan en privat stiftelse være en bedre eier? Hva med sparebankens stiftelse – som er søkklastet med penger? Kan den flotte bygningsformen bevares - og svømmehallen bli et luksus-spa med byens beste restaurant og et spektakulært opplevelsessenter for nordlys og midnattssolen?

Med stadig flere og mer kravstore turister er det uansett på tide med flere kvalitetstilbud i ishavsbyen. Her må det nok finregnes og planlegges hva som er mulig å få til – men tenker man riktig stort og dyrt så kan en mulig løsning for åpenbare parkeringsutfordringer være å bore plass til en innvendig heis rett fra parkeringstunnelen.

Eller: Hva med en ny konsert-arena? En ny kunsthall – som erstatning for kunstforeningens vaklevorne bygg? Et diskotek? Nordområdemuseum? Et hotell kan inkludere flere av de overnevnte ideène?

Her bør noen kreative arkitekter – og andre «forståsegpåere» - komme på banen med realistiske alternativer – og som kan lage noe nytt som fortsatt bevarer noe av ånden til arkitekt Hovig.

Og kanskje kan man også finne nytte i noen av arkitekt Hovigs opprinnelige og enda mer storstilte og mer helhetlige planer for tomta – slik noen arkitektstudenter har foreslått.

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse