Omkranset av Istind og Kjervelvdalen tar vi farvel med sola. Bildet er tatt 27. juli 2018 i Indre Troms. Foto: Otto Magnus Evenstad

Alltid freidig når du går…

 

Den 30. oktober satt jeg sammen med min mor og så på bisettelsen av Joachim Rønneberg fra Borgund kirke ved Ålesund. Det var et høytidelig og verdig punktum for det gode menneske han var, og for den klokskap om nåtid og fremtid denne mannen representerte gjennom sin væremåte og sine fortellinger om fortiden.

Hans innsats for enkeltmennesker og for fellesskapet gjennom mange år bør bli stående som et monument i livet for oss alle. På mange turer med vandringer over fjell og vidder ledet han an og viste vei både i krig og fred. Slike mennesker skulle aldri dø. Men nå er altså hans generasjon gått ut av tiden. Tilbake sitter vår generasjon med ansvaret for landets sikkerhet, og det er som hans sønn har sagt ved flere anledninger: Nå er det vi som har vakten, og vi må kjenne vår besøkelsestid i så måte.

Bildet ovenfor ble tatt i Indre Troms nær midnatt den 27. juli i sommer, på en av de varmeste dagene som det noen gang er blitt målt på Bardufoss. Du ser meg, som har stanset opp og tar farvel med sola denne kvelden etter å ha vært på toppen av «Tolvtinden», 1408 moh. Sammen med min eldste sønn fikk jeg her oppleve den vidunderlige roen som slike selvsyn ut over landskapet kan gi.

Jeg tenker at denne sola er Joachim Rønneberg. Nå er den gått ned. Vi som lever i dag, skal sørge for at dette sollyset aldri forsvinner. Vi skal vitne om hans verdier, og minne alle om nødvendigheten av å ofre noe lokalt og nasjonalt for at vi skal få fortsette å leve i frihet i dette vidunderlige og langstrakte landet vårt, som ligger helt i «utkanten av verden». Vi skal sørge for at hans verdier ikke kommer i utkanten, men forblir sentrale i manges liv. Joachim Rønneberg var en ledestjerne for oss alle - barn, unge og gamle. Hans innsats fortjener at vi aldri glemmer, at vi aktivt tar «praten» videre.

Det var derfor rørende å høre alle talene i hans bisettelse, få sunget alle de vakre og kjente salmene som passet så godt for ham, og avslutningen med «Vårsøg» fremført av Henning Sommero. Jeg har hørt at dette diktet, som ble skrevet i april 1945 av Hans Hyldbakk og tonsatt av Sommero, handler om krigens avslutning. Det skulle være en hyllest til freden som dikteren Hyldbakk så komme, men som han den gang ikke våget å uttrykke i direkte tale. I stedet formulerte han det så stemningsfullt og vakkert i diktet som starter med ordene «No skin det sol…». Vi har så uendelig mye å takke Joachim Rønneberg for. Vi skal bidra til at Rønnebergsola aldri går ned! Vi tar på oss ryggsekken, går videre inn i fremtiden og kjemper for alt det vi har kjært…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse