Annonse
Sjøfolkene fra Enhjørningen og Lamprenen forbereder vinterhavn i Jens Munk´s Bay på vestsiden av Hudson Bay. Tegning av Jens Munk - fra Universitetsbiblioteket i Tromsø. Til høyre den nye boka som omtales av Rune Blix Hagen.

Jens Munk - en av de største i polarhistorien

... tatt i betraktning de ressurser han hadde til rådighet på begynnelsen av 1600-tallet, framstår han allikevel som en av de største personlighetene i norsk og dansknorsk polarhistorie.

Bokomtale:
Irene A. Ellefsen:
Jens Munk. Jakten på Nordvestpassasjen
Humanist forlag 2019, 324 sider

«ALL VERDEN, GOD NATT, OG MIN SJEL I GUDS HÅND»

Den norskfødte danske sjøkapteinen Jens Munk har gitt opp og avslutter sine dagboknotater med å ta farvel med denne verden. I et forsøk på å seile gjennom Nordvestpassasjen har ekspedisjonens to skuter kjørt seg fast i isen og har måttet overvintre i arktisk sprengkulde. Av et mannskap på 64 har de fleste dødd av utmattelse og skjørbuk. Bare tre menn, inkludert Jens Munk, er igjen og klarer på mirakuløst vis å seile den ene skuta tilbake til Norge. Jens Munk dager var ikke talte, og han fortsatte med å legge flere episoder til sitt dramatiske liv i dansknorsk tjeneste utover 1600-tallet.

For de av oss som kjenner litt til Jens Munk er det en stor fornøyelse å kunne konstatere at norske lesere omsider har fått en biografi om mannen og hans mange gjøremål. Og for de som aldri har hørt om Jens Munk har de fått en utmerket anledning til å bli kjent med en av de glemte, store polfarere i vår historie.

Jens Munks liv varer i om lag 50 år, fra siste del av 1500-tallet til han dør sommeren 1628. På oppdrag av den sittende dansknorske kongen Christian IV (konge mellom 1596 og 1648) forsøker han å finne både Nordøst- og Nordvestpassasjen. Dessuten er han en svært viktig aktør i dansknorsk nordområdediplomati på begynnelsen av 1600-tallet. Hans virke faller sammen med dansknorsk storhetstid, særlig når det gjelder sjøfart og ekspansjon både på hav og land. Grensene til sjøs og mellom statene er svært omstridt, ikke minst i forhold til Russland og Sverige. Som sjøkaptein og til tider admiral innen den dansknorske marinen framstår Jens Munk som en av kongens viktigste medhjelpere. Som nordområdeekspert er Munk mannen som forhandler med russere og svensker om grensene på Nordkalotten. Med regimets orlogsfartøy jager han Europas mest beryktede sjørøvere bokstavelig talt over hele nordsjøområdet, i tillegg til sine mange gjøremål i arktiske farvann. Forsøkene på å seile gjennom passasjene i nordvest og nordøst er mislykket. Men, tatt i betraktning de ressurser han hadde til rådighet på begynnelsen av 1600-tallet, framstår han allikevel som en av de største personlighetene i norsk og dansknorsk polarhistorie. I ettertiden, særlig i Norge, har hans navn måtte vike til fordel for de mer nasjonalbyggende prosjektene til Nansen, Amundsen og deres polarekspedisjonsmiljø på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet.

Det er kulturviter ved Østfoldmuseene – Fredrikstad, Irene A. Ellefsen, som på en beundringsverdig måte har påtatt seg oppgaven med å skrive den første norske biografien om Jens Munk. Hun har gått grundig til verks, her er det virkelig snakk om solid research. Historisk kunnskap har hun skaffet seg gjennom møysommelig kildearbeid ved sentrale arkivinstitusjoner, inkludert både Det Kongelige Bibliotek og Rigsarkivet i Danmark, samt hentet utfyllende momenter fra samtidsberetninger, tidligere danske framstillinger, bibliotek og andre kulturinstitusjoner. De 25 siste sidene i boka er fylt med noter, henvisninger og redegjørelse for kilder og litteratur.   

Hennes biografi er kronologisk oppbygd. Vi følger Jens Munk fra hans første år i Agder og Fredrikstad, via reiser til Portugal og Brasil, og som sjøkaptein i marinen utover 1600-tallet. Tittelen på boka henspiller på det kongelige oppdraget Munk fikk i 1619. Kong Christian IV ønsket å utvide sitt innflytelsesområde over det nordlige gjennom å finne en raskere sjøvei gjennom nordvest til de lukrative markedene i Cathay (nordlige Kina). Polartoktet ble høydramatisk og totalt mislykket. Med utgangspunkt i Munks egne notater rekonstruerer Ellefsen reisen og ikke minst ekspedisjonens overvintringen i Hudson Bay, der Munk selv er en av de få som overlevere og på nærmest uforståelig vis klarer å ta seg tilbake, først til Sunnfjord og Bergen og deretter til København. Denne delen, som må kunne sies å være den mest sentrale delen av boka, utgjør om lag 50 sider. På imponerende vis har forfatteren klart å sette sammen en oversikt over nesten samtlige sjøfolk som omkom i forbindelse med overvintringen i isødet (s.294-297).

Neste like dramatisk er Jens Munks medvirkning til nedkjempelse av sjørøvere som lenge hadde tatt seg til rette i nordområdene med plyndring av både skip og små kystsamfunn. Det er sikkert ikke mange som kjenner til at ett av de største sjørøverslagene i Europa sto like utenfor kysten av Kolahalvøya rundt Sankthans tider i 1615. To sentrale skip fra den dansknorske marinen klarte å nedkjempe «Nordsjøens skrekk» Jan Mendoza og hans mange pirater. Mange av sjørøverne ble drept under slaget, mens 55 av dem «ble bundet fast to og to med ryggen mot hverandre og kastet over bord» (s. 145). Mendoza og noen andre av lederne ble tatt med til København og hengt der. Jens Munk er blant ekspedisjonens leder og bidrar sterkt med farefulle forhandlinger med Mendoza selv.   

Irene A. Ellefsen skriver engasjert og velformulende. Boka er lett å lese og til tider såpass spennende at den er vanskelig å legge fra seg. For en historiker er hennes små skjønnlitterære skildringer noe fremmed, men mening med slike sidesprang er sikkert å bryte opp den kildenære framstillingen. Forfatteren skal ha honnør for å ha satt biografien inn i sin historiske samtid. Boka inneholder opplysende underkapitler om eksempelvis slavehandel, Christian IV og hans regjeringstid som dansknorsk konge, den dansknorske orlogsflåten, utforskning av nordområdene, 1600-tallets København, datidens navigasjonskunst og en rekke andre historisk relevante tilknytningspunkter. Leseopplevelsen styrkes dessuten av illustrasjoner, portretter og kart som er plasser midt i boka.

Boka anbefales ikke bare for folk som er interessert i nordområde- og polarlitteratur, men for alle som liker å lese god sakprosa. Framstillingen, og særlig den delen som omhandler overvintringen i 1619-1620, er for øvrig aktuell i forbindelse med Hålogaland Teaters oppsetting av «Tidens Korthet» av Lars Saabye Christensen i februar 2020. Teaterstykket er en monolog framført av skuespiller Trond Peter Stamsø Munch med hans mange lydkulisser. Etter en rekke forestillinger i Tromsø legger Hålogaland Teater ut på turne med stykket. Den beste forberedelsen til en slik teateropplevelse må være Munk-biografien til Irene A. Ellefsen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse