Annonse
BLIR ORDFØRERKANDIDAT: Jens Johan Hjort fotografert under lørdagens nominasjonsmøte i Tromsø Høyre. Foto: Andreas Høyer.

"Alt ligger til rette for tidenes valgkamp i Tromsø"

Etter at Jens Johan Hjort hadde lovet på tro og ære at han er Høyremann, ble han gjeninnsatt på Høyre-tronen i Tromsø.

Jens Johan Hjort har fullført en politisk oppstandelse av de sjeldne.

På nominasjonsmøtet for fire år siden la Hjort kistelokket over Høyres valgkamp i Tromsø. Høyres ledelse i Oslo var i sjokk og kunne ikke tro det. Hjort - Høyres beste kort i Nord-Norge - hadde på mirakuløst vis forært makten til Ap i en av Norges viktigste byer.

De fleste trodde Hjort var politisk død. Men veien til tilgivelse i Høyre er ikke lang. Nå har han bedt partiet om unnskyldning. Og blir tatt inn i varmen igjen. Høyrefolk er sannelig ikke langsinte, en raushet det er fullt mulig å se på som et kvalitetstegn.

Spørsmålet er om langtidshukommelsen ville vært like svekket med noen andre enn en velgermagnet som Hjort.  For når Hjort nå nomineres, er det i håp om at han skal gjenskape magien fra 2011. Om han har den samme tiltrekningskraften som for åtte år siden, vil velgerne gi et svar på om 11 måneder. Hjorts store fordel i 2011 var at han ikke var tilsmusset av politikk og maktkamp. Denne gang er det rivalen Gunnar Wilhelmsen som har den fordelen.

Hjort fikk 15 blanke stemmer på Tromsø Høyres nominasjonsmøte lørdag kveld. Betydningen av dette skal ikke overdrives. Det var en markering fra senior-høyre, borgerskapet og gammel-pengene i Tromsø. Denne fraksjonen i partiet stoler ikke på Hjort. Det handler om samepolitikk, minoriteter og hans liberale ståsted i innvandringspolitikken.

Mer bekymringsfullt for Hjort burde signalene fra en populær Høyre-politiker som Anne Berit Figenschau være. - Jeg har tillit til deg, og jeg stemmer på deg, men da må vi også vite at du har tillit til Høyres program, sa hun fra talerstolen.

Det Hjort må overvinne, er mistanken om at han har savnet ordførerkjedet mer enn Høyres politikk. En ting er å klippe snorer og smile til kamera. Noe helt annet er de mange grå hverdagene der partiorganisasjonen i fellesskap utarbeider Høyres løsninger i Tromsø. Bekymringen er knyttet til om Hjort er en solospiller, eller om han har evnen til å legge en plan for Tromsø sammen med resten av partiet.

Dersom Hjort rister denne mistanken av seg, og mobiliserer et samlet Høyre, vil han bli en formidabel motstander for Ap og Gunnar Wilhelmsen. Hjort er en fremragende politisk kommunikator, en begavet strateg på sosiale medier, samt en dyktig taler og en skarp skribent.

Wilhelmsen skal få noe å bryne seg på. Men det får Hjort også. Og da tenker jeg ikke bare på den rampete bygutten Wilhelmsen, men på Fremskrittspartiet. Frp i Tromsø er noe helt annet enn Frp i andre norske storbyer. I Tromsø er partiet langt mindre pragmatisk. Og nå kjenner populistene lukten av velgere på uforsonlig kamp mot bompengene.

Her tok Hjort et modig valg i sin tale til høyrefolket lørdag. Han sa som sant er, at mens andre nordnorske byer har gjort store fremskritt når det gjelder moderne transportsystemer, har Tromsø havnet i bakevja. Hjort gjorde det klart at han både vil ha en byvekstavtale med Staten, og han garanterer for at han vil ha en innfartsvei gjennom Ramfjord som er billigst og raskest.

Frp og Bjørn Gunnar Jørgensen er hellig overbevist om at Hjort har så lyst til å bli ordfører i Tromsø at han vil forhandle bort bompengene.  Det kan hende Jørgensen gjør opp regning uten vert.

Frp er Jens Johan Hjorts akilleshæl. Nå må han avstemme sin politikk med et Frp som står langt fra ham, ikke bare i verdispørsmål, men også når det gjelder praktiske politiske løsninger som er epokegjørende for Tromsøs framtid.

Det er bare å feste setebeltene. Alt ligger til rette for tidenes valgkamp i Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse