Annonse
Sametingsrådets syn er at vi helst hadde sett at kriteriene for fullverdig medlemsskap i SGS ville være åpne for alle samiske forfattere, uansett litterært språk og morsmål. Likevel erkjenner vi at SGS, som alle andre foreninger, har en selvstendig rett til å vedta egne faglige kriterier for medlemsskap, skriver Henrik Olsen. Foto: Sametinget / Kenneth Hætta

Alle er samer gode nok

Det siste året har det vært en pågående debatt om definisjon av samiskhet i kjølevannet av endringer i kriterier for medlemsopptak i Sámi Girječálliid Searvvi/Samisk forfatterforening (SGS). Debatten har også involvert Sametinget, da vi blant annet gir økonomisk støtte til de samiske kunstnerorganisasjonene, inklusiv SGS. I leserinnlegg i Nordnorsk debatt 24. juni kommer Vibeke Larsen (Šiella) og Toril Bakke Kåven (Nordkalottfolket) med en del påstander som jeg vil tilbakevise.

Det er ikke riktig at Sametingsrådet har vært taus i debatten om kriterier for medlemskap i SGS, som i korthet går ut på at du må ha publisert samisk litterær tekst for å kunne bli tatt opp som medlem. Derimot har vi besvart alle henvendelser fra media i denne saken, vi har besvart skriftlige henvendelser fra medlemmer i SGS om saken og vi har deltatt på SGSs jubileumsfeiring der vi har tilkjennegitt vårt syn på saken. Min hilsningstale til forfatterforeningen er for øvrig publisert på våre nettsider.

Sametingsrådets syn er at vi helst hadde sett at kriteriene for fullverdig medlemsskap i SGS ville være åpne for alle samiske forfattere, uansett litterært språk og morsmål. Det er historiske årsaker til at flere generasjoner samer i mange områder ikke behersker samisk og det burde man ta hensyn til slik at ikke noen risikerer å føle seg ekskludert. Likevel erkjenner vi at SGS, som alle andre foreninger, har en selvstendig rett til å vedta egne faglige kriterier for medlemsskap. Det tar vi også til etterretning.

Larsen og Kåven angriper Sametinget for å sette høye språkkrav ovenfor politikere, byråkrater og lokalsamfunn uten å gjøre tiltak for at folk kan lærer samisk språk. De unnlater å ta med i sitt innlegg at vi har et økende antall språksentre over hele landet som arrangerer hyppige språkkurs, at stadig flere kommuner kommer inn under forvaltningsområdet for samisk språklov og rettighetene dette medfører for barn, unge og voksne og at Sametinget med Giellalokten/Språkløftet ruller ut en plan for et samisk språkløft i hele det samiske samfunnet. Det er opportunistisk og direkte feil å hevde at Sametinget bare stiller krav uten å bidra med tiltak for at flere skal kunne lære seg samisk.

Larsen og Kåven mener også at Sametinget ikke tar ansvar for at norskspråklige samisk forfattere får utgitt bøker. Det er riktig at vi bare støtter utgivelse av samiskspråklig litteratur. Dette er en ordning og avgrensning som Sametinget har operert med siden vi overtok litteraturstøtteordningen for samiskspråklig litteratur fra Norsk kulturråd i 1993. Potten vi har i dag gjør det mulig å utgi cirka 20-25 titler i året på nord-, lule- og sørsamisk. Til sammeligning kommer det ut over 5000 norskspråklige titler i året. Det er et enormt gap mellom hva samiskspråklige og norskspråklige lesere har av tilgjengelige titler. Vi har imidlertid ved flere anledninger støttet oversetting av norskspråklige samiske forfatteres bøker til samisk, som for eksempel Gerd Mikalsens Farsspråket eller Áhččigiella som boka heter på nordsamisk.

Denne litteraturpolitikken bør ikke være fremmed for verken Larsen eller Kåven, da den har stått fast gjennom alle de ulike sametingsperiodene, også de periodene da Larsen selv har sittet i sametingsrådet med ansvar for kultur, og sågar da hun var president med støtte fra Nordkalottfolket. 

Jeg vil nevne en annen lignende sak som fikk mye medieoppmerksomhet, da den samiske musikkgruppa Biru Baby i 2014 fikk støtte fra NSR og Aili Keskitalo sitt råd til å spille inn CD. Den samme gruppen fikk i 2017 avslag til innspilling av musikkvideo, fordi daværende president Vibeke Larsen med sitt råd mente at musikken deres ikke var samisk nok. Biru Baby endte opp med å få støtte etter en klagebehandling, men da med NSR og Aili Keskitalo tilbake i rådsposisjon.

Kanskje en kuriosa, men like fullt et illustrerende eksempel på at det har noe å si hvem som leder Sametinget, også når det kommer til evnen å inkludere hele det samiske samfunnet. 

Kjære alle samer, dere er gode nok! Husk å melde dere inn i Sametingets valgmanntall.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse