Annonse

Alt med måte?

På lederplass i Nordlys bes de homofile om å ta det med ro. Ikke stille kritiske spørsmål om engasjementet rundt det Nordlys selv kaller en “bagatellmessig sak”. De sier “de homofile i Tromsø” fremstår som intolerante i sitt engasjement i diskusjonen etter at regnbueflagget ved en feil ble heist 17. mai.

At en majoritet irettesetter en minoritet for å ivareta demokratiske rettigheter, som nettopp en debatt som dette er, gir slett ingen god magefølelse.

Flagget ble umiddelbart å bli firt da feilen ble påpekt, men ikke raskt nok til å unngå 2 skriftlige klager og politisk engasjement med krav om offentlig unnskyldning. Da kommunen ikke ville gi dette sa Helga Marie Bjerke (KrF) at “En politisk ledelse som ikke evner å beklage kan vi ikke ha sittende i denne kommunen”. Dette skal altså “de homofile i Tromsø” ikke mene så mye og høyt om.

Vi har hørt det før. “Du kan gjerne være feminist, men må du dytte det i trynet på oss hele tiden?”. “Du har selvsagt rett til å være same, men må du være det så mye?” At en majoritet irettesetter en minoritet for å ivareta demokratiske rettigheter, som nettopp en debatt som dette er, gir slett ingen god magefølelse.

Nordlys hever en moraliserende pekefinger og karakteriserer innspillene som har kommet som uforsonlige. Og vi får klar melding om at vi ikke skal la oss krenke av at andre kritiserer at flagget har blitt hengt opp (igjen, ved en feil). Det er ikke krevende å forsone seg med at det er mange som mener at flaggreglementet skal følges, tvert om er min opplevelse at dette er noe alle er enige om.

Det som utfordret meg var det uforsonlige kravet om en offisiell beklagelse. Det begås feil på arbeidsplasser hver dag. Noen får små konsekvenser, noen store. Er det å misforstå et nytt kommunalt flaggreglement så alvorlig at det krever en offisiell beklagelse? Selvsagt skal vi respektere både flagget, flaggreglementet og nasjonaldagen, ingen er uenige om det. Så hva er da problemet? Det er vanskelig å se engasjementet som noe annet enn en markering mot det regnbueflagget lett asossieres med, Pride. Det ble da også sagt: “man skal ikke bruke 17. mai til å fronte Pride” - og det etter at det var gitt en beklagelse.

Så når Nordlys bruker lederplass på å be oss om å vise måtehold i vårt engasjement må jeg dessverre skuffe, jeg har ikke til hensikt å slutte å ytre meg. Og jeg opplever det direkte provoserende at bibelstudenter, KrF-politikere og andre som mener at ordføreren må be offentlig om unnskyldning løftes frem som eksempel på forbilledlig engasjement, mens min og andres undring over hvorfor blir sett på som bidrag til et trangere ytringsklima.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse