Annonse

Den aller viktigste kampen

Men drømmen brast og den spinkle jenta endte sitt liv i et opprørt Middelhav, skriver Arne-Wilhelm Teodorsen

Ikke vet jeg hvor mye fred eksisterende jagerfly har skapt, men jeg vet at bare i Libya har disse vært med å skape nokså mye av det motsatte.

I am Malala- she was Samia.

Nylig leste jeg boka «Ikke si at du er redd», om den somaliske jenta Samia.  Fra hun var lita bar hun på en drøm om å vinne 200 meteren i friidrett i London-OL 2012.  Husker du Bejing-OL i 2008; kvitt NIKE-pannebånd, dårlige sko og utstyr, beskjedent støtteapparat og et stort smil?

Hun blei desidert sist i sitt heat på 200 meteren. Likevel vant hun publikum på tribunen og på TV-skjermen; hun viste hva det vil si å satse med beskjedne midler, hun viste hva det vil si å bære på en drøm. Hun viste verden hva ekte idrettsglede er.

Men drømmen brast og den spinkle jenta endte sitt liv i et opprørt Middelhav, 2. april 2012, slik som mange andre flyktninger gjør nå. Boka forteller om drømmen, om å realisere den, om krig og konflikt, om undertrykkelse, terror og ekstremisme, om kriminalitet og kynisme, og aller mest om det å være flyktning.  

Men det er også lyse sider; familie og vennskap, kultur, idrett, kjærlighet. Sjøl om boka – akkurat som virkeligheten- har en tragisk utgang, gir den også ei tro på at en gang må og vil djevelskapen ta slutt.

Ei rekke av hendelser i boka beskriver noe av det som jeg tror er nøkkelen i så måte. Uten å røpe handlinga; en som står Samia nær havner i Al Shabaab (somalisk Al Qaida) sjøl om han vet at det er galt. Mens han i samfunnet ellers måtte klare seg sjøl, så blir han hos Al Shabaab godt ivaretatt; han får klær, mat, rutiner i livet. Han får skolegang; han lærer seg å skrive og å lese. Men et av problemene er at han bare får lese det som Al Shabaab vil, og ikke før han konfronterer sin nye lærdom med sitt opprinnelige liv klarer han å bryte ut.

Skal vi få bukt med de store utfordringene i verden er det nødvendig at folk får tilgang til fri informasjon. Det begynner ett sted; det begynner med å kunne lese og skrive. Hvordan kan folk ta til seg informasjon om hva som er rett og hva som er galt, om ernæring og helse, om drikkevatn, mat og medisiner, om samfunn og arbeidsliv, om natur og kultur, om krig og fred, om tanker og tro, om fakta, dersom de er analfabeter?

Dette er slett ikke er en garanti for at folk vil tenke sjøl og på egen hand vil ta de riktige valg i de ulike situasjoner de står ovenfor. Det er ingen garanti. At alle mennesker kan lese og skrive er ikke løsningen, men den viktigste forutsetning for løsningen.

Norske myndigheter er åpenbart klar over dette. På NORAD sine hjemmesider står det bl.a.at regjeringen i 2015 vil bruke 2,4 milliarder av bistandsmidler til utdanning og 100 millioner av dette skal brukes i områder med krise og konflikt. 

Likevel; fredsprisvinneren Malala («I am Malala») stilte spørsmålet hvorfor det ble brukt så mye midler på militært utstyr sjøl om det aldri hadde gitt særlig mye fred. Hvorfor ikke slike midler heller blei brukt til skolegang, bøker, utdannelse for alle verdens barn? Det kunne skape grunnlag for varig fred.

Nåja; det er vel ikke særlig realistisk. Men tenk tanken. I nyhetene nå er det nå fokus på at  Norge investerer i ca 50 jagerfly som hvert antakelig koster ca 850 millioner (?) i innkjøp. I tillegg kommer driftskostnader, operasjonskostnader og personellkostnader. Ikke vet jeg hvor mye fred eksisterende jagerfly har skapt, men jeg vet at bare i Libya har disse vært med å skape nokså mye av det motsatte.

Så tenk om vi -  i tillegg til all nødvendig akutt og humanitær hjelp «både der og her» - kunne ta ut noen få av disse flyene og disponere midlene målrettet til skole og utdanning for barn og ungdom i noen av de landene som nå opplever krise.  Det kunne kanskje hjelpe litt?

Så kunne andre europeiske land følge etter på samme måte. Kanskje vi da kunne være med på å vinne den viktigste freds- og frihetsskapende kampen verden står ovenfor: Kampen mot analfabetismen. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse