Annonse
ANNERLEDES I ANNERLEDESLANDET: Min far, Bjørn, er en av «raringene» som ikke passer inn i den norske A4-modellen for godt, norsk utseende. Kan vi ikke la han og de andre få være annerledes i fred ? Eller aller helst heie på dem?

Allerede i 8-9-årsalderen holdt jeg meg på trygg avstand fra «denne hippien»

Faren min er en av «raringene» i dagens Norge, skriver redaktør Helge Nitteberg.

Fikk jeg det trange, konforme, norske inn med morsmelka?

Dette er faren min.  En av «raringene» i dagens Norge. En «raring» fordi han ikke ser ut som oss andre som er klekket ut av den norske A4-fabrikken. Småbarn kan lett bli forvirret når de ser ham. Er  julenissen her  midt på sommeren?  Og hvorfor har han flette i skjegget?

Verre er det  med oss voksne som møter slike «raringer» med hån, latter, peking og av og til med forargelse. Som barn av denne «raringen» fikk jeg ofte kjenne på det å være annerledes. Allerede i 8-9-årsalderen holdt jeg meg på trygg avstand, minst fem meter, fra «denne hippien» de gangene jeg var tvunget til å være sammen med ham i det offentlige rom. Ingen skulle mistenke at jeg hadde noe med denne særingen å gjøre. Hvor kom skammen og intoleransen min fra? Fikk jeg det trange, komforme, norske inn med morsmelka?

Aller verst var det på hjemplassen Finnsnes og andre småplasser i det vi liker å kalle det åpne, frisindige og gjestmilde Nord-Norge. Voksne pekte, flirte og ristet på hodet da de så denne «hårete skapningen». Enkelte   – spesielt eldre kvinner – kom med indignerte formaninger om at han burde klippe og barbere seg. Nå var og er min far en voksen mann, som står godt imot A4-politiet. Men etter hvert som jeg ble litt eldre, oppdaget jeg at det er flere enn pappa som ikke passer inn i den norske modellen.

Ungdommer på hjemplassen min fikk gjerne økenavn basert på sitt ytre. Ofte basert på fysiske forutsetninger som de ikke kunne gjøre noe med – om de så ville gjøre noe med det. Blant det mest tragiske var de som måtte tåle å få hektet «Neger» foran fornavnet sitt. Helt usjenert og etter hvert ubevisst og normalisert fra oss som brukte slike tilnavn. De kunne ikke klippe og barbere bort hetsen, slik pappa kunne. De hadde ikke nødvendigvis en voksens styrke og innsikt til å stå imot smålighetene, mobbingen, all dritten.

Vi som hadde et fenomenalt stort mellomrom mellom fortennene som største fysiske handicap, kunne prise oss lykkelige og iføre oss Finnsnes-uniformen anno 1994: Blå Adidas-genser, hvit polo under, Levis 501-jeans og hvite Asics joggesko. Når jeg nå har blitt en voksen  straighting, og den verste skammen og redselen for det «rare» har lagt seg, undrer jeg ofte: Er det fortsatt like trangt for dagens unge – eller voksne «raringer», for den saks skyld?

I går ble jeg oppriktig glad da jeg leste Athea Josefine (25) sin historie i Nordlys. En historie om Michael som ble Athea Josefine. Hun viser et beundringsverdig mot, og med sin historie baner hun vei for mange . Vi trenger sånne som henne. Både vi straightinger som trenger å bli mer tolerante, men også de som sitter på gutte- og jenterommene sine og ikke passer helt inn i den norske A4-forma.

Atheas historie viser at denne toleransen langt fra er en selvfølge, selv om jeg tror at en stadig mer globalisert verden sakte, men sikkert bidrar til bedre kår for samer, homofile, tatere, lausunger, tiggere, muslimer, kortvokste og alle andre  som havner utenfor den berømte boksen på grunn av utseende, holdninger eller ideer. De trenger toleranse. Vi trenger alle et tolerant samfunn, selv om vi er aldri så «straighte».

Og ikke minst trenger vi folk som er rare og tenker utenfor boksen. Historien er full av gode eksempler på det som da fremsto som spinnville ideer, men som siden har drevet verden fremover, og som i dag er vedtatte sannheter. Bare husk på «raringen» som påsto at jorda var rund og ikke flat. Med alt vi vet i dag, skal vi ikke heller være generasjonen som heier fram den neste som tenker banebrytende? Og alle andre de andre «raringene»?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse