Annonse

Alfred Eriksen – en rasist?

Begrepene rasist og rasisme var ikke del av det norske språk i Eriksen sin samtid, skriver Kjell B. Mortensen.

I det akademiske miljøet, også ved Universitetet i Oslo, var temaet rasehygiene et område for forskning innenfor det biologiske feltet.

Oppslaget i Nordlys lørdag den 13.2 om Karlsøy presten, Arbeiderpartipolitikeren og Stortingsmannen Alfred Eriksen fikk kanskje flere enn meg til å stoppe opp og undres. Hvilken betydning har utsagnene fra Thunberg, med flere, for å forstå verdien av Eriksen i hans samtid? Det er bare ved å se Eriksen i slik sammenheng det er relevant å bedømme ham som person.  For å kunne ha meninger om ham og hans betydning som samfunnsmenneske for sin samtid.

Begrepene rasist og rasisme var ikke del av det norske språk i Eriksen sin samtid. De kom ikke inn før langt ut på 1900-tallet. Det er derfor ikke relevant å gi Eriksen betegnelsen rasist, mer enn store deler av hans samtidige. Også på Stortinget.

I det akademiske miljøet, også ved Universitetet i Oslo, var temaet rasehygiene et område for forskning innenfor det biologiske feltet. Formålet var å bedre artenes helsetilstand. Det pågikk teoretisk og praktisk analyse rundt arv, og framdyrking av bedre egenskaper, både hos planter og dyr. Dette gjaldt også studier i forhold hos mennesker. Den biologiske forskning i de akademiske miljøene i Europa i siste halvdel av 1800-tallet dreide seg mye om slike studier. På begge sider av år 1900 hadde forskningen innpass også i politiske miljø.

At Universiteter og deres aktiviteter har innvirkning på samfunnet rundt er forståelig. Det gjelder også i vår tid. Vårt Arktiske universitet og dets arbeid rundt klimaendringer og CO2 er ett eksempel. Selv om naturlover sier at det ikke er noen sammenheng, så påvirker utsagn fra akademia oppfatninger i samfunnet rundt. Dette tross at konklusjonen har stor negativ konsekvens for utvikling av fattige samfunn. Disse fratas tilgang av rimelig energi, en forutsetning for økning av velstand i et samfunn.

Eriksen var imidlertid ingen ”enslig svale” innen politikk med i sitt engasjement på feltet. Og ikke alene bare på det vitenskapelige og politiske plan. Hvordan var holdningene på det religiøse plan? Hvordan var holdningene på denne tiden hos presteskap, og misjonærer som dro ut i verden for å omvende hedningene?

Mitt poeng med dette innlegget er å peke på det komplett håpløse i å bedømme menneskers egenskap etter en målestokk som ikke er relevant for den samtid det aktuelle mennesket lever i.

Dette burde kanskje redaksjonen i Nordlys ha forstått?

Kanskje var både mine, Thunbergs, Nielsens, redaktørens, med flere, sine oldefedre rasister dersom deres holdninger til det aktuelle spørsmålet ble målt med dagens målestokk!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse