Annonse
I Multiconsults konsekvensanalyse blir det stilt et stort spørsmål ved om det i det hele tatt er økonomi til å drifte det planlagte Davvi vindkraftverket. Dette bør få alle alarmer til å ringe og lyse rødt – spesielt for de som løper etter Harald Dirdals (bildet) «tomme pengesekk» med dollartegn i øynene og tror at alt kan kjøpes og selges, skriver artikkelforfatterne.

Alle alarmer bør ringe!

Dirdal er øyensynlig av den oppfatning at det er uproblematisk å pløye seg tvers gjennom et av Europas siste villmarksområder for å få etablert sitt enorme vindkraftverk. 

Viser til Harald Dirdals tilsvar til professor Øyvind Ravna sin kronikk: «Rásttigáisá – et industriområde?»

Dirdal kritiserer i sitt innlegg professor Øyvind Ravna for manglende geografiske kunnskaper og han oppfordrer Ravna til å lese konsekvensanalysen av vindkraftanlegget. Hadde Dirdal gjort det samme, ville han sett hvilke betegnelser som brukes. Når Multiconsult tar for seg de store og omfattende naturinngrepene som skal gjøres i prosjektet, så er konklusjonen:

Sitat: «Samlet sett vurderes dette til å ha stor til meget stor negativ konsekvens (—/—) for landskapet i delområdet Rásttigáisá / Laksefjordvidda.» Sitat slutt.

For å understreke sine manglende geografiske kunnskaper hevder Dirdal at Vuonjalrašša ligger i Tana kommune.  Vuonjalrašša ligger i Lebesby kommune.

Dirdal raljerer med Ravna som han mener skyter på naboens skyteskive. Dirdal står til sammenligning midt ute på en vidde han tydeligvis ikke aner hvor er og skyter villt rundt seg, i håp om å treffe en blink han ikke ser.

Dirdal konkluderer med at Ravnas innlegg bare inneholder usakligheter. Det er vanskelig å vite hva han sikter til, for en vanlig lesende person er Ravnas innlegg både saklig, greit, forståelig og stiller viktige spørsmål.

Dirdal vil gjerne ha referanser å ta utgangspunkt i. Han hevder at Adamselv kraftanlegg berører 600 km2. Tar man litt i, berører det ca 40 km2. Hvor berørt de andre km2 av denne utbyggingen er, kan bare Dirdal svare på. Fakta er at Adamselv bare er halvparten av Davvin sitt 78 km2 -store industriområde.

Davvin sitt industriområde vil inneholde opptil 267 vindmøller av uant størrelse. Det skal etableres tilkomstveier, veier til trafostasjoner og internveier mellom møllene. Her snakker vi fort om 200 km vei med en bredde på mellom 5 og 6 meter på toppdekket. Hva bredden på veifoten er i skjæringer og gjennom kupert landskap, kan man jo bare spekulere i.

Det blir 267 oppstillingsplasser, hver av dem på størrelse med en fotballbane. Det vil bli bygget trafostasjoner, verksted, lager, servicebygg og innkvartering for de som skal drifte anlegget. Det skal brukes ti-tusener av kubikk betong og tusener av tonn med jern for å forankre disse enorme installasjonene. Det vil bli etablert masseuttak, og det vil sprenges, graves og bores i et omfang som vi ikke har sett maken til i Norsk natur noen gang. Dette er irreversible inngrep.

Dirdals beregninger på årlig produksjon fra vindkraftverket beror kun på gjetninger og synsinger, all den tid det ikke er gjort noen vindmålinger i området.

Industriområdet er riktignok 78 km2. Disse 78 km2 ligger i Norges nest største område som er kategorisert som villmark. Dette vil redusere området med 375 km2, da slike inngrep har en randsone på 5 km før naturen igjen kan defineres som villmark. Dette vil medføre en stor reduksjon av de 11% av det som er igjen av det vi kategoriserer som villmarks-arealer i Norge.

NVE oppgir at synligheten skal vurderes innenfor en 30 km avstandssone. Det vil være godt synlig innenfor et område som utgjør ca 4000 km2. Det vil totalt dominere landskapsbildet på Børselvfjellet, Gaisene og ikke minst Laksefjordvidda – Norges kanskje mest kjente fiske- og frilufts-eldorado.

Når Dirdal da snakker om referanser å ta utgangspunkt i, vil Adamselvutbyggingen bli en parentes sammenlignet med Davvin vindkraftverk. En videre diskusjon om berørt natur og areal er knapt verdt å fortsette.

Fjellområdene hvor vindkraftverket skal etableres, ligger på mellom 600 og 800 meters høyde, på 70 grader nord - en høyarktisk klimasone. Det sier seg selv av møllene vil få «juling». For eksempel på vinterstid vil snø og is som blir revet løs av vinden, ha en konsistens som fører til at vindturbinene vil bli utsatt for samme virkning som om de skulle blitt sandblåst. Konsekvensen vil være stor avskalling på rotorbladene. Glassfiberstøv, mikroplast og giftige kjemikalier vil bli spredd utover enorme områder og tatt opp i økosystemet: Vann, fisk, fugler, dyr og selvsagt i reinbeitene.

Gjennom sitt tilsvar til Ravna ønsker Dirdal drøfte om Finnmark og Norge trenger kraften fra vindkraftverket. Det korte svaret er: Nei, all den tid denne kraften skal eksporteres rett ut av landet, subsidiert av vannkraft. (Med mindre vi nå blir fortalt et nytt eventyr om denne kraftens bruk).

Norge har i dag overproduksjon av ren fornybar vannkraft. Med opprustning av dagens vannkraftverk vil produksjonen kunne økes med 10 – 15 %, noe som ville gjort vindkraftutbygging i Norge unødvendig.

Resten av Dirdals usakligheter i artikkelen er ikke så mye å kommentere.

Dirdal er øyensynlig av den oppfatning at det er uproblematisk å pløye seg tvers gjennom et av Europas siste villmarksområder for å få etablert sitt enorme vindkraftverk.  Det som er adskillig mer betenkelig er at de folkevalgte i Lebesby og deler av Tana kommunestyre er av samme oppfatning. I Multiconsults konsekvensanalyse blir det stilt et stort spørsmål om det i det hele tatt er økonomi til å drifte vindkraftverket. Dette bør få alle alarmer til å ringe og lyse rødt – spesielt for de som løper etter Dirdals «tomme pengesekk» med dollartegn i øynene og tror at alt kan kjøpes og selges.

Dag Hegge og Kari Løvøy, Kunes

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse